Johan Museeuw har vunnet Flandern rundt og Paris-Roubaix tre ganger hver.
Belgieren elsket klassikerne tidlig i april, men han elsker på ingen måte avgjørelsen til Flandern rundt-arrangøren.
De har valgt å flytte starten fra Brugge til Antwerpen.
– Jeg vil ikke ha endringer på monumentene, sier han til hln.be.
– Men når du hører at Antwerpen betaler 400 000 euro (nesten fire millioner norske kroner), så vet du at det bare er kommersielle interesser som spiller inn. Og ja, jeg innser at det er en del av den moderne sykkelsporten, men jeg er fortsatt i sjokk.
Les mer: Ikonisk bakke tilbake i Flandern rundt
Fra vest til øst
Brugges ordfører Renaat Landuyt forteller til nieuwsblad.be at de tar nyheten tungt. Byen skulle gjerne beholdt starten av nasjonens største sykkelritt.
– Jeg er veldig lei meg. I nesten 20 lange år har dette vært en flott helg for Brugge. Men faktum er at det er arrangøren som bestemmer hvor starten går.
Når de nå flytter starten fra Vest-Flandern til Øst-Flandern, betyr det et markant skille. I alle fall for innbyggerne i vest, som mister sin tilhørighet til klassikeren.
Da er det kanskje ikke så rart at den tidligere brosteinskongen fra Varsenare i vest reagerer.
– Sportslig påvirker det ikke i samme grad som endringen om å legge mål til Oudenaarde for fem år siden. De første 100 kilometerne av rittet er fortsatt bare en start, men når det gjelder utseende, er det likevel en stor forskjell, sier Museeuw.
– Brugge, med markedet, Belfort, menneskene og den rike historien, gjorde inntrykk på verdensbasis. Jeg vet at Antwerpen også er en vakker by, og mye større enn Brugge, men det er noe annet. Flanderns sjel er ikke i Antwerpen, men i Brugge og i forlengelsen hele det vestlige Flandern.
ENDRER STARTBY: Starten av Flandern rundt kommer ikke til å gå i Brugge neste år. Her et bilde fra årets start. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
– Går litt tilbake
Joker Byggtorgets belgiske sjef Gino Van Oudenhove reagerer langt mindre enn Museeuw. Kanskje delvis fordi han selv er fra Øst-Flandern.
Uansett ser han ikke på endring av en startby som spesielt unaturlig. Før starten ble flyttet til Brugge i 1998, hadde den i 20 år vært plassert i Saint-Niklaas, cirka 20 kilometer vest for Antwerpen.
– Egentlig går det litt tilbake i gammel retning. Men så lenge Flandern rundt avslutter med runder rundt Oudenaarde, er det ikke slik jeg kjenner det fra oppveksten.
– I Vest-Flandern har folk begynt å identifisere seg med at starten går der. Lokalbefolkningen har vært stolt, og nå mister de det. Det er kanskje første gang i historien at Flandern rundt ikke går i Vest-Flandern, sier Van Oudenhove til procycling.no uten at han enda har sett hele løypen som offentliggjøres senere i år.
– Like dyrt som Tour de France
Hos noen faller det dårlig i smak å endre tradisjonsrike klassikere som De Ronde. Start- og målby burde kun endres hvis absolutt nødvendig, er tankegangen hos de som er aller mest glad i sykkelsportens historie, tradisjon og røtter.
Men faktum er at det i 2016 handler vel så mye om penger som tradisjon, også i sykkelsporten.
– Det er sånn det er blitt. Sykkel er stort og en kommersiell sport. Man må betale regningene sine. Jeg leste at starten på Flandern kostet like mye som å være start- eller målby under Tour de France. For tradisjonens del hadde det vært bra med start og mål på samme plass over mange år. Men folk begynner jo også å bli vant til finalen i Oudenaarde. Det er nok sjåvinisme og liknende som gjør at folk fra Vest-Flandern klager nå.
Det mange sykkelfans kommer til å like, er at rittet returnerer til Muur van Geraardsbergen, den ikoniske bakken som lenge var bildet på Flandern rundt.
ET VAKKERT SYN: Mange liker nok at Muur van Geraardsbergen returnerer til Flandern rundt, selv om den tvilsomt blir veldig avgjørende for utfallet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Delvis uten betydning
Monumentets avgjørelse falt ofte her, på Bosberg eller senere da rittet hadde målgang i Ninove før endringen til Oudenaarde i 2012.
De siste årene har Eneco Tour og andre litt mindre ritt inkludert den steinharde brosteinsbakken opp mot kapellet på toppen, men det har aldri blitt det samme som tiden da spenningen i årets andre monument kulminerte opp muuren.
Van Oudenhove ser ikke for seg at returen til Geraardsbergen blir av det største slaget, men gleder seg likevel.
– Det er nok mange i området som kommer til å se på det som en seier, men det er målplassen som gjelder. Muuren har blitt kjørt i mange ritt uten betydning. Så lenge den ikke kjøres i finalen, har det lite å si. Det blir nesten bare symbolsk, og litt for å holde alle fornøyde. Men det er fint for lokalbefolkningen, de sitter helt sikkert ute og venter.
Når procycling.no snakker med ham, er han på vei til Bodø i forbindelse med NM. Dermed har han ikke total oversikt over alle offentliggjøringene til arrangøren. Når han blir fortalt at passeringen skjer med rundt 100 kilometer igjen, blir han litt mer fornøyd.
– Da åpner den kanskje finalen.
Faktum er dog at Muur-Kappelmuur, som stigningen også kalles, ikke kommer tilbake i rittet med samme status som den pleide å ha.
Runden med Paterberg og Oude Kwaremont kommer fortsatt til å dominere og sannsynligvis avgjøre Flandern rundt.
Men for lokalbefolkningen er det uansett en seier. Det er lite de liker bedre enn å heie sine helter frem mot toppen av Muur van Geraardsbergen.
