John Degenkolb opplevde sin største dag på sykkelsetet da han spurtet forbi Alexander Kristoff på slutten av Milano-Sanremo.
I fjor fikk tyskeren sitt løp ødelagt av en punktering i bunnen av Poggio. I år slo han grusomt tilbake.
– I fjor hadde jeg tårer i øynene etter min mest skuffende dag i sykkelkarrieren. I år hadde jeg tårer i øynene fordi jeg vant, sa Degenkolb på pressekonferansen etter rittet ifølge cyclingnews.com.
Husker ikke avslutningen
På slutten måtte 26-åringen klare seg på egenhånd, men han posisjonerte seg på mesterlig vis før han startet en spurt ingen kunne svare på.
– Jeg husker faktisk ikke de to siste kilometerne av rittet, så jeg må se de om igjen.
Alexander Kristoff måtte starte spurten langt tidligere enn ønsket. Lenge så det likevel ut til at nordmannen skulle vinne, men på de siste meterne ble det litt for tungt for fjorårsvinneren.
Les også: Sanremo-vinner sjokkert over Kristoff-svikt
Dermed klarte ikke nordmannen å leve helt opp til favorittstempelet mange hadde gitt ham. I motsetning til Kristoff, hadde imidlertid Degenkolb fløyet under radaren til de fleste.
Tyskeren kom rett fra et litt skuffende Paris-Nice, men viste allerede i Dubai at han var klar for sesongen.
BEST: John Degenkolb tok karrierens største seier i Milano-Sanremo. Det gjorde opp for fjorårets store nedtur. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Unngikk favorittstempelet
Han visste også godt at ruten fra Milano til Sanremo passet ham som hånd i hanske. Likevel var det få som nevnte Giant-rytteren blant de største favorittene.
– Jeg tror ikke det var en ulempe. Jeg forberedte meg godt i vinter og kom i den formen jeg ønsket. Forrige ukes Paris-Nice var ikke like suksessfull som i fjor, men vi fikk ikke panikk. Alt kan skje i sykkel, og vi var ikke bekymret. Jeg følte meg i god form og fokuserte 100 prosent på Milano-Sanremo.
Les også: Nesten drømmereprise for Kristoff
Degenkolb passet også på å hylle laget, som sørget for å beskytte ham hele rittet slik at han kunne spare på kreftene så lenge som mulig.
Tom Dumoulin hjalp han i posisjon før Poggio. Etter det gjorde tyskeren alt på egenhånd.
Før spurten manøvrerte han seg opp flere posisjoner, før han dro nytte av dragsuget bak Niccolo Bonifazio og Alexander Kristoff og skjøt ut som en rakket. Dermed kunne han juble for sin første seier i et monument.
– Jeg er en rytter med en stor maskin, som klarer å overleve klassikere. Hvis det er en spurt på slutten, slik som i fjorårets Paris-Roubaix eller som i dag, har jeg en god sjanse til å slå de andre. Jeg liker det når alle har vondt.