GRIMSTAD (procycling.no): Med litt over 25 kilometer igjen forsvant Trond Håkon Trondsen effektivt ut av seierskampen både på den første etappen og i sammendraget i Tour des Fjords.
Også den avsluttende kilometeren ble dramatisk med en stor velt på oppløpet, hvor både Sondre Holst Enger og Kristoffer Halvorsen gikk ned.
Den var Trondsen langt unna å få oppleve selv. Coop-rytteren trillet først i mål over 14 minutter bak etappevinner Fabio Jakobsen. Da var det en skuffet nordmann som snakket med procycling.no like etter at han krysset målstreken, det på en etappe han hadde store forhåpninger til.
– Det er veldig kjedelig å miste denne etappen. Vi får se om jeg klarer å prestere nå. Du vet ikke helt hvordan en velt slår ut.
24-åringen hadde blodige sår på både kne og albue, i tillegg til å være godt forslått.
– Er det noe som hindrer deg fra å fortsette?
– Vi får se, sier han med et tappert smil.
– Mer vondt etter hvert
Trondsen selv forklarer velten med at han havnet på feil side av rytteren foran.
– Jeg fikk hjulet mitt på feil side av han, og da ble jeg skvist ut på grusen. Når det er grus så forsvinner jo alt. Da gikk jeg ned. Det var veldig kjedelig.
– Med en gang var det ikke så vondt. Da adrenalinet ga seg ble det mer vondt etter hvert, som likevel kjempet seg alene til mål de siste 25 kilometerne.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kjempe i klatretrøya
En som fikk en langt bedre dag var Henrik Evensen. Joker-rytteren rager virkelig over bakken med sine 202 centimetere og er først og fremst kjent som en glimrende rytter på flatene.
Men etter en dag i brudd var det klatretrøya han steg opp på podiet for å hente.
– Det er stas å være i brudd og få oppmerksomhet. Jeg var ganske nervøs for spurtene, men bakkene var ikke så ille at jeg ikke klarte å henge med. Da jeg dro til gikk det ganske greit, sier han.
– Det er mulig å få klatretrøyer i slike ritt, hvor bakkene ikke er så lange. Det er veldig gøy.
Med kun to etapper igjen har han brukbare muligheter til å holde klatretrøya hele veien, og på onsdagens etappe er det nok en gang relativt greie bakker som venter. Er han først over de to kategoriserte stigningene der, skal mye til for å hindre at han vinner klatrekonkurransen.
– Det skal nok holde hardt at jeg har den til slutt, men hvis jeg kommer i et brudd i morgen så holder jeg den.
– Da skal du prøve å komme deg i det bruddet?
– Ja, jeg skal gjøre det. Dum som jeg er, sier han muntert.