(procycling.no): De økonomiske problemene i NCF øker i omfang. Etter at forbundet overførte 4,5 millioner kroner til UCI som en garanti for VM i Bergen, skulle det overføres tilbake til NCF innen tre måneder etter mesterskapet.
UCI har derimot holdt igjen beløpet, da Bergen 2017 AS har fått betalingutsettelse på deler av sin regning.
Dermed mangler forbundet 4,5 millioner kroner ved inngangen til 2018. Dette går utover NCFs likviditet frem til Norges Idretssforbund bidrar med sitt rammetilskudd i starten av februar. Denne informasjonen har sykkelforbundet sendt ut på mail til regionene og klubbene i Norge.
– Forbundsstyret har hele tiden forutsatt at garantibeløpet skulle tilbakeføres innen utgangen av 2017, og har med stor skuffelse mottatt informasjon om at UCI vil avvente tilbakeføring av midlene til saken er behandlet på et styremøte i UCI i februar, sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen i e-posten.
Hansen har tidligere innrømmet overfor NRK at løsningen om å overføre pengene til en lukket konto i Sveits fordi det ville bli for dyrt med en bankgaranti. Det var opprinnelig vedtatt at at NCF skulle sette av fem millioner kroner på en sperret konto, som en sikkerhet for VM i Bergen.
– Vi er uenige
procycling.no tok kontakt med sykkelpresidenten og fikk en prat angående situasjonen etter at garantien ikke er tilbakeført.
– Hva betyr det for norsk sykkelsport dersom pengene ikke tilbakeføres?
– De midlene som er satt over, er penger vi har satt av i flere år, overskudd fra tidligere år. Sånn sett er det ikke penger vi tar av driften nå, men penger vi har satt av tidligere av. Vi skulle selvsagt hatt det, for det gjør jo at likviditeten vår blir strammere enn nødvendig, sier Harald Tiedemann Hansen og fortsetter:
– Vi er uenige med UCI med tanke på at de holder det tilbake. Vi har ikke misligholdt noen betalingsforpliktelser overfor UCI fordi neste forhold ikke er før i februar. Vi kommer til å argumentere for det, og siden vi ikke har misligholdt noen deler av vår avtale, er vi uenige i at de holder pengene tilbake. Dette blir tatt opp på (UCIs) styremøtet i februar.
Sykkelpresidenten tydeliggjør også at de 4,5 millioner kronene fortsatt er i NCFs balanse, men at pengene fysisk står på en konto i Sveits. UCI holder altså igjen disse pengene enn så lenge.
Hva gjelder bankgarantien, står fortsatt Hansen på at det var et riktig valg å overføre pengene til kontoen i Sveits for en UCI-garanti fremfor en bankgaranti.
Det begrunner han med at en bankgaranti ville kostet mer penger, og anslår beløpet til å være rundt 200 000 kroner.
– Det er ingen praktisk forskjell på en bankgaranti og å sette pengene inn på en garantikonto. Dessuten kunne UCI kommet inn og hentet disse midlene hvis det var snakk om en bankgaranti, og beholdt dem. Da måtte banken snudd seg til oss, og så måtte vi ha innløst det likevel. Vi er uenige, og vi skal redegjøre for det.
I utgangspunktet var bankgarantien det rimeligste alternativet, men da den skulle gjelde i omtrent ett og et halvt år, fra juni 2016, ble det dyrere enn forventet. Da begynte diskusjonene med UCI og banken, og etter mye om og om, ble det sent på høsten enighet om at man like godt kunne sette det inn på en garantikonto. Ifølge Hansen var dette vanlig for andre arrangører og lag.
Sykkelpresidenten om rolleblanding: – Mer en fordel enn ulempe
Harald Tiedemann Hansen er i tillegg til å være sykkelpresident i NCF, også styremedlem i UCI. Han var også daglig leder for Bergen 2017, men har trukket seg fra den stillingen i fjor høst.
Han er påpasselig med å poengtere at han representerer NCF og innehar sykkelpresidenthatten i møte med UCI når denne saken diskuteres. Likevel må han tåle å bli kritisert for sine mange roller, blant annet av VGs kommentator. Hansen påpeker likevel at det ikke er problematisk at han skal diskutere for å få tilbakeført penger fra en organisasjon han selv sitter i styret i, snarere tvert i mot.
– Har du forståelse for at noen synes det er problematisk at du diskuterer dette når du også har en rolle i UCI?
– Det må man gjerne mene. Det er sikkert noen som mener det. Men i utgangspunktet er det en fordel – mer en fordel enn en ulempe. Det er fordi man kjenner de folkene man skal diskutere med, hvilke løsninger som kan være akseptable. Det er ikke bare å sette seg ved et bord og kreve ditt og datt, sånn funker det faktisk ikke. Her må man kjenne kabalene, så derfor er det en fordel. Men når saken kommer til behandling, skal ikke jeg sitte der, poengterer Hansen.
I februar holder altså UCI et styremøte hvor saken behandles. Da får også sykkelforbundet rammetilskudd fra idrettsforbundet, men er inntil det i en svekket økonomisk posisjon.
