HVEM VINNER? Her er procycling.nos favoritter til Tour de France 2019. FOTO Getty Images/Tim de Waele

Dette er Tour de France-favorittene

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee
Magnus Drivenes
Tips meg @magnusdrivenes

Publisert 4.07.19 11:50

Del på    

Froome-fravær gir håp om åpen Tour.

(procycling.no): Med den store mesteren Chris Froome og den nederlandske temporaketten Tom Dumoulin ute, og tittelforsvarer Geraint Thomas på startstreken i en eim av uvisshet, ligger mye til rette for en Tour der alt kan skje. En Tour uten stanken av fait accompli før første tråkk.

I lys av Team Ineos’ (tidligere Team Sky) store dominans de siste årene, kan disse usikre premissene rundt kampen om den gule trøyen ikke ansees for å være noe annet enn forfriskende. Med den firdobbelte vinneren hjemme i sofaen, må det være lov å håpe på et åpnere ritt, kanskje et der den gule trøyen skifter eier i den siste uken, noe som ikke har skjedd i Touren siden 2011.

Kampen mellom favorittene vil trolig så smått begynne å ta form allerede på dag to, med den 27.6 km lange lagtempoen i Brussel. På etappe seks vil tingene imidlertid virkelig ta fyr, når feltet skal opp den steile, delvis uasfalterte knekkeren på La Planche des Belles Filles i Vogesene.

I Pyreneene venter en perlerad av 1.kategorier og HC-kategorier – inkludert en målgang på selveste Tourmalet, en humpete 27 km lang individuell tempo i Pau, og den aldri før besøkte fjelltoppen Part d’Albis overfor Foix, hvor rytterne skal gå i mål på etappe 15.

Siste uke består av to fjelltoppavslutninger, en alltid duperende finale i Gap, samt forseringene av de legendariske Alpe-gigantene Col du Galibier og Col du l’Iseran.

Geraint Thomas
& Egan Bernal (Team Ineos)

I sterk kontrakt til de siste års dominans, virker det å være flere spørsmål enn svar ved Team Ineos (tidligere Team Sky) sitt Tour de France-mannskap. Med Froome, den firdobbelte mesteren, ute på ubestemt tid, er det opp til Geraint Thomas og Egan Bernal å innkassere lagets sjuende gule trøye siden 2012.

Thomas var den evige Grand Tour-ulykkesfugl som omsider fikk blomstre for fullt i fjor, da en post Giro-vinnende Froome ikke var på sitt beste. For alltid ut av Froomes Tour-skygge, møter Thomas nå en uvant situasjon med startnummer 1 på ryggen og presset som rittets tittelforsvarer på skuldrene. Hvordan vil ha klare seg uten Froome i fjellene? Som lagets forhåndsnominerte kaptein, har waliseren aldri levert varene i Grand Tours. Etter fjorårets (forlengende?) Tour-feiring har 33-åringen hatt en særdeles anonym vårsesong, med tredjeplassen i Tour de Romandie og DNF’en i Tour de Suisse som ”høydepunkt” i hver sin ende av skalaen.

Hvis Thomas ikke har rukket å komme i Tour-vinnende form/vekt, så kan den colombianske sensasjonen Egan Bernal være en fullkommen plan B. Bernal vant Tour de Suisse da Thomas krasjet ut. 22-åringen vant også Paris-Nice, før han knakk kragebeinet og mistet muligheten til å lede laget i Giro d’Italia. Den ytterst talentfulle Bernal bærer alle solemerker av en fremtidig Grand Tour-vinner. Spørsmålet er bare om Tour de France 2019 kommer for tidlig? Den alltid avslørende og stupbratte finale opp til La Planche des Belles Filles på etappe seks vil trolig gi oss litt innsikt om styrkeforholdet Thomas-Bernal og hvem som bærer kapteinsbindet i Team Ineos videre i Touren.

Thomas og Bernal under Tour de Suisse. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Jakob Fuglsang (Astana)

Bak Team Ineos-duoen Thomas og Bernal, er det særlig et navn som løftes frem blant ekspertene – og ikke uten grunn. For Jakob Fuglsang har hatt en aldeles gnistrende vårsesong. Ikke bare vant dansken Liege-Bastogne-Liege og Ruta del Sol, han havnet også på podiet i Tirreno-Adriatico, Strade Bianche, Fléche Wallonne og Amstel Gold Race. Den imponerende rekken fortsatte, og favorittstempelet hans ble ytterligere sementert, med triumfen i Critérium du Dauphiné – den ultimate king-makeren blant oppkjøringsrittene.

Den 34-år gamle Astana-rytteren har et av de sterkeste mannskapene i ryggen, og ser ut til å ha truffet sitt livs form i en sesong der de antatt sterkeste favorittene (Froome og Dumoulin) mangler. Det høres ut som en potensielt vinnende kombinasjon.

En smilende Jakob Fuglsang under Criterium du Dauphine. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Nairo Quintana (Movistar)

Er tiden i ferd med å renne ut for klatrespesialisten Quintana i Tour de France? Colombianeren har på overbevisende vis vunnet både Giro d’Italia og Vuelta a España tidligere, men prestasjonene i Tour de France har ofte vekslet mellom gnistrende og tafatt. Som Movistar forøvrig, floppet Quintana i fjorårets Tour. Med egenskapene på tempo som sin store akilleshæl, har 29-åringen således aldri helt overbevist som vinnerkandidat i Le Tour.

Men så – med Froome ute av spill, kun 27 kilometer individuell tempo i årets løype (en lettkupert tempoetappe attpåtil) og hele fem fjelltoppavslutninger på menyen, må man bare tenke at det er nå eller aldri for den enigmatiske Movistar-rytteren. Tar man med i beregningen de uunngåelige kapteinsspørsmålene (Mikel Landa og Alejandro Valverde starter også), og Movistars tilsynelatende ukuelige (og uforståelige) forkjærlighet for lagkonkurransen, er det imidlertid mye som tyder på at Quintana har begrensede seierssjanser i år også.

Quintana skriver seg inn før en etappe i Vuelta Catalunya i Spania. FOTO David Ramos/Getty Images

Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida)

En vassekte treukersrytter med instinktene til en klassikerrytter. Italieneren er med god margin den mest meriterte av årets favoritter til å ta den gule trøyen. 34-åringen fra Messina har vunnet fire Grand Tours (senest Giro d’Italia i 2016), han kan vise til åtte podieplasser totalt og har av 21 Grand Tour-starter endt topp ti hele 17 ganger. Nibali er alltid med.

Oppkjøringen er kanskje ikke ideell. Nibali kjørte Giro d’Italia og endte på andreplass etter tre tøffe uker på tvers av støvellandet. Bakteppe er trolig ikke det beste heller, med rapporter om at han har allerede bestemt seg for å forlate Bahrain-Merida til fordel for Trek-Segafredo ved sesongslutt. Med Nibali og hans UCI-poeng på vei ut, kan en spesiell dynamikk internt oppstå og andre alternativ prioriteres.

Selv sier han at etappeseire og en eventuell klatretrøye er realistiske mål for denne Touren, ett år etter at han på dramatisk vis krasjet ut av rittet. Dog utelukker han heller ikke sammendraget, og poengterer at han vil få et svar på hvor godt han har restituert seg etter Giroen etter etappen til La Planche des Belles Filles mot slutten av Tourens første uke.

Nibali på hugget under Tour of the Alps. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Thibaut Pinot (Groupama-FDJ)

Den franske yndlingen Pinot har i år valgt bort sitt elskede Giro d’Italia til fordel for Tour de France. For første gang siden 2016 kommer 29-åringen til Le Tour med overskudd av krefter og uten en opptreden i Corsa Rosa. Det begynner å bli lenge siden Pinot sto på podiet i Paris (2014). Siden den gang har han vunnet på Alpe d’Huez, endt på 16.plass sammenlagt og brutt to ganger. I juni kom han akkurat blant de fem beste i Critérium du Dauphiné, etter en dominerende seier i Tour de l’Ain.

Uavhengig av hvor urealistisk det måtte være, Pinot er i 2019 bookmakernes favoritt til å ende seierstørken for de franske rytterne som ikke har vunnet den gule trøyen siden Bernard Hinault sto på toppen av podiet i 1985.

Pinot jubler for seier i Il Lombardia. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Adam Yates (Michelton-Scott)

Av Yates-tvillingene er det Simon som har de saftigste Grand Tour-merittene. I fjor vant han Vuelta a España og lå lenge an til å gjøre det samme i Giro d’Italia før han gikk på en real smell. Riktignok er det Adam som slo først gjennom i en treukerstour. I 2016 var han bare 21 sekunder unna å kunne stille seg på podiet sammen med Chris Froome og Romain Bardet for den daværende 23-åringen.

Adam Yates har kjempet i toppen i stort sett alle ritt han har kjørt i år. Mest minneverdig er sekundstriden på sisteetappen av Tirreno-Adriatico, der Yates mistet den blå trøya han overtok på andre etappe av rittet med ett fattig sekund til Primoz Roglic. At et godt sammenlagtresultat er prioritert i Tour de France, illustreres godt av at Yates brøt den siste etappen av Criterium du Dauphiné med 50 kilometer igjen, selv om han var nummer to i sammendraget, kun åtte sekunder bak Jakob Fuglsang.

KUNNE IKLE SEG GULT: Adam Yates fikk smaken av gult i Criterium du Dauphiné før han brøt som annenmann i sammendraget på siste etappe. FOTO: Tim de Waele/Getty Images

Steven Kruijswijk (Jumbo-Visma)

Helt siden det hjerteskjærende møtet med snøveggen iført Maglia Rosa ned Dell’Agnello i Giro d’Italia 2016, har man ventet på Steven Kruijswijks revansje i en Grand Tour. Selv om vi nikker anerkjennende til femte- og fjerdeplass i henholdsvis Tour de France og Vuelta a España i fjor, har han ikke klart å gjenskape øyeblikkene fra det rosa eventyret i mai for tre år siden.

Nederlenderen har et solid lag rundt seg, og Jumbo-Visma er spesielt godt skodd for de flatere etappene. Det blir imidlertid viktig for 32-åringen at George Bennett og Laurens De Plus henger med lenge i fjellene. I fjor fikk vi se et solobrudd i kamikazestil på den beintøffe Alpe d’Huez-etappen, men i år har ikke Kruijswijk en Primoz Roglic å spille på.

UTFORDRER: Steven Kruijswijk kommer til Tour de France med ambisjoner om podiet. Foto: Tim De Waele

Richie Porte (Trek-Segafredo)

Ulykkesfuglen over alle ulykkesfugler. Lenge har man ventet på at Richie Porte skal ta steget i en Grand Tour, men det har dessverre latt vente på seg lenge. Diverse velt har satt effektive stoppere for australieren. Hittil i årets sesong er det lite som gjør 34-åringen til en seriøs utfordrer. Riktignok vant han på sedvanlig vis etappen til Willunga Hill i Santos Tour Down Under, men siden har det ikke vært mye saft i veteranen.

Dersom Porte finner tilbake til det nivået vi vet han er god for, blir Trek-Segafredo-rytteren en seriøs utfordrer. Det taler dog ikke til Portes fordel at den første uken ser ut til å bli mer hektisk enn vanlig med flere uforutsigbare finaler. Det er en forutsetning at Porte holder seg unna uhell, og historien viser at det er lite sannsynlig.

MÅTTE BRYTE: I fjor ble det exit for Richie Porte på brosteinsetappen til Roubaix. Foto: Tim de Waele/Getty Images

Outsidere

EF Education First stiller med et meget godt lag, med Rigoberto Uran som sitt beste kort. Det er ikke mer enn to år siden Uran ble nummer to i Tour de France, men har ikke mye å vise til på de fire rittene han har kjørt hittil i år. Han har med seg Tejay Van Garderen og Michael Woods som begge kan bli viktige for colombianeren, samt få til noe på egenhånd på enkeltetapper.

Dan Martin (UAE Team Emirates) er fort en rytter som kommer til å sette farge på fjelletappene. Den alltid angrepsvillige iren har en tendens til å havne bakpå i sammendraget i den første uka, for deretter kjøre offensivt. I 2017 var han fort en av rittets aller sterkeste klatrere, men ble kraftig hindret etter velten som sendte Richie Porte på sykehus på den dramatiske niendeetappen det året.

Bora-hansgrohe er et lag som har hatt en strålende vårsesong. Både Emanuel Buchmann og Patrick Konrad har tatt steg denne sesongen og kommer inn i Touren med lite press. Wilco Keldermann (Sunweb) får plutselig litt mer ansvar på sine skuldre etter Tom Dumoulins frafall og har potensialet til å kjempe om en topplassering dersom alt klaffer. Enric Mas (Deceuninck-QuickStep) var meget god under fjorårets Vuelta a España, men har ikke overbevist særlig på vårparten i år.

procycling.nos favorittvurdering:

*****
**** Egan Bernal, Geraint Thomas
*** Jakob Fuglsang, Thibaut Pinot
** Romain Bardet, Adam Yates, Nairo Quintana, Steven Kruijswijk
* Vincenzo Nibali, Richie Porte, Rigoberto Uran, Dan Martin, Enric Mas, Mikel Landa

Tagget med: , , , , , ,

Les også disse