(procycling.no): Den 220 kilometer lange etappen i Tour des Fjords ble en real manndomsprøve. Ikke bare skulle rytterne over fjell som Røldalsfjellet, men været var av det ufyselige slaget.
Etter et realt kjør på hele etappen, var det til slutt seks mann som kjempet om seieren, inkludert Alexander Kristoff (Katusha).
Kristoff var ikke uventet den suverent beste i spurten, og knuste de fem andre i frontgruppen. Bak ham fulgte Nick van der Lijke (Roompot) og Jonas Koch (Active Jet-Verva).
– Jeg hadde ikke troen, men jeg måtte prøve, fortalte Kristoff til TV2 etter målgang om angrepet med over en mil igjen å sykle.
Kristoff måtte avgjøre på egenhånd
Det var nemlig en meget god tremannsgruppe som så ut til å skulle kjempe om etappeseieren. BMC-rytterne Michael Schär og Damiano Caruso kjørte sammen med Tour of Norway-vinner Pieter Weening (Roompot). Disse tre hadde angrepet opp Røldalsfjellet, og kjørte seg opp til bruddet foran, og deretter i fra.
Hjelperytterne bak i feltet var tappet for krefter, og det var særs tungt å ta inn på de tre. Dermed måtte Alexander Kristoff ta saken i egne hender, og med omtrent milen igjen å sykle, angrep Storhaugsekspressen fra feltet. Da var avstanden over ett og et halvt minutt.
Det var bare van der Lijke og Koch som maktet å følge, og med hjelp av Verva-rytteren Koch, kom Kristoff til slutt opp til trioen. Her var det liten tvil om hvem som var den beste. Alexander Kristoff nøytraliserte det som var, og til tross for at han måtte åpne spurten fra front, var ingen i nærheten av å slå nordmannen, som med det tok sin andre seier på rad i Tour des Fjords.
Misfornøyd Weening
Pieter Weening så ut til å sitte i en god posisjon, men samarbeidet med BMC-rytterne Schär og Caruso fungerte ikke optimalt. Da de begynte å lure på hverandre i front, tok det ikke lang tid før trioen med Alexander Kristoff var oppe. Etter etappen var Tour of Norway-vinneren lite fornøyd med hvordan de tre hadde løst oppgaven.
– BMC-rytterne spilte et lite spill på de siste 20 kilometerne. Det var veldig dumt. Hvis de bare hadde fortsatt å kjøre, så kunne vi kjørt en spurt med oss tre, men nå kom de andre rytterne opp. Til syvende og sist endte vi alle opp med ingenting, forklarte en oppgitt Weening til TV2 etter etappen.
– Når en rytter sitter på hjul og sier han er helt tom, for så å angripe fem kilometere senere… Da er samarbeidet ødelagt.
Røinås topp ti
Hovedfeltet kom inn 46 sekunder bak de seks i tet. Dermed ble dagens etappe også svært avgjørende for sammendraget, hvor Kristoff nå leder.
I feltet var det Cees Bol (Rabobank Development Team) som var raskest, og ble nummer syv. Fridtjof Røinås (Sparebanken Sør) var tredje best i spurten, og sikret seg dermed en niendeplass.
Slik gikk det til:
Tidlig på etappen gikk det en stor 19-mannsgruppe, med blant andre Pieter Weening. Tre norske ryttere var representert, med Fridtjof Røinås (Sparebanken Sør), Reidar Borgersen (Joker-Byggtorget) og Rasmus Tiller (Ringeriks-Kraft). Katusha hadde én rytter med i bruddet, men Aleksander Porsev var ingen fare i sammendraget. Dermed var det press på Katusha for å hente bruddet, og de sendte opp fire ryttere til fronten av feltet.
Like før rytterne kom til Odda, ble gruppen hentet. Da gikk det en syvmannsgruppe, som inneholdt disse rytterne: Frederic Brun (Fortuneo), Sjoerd Van Ginneken (Roompot), Jef Van Meirhaeghe (Topsport Vlaanderen), Nikolai Tefre Lunder (Bliz-Merida), Andreas Stokbro (Riwal Platform), Audun Brekke Fløtten (Ringeriks-Kraft) og Alex Rasmussen (ColoQuick Cult).
Hagen hentet klatrepoeng
På vei opp Røldalsfjellet angrep det en kvintett, som støtet fra feltet. Damiano Caruso (BMC), Michael Schär (BMC) Lorenzo Fortunato (Tinkoff), Pieter Weening (Roompot) og Carl Fredrik Hagen (Sparebanken Sør) var de som kom avgårde. Hagen sikret seg flere klatrepoeng underveis, og styrket med det sin posisjon som leder av klatretrøyen.
De kom opp til bruddet, og etter hvert ble det dannet en kvartett. Her satt Weening og Van Ginneken fra Roompot, og BMC-rytterne Schär og Caruso.
Kjøresterk trio så ut til å klare det
Van Ginneken måtte slippe, og dermed var det tre ryttere foran. Kjøresterke som de er, ble det en svært vanskelig oppgave for lagene bak i feltet.
Dermed måtte tilslutt Kristoff ut på jakt på egenhånd. Han fikk følge av Verva-rytteren Jonas Koch og Weenings lagkamerat, Nick van der Lijke. Van der Lijke gjorde naturligvis ingen jobb i Kristoffs jakt på gruppen foran.
På de siste kilometerne kom Kristoff & Co opp, og han nøytraliserte alle angrep. Nordmannen var først inn i spurten, men det var likevel ingen som var i nærheten av å tukte nordmannen, som vant overlegent.
