VILL JUBEL: Boasson Hagan i ekstase etter seier på 19. etappe i Tour de France. EPA/YOAN VALAT

VILL JUBEL: Boasson Hagan i ekstase etter seier på 19. etappe i Tour de France. EPA/YOAN VALAT

Sykkelsesongen 2017: Årets norske øyeblikk

Procycling
Tips meg

Publisert 26.12.17 12:20

Del på    

De mest minneverdige prestasjonene i 2017-sesongen.

(procycling.no): VM-medaljer, etappeseire i Tour de France, transatlantiske klatreprestasjoner og en ungjentes gjennombrudd på den internasjonale scene. Vi har sett nærmere på årets norske prestasjoner på landveien.

STERK: Stake Laengen imponerte i USA. Her i aksjon under sitt første Tour de France. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Vegard Stake Laengen – Tour of California

Av Simon Nessler

Tre norske ryttere var på startstreken i årets Tour of California. Med Alexander Kristoff blant dem, var ikke overraskende de største forventningene knyttet til ham, med Truls Korsæth og Vegard Stake Laengen som to mer åpne kort.

En dårlig akklimatisert Kristoff kom seg aldri opp på toppnivået, og da var det Stake Laengen som ble det store norske høydepunktet i rittet. Allerede på den første kuperte etappen kom han inn med den første store gruppen. Tolvteplass og 37 sekunder bak Rafal Majka var en god start på rittet for askerbøringen.

Sammendraget skulle for alvor få sette seg skikkelig på den femte etappen, som ble avsluttet opp det etter hvert så beryktede Mount Baldy. 8,2 kilometer à 8,4 prosent på toppen av en kort og intensiv dag i fjellene rundt California er ikke hva som burde passe en – i sykkelsammenheng – fysisk stor syklist som Stake Laengen.

Der holdt han imponerende følge med ryttere som Andrew Talansky, Robert Gesink, Majka og George Bennett opp den bratte fjellsiden. Med fire kilometer igjen måtte han slippe, men han holdt sitt jevne og gode tempo hele veien til toppen. Dermed viste ikke klokka mer enn 56 sekunder bak etappevinner Talansky da han krysset målstreken. Ellevteplass på etappen, og tiendeplass i sammendraget før de siste to etappene. Etter en ny god prestasjon på den påfølgende tempoetappen endte 28-åringen helt oppe på en sjetteplass i sammendraget.

Et gjennombrudd for ham. Han har vist at han klatrer bra tidligere, som da han ble nummer fire i Tour de l’Avenir i 2011 (Esteban Chaves som vinner, Warren Barguil nummer fem, Romain Bardet nummer tolv og Nairo Quintana på 21. plass). Et resultat som brakte ham ut i proffverden og Team Type 1. Tilbake i Joker i 2015 vant han Tour Alsace, foran noen av de største klatretalentene i Sam Oomen (for øvrig nummer ni i årets Tour of California) og Jack Haig. Nok en gang et resultat som var med på å bringe ham ut i proffverden igjen.

Sjetteplassen i Tour of California var første gang han for alvor fikk vist fram klatrebeina sine på WorldTour-nivå.

– Det er det beste jeg har gjort så langt, sa Stake Laengen selv etter rittet.

Så bra var det at jeg vil anse som det beste norske resultatet i et kupert etapperitt på WorldTour-nivå siden Lars Petter Nordhaugs sjetteplass i Vuelta al Pais Vasco (Baskerland rundt) i 2012.

Da er lista lagt for 2018, Vegard!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Peter Sagan for Slovakia og Alexander Kristoff for Norge i duell, som Peter Sagan til slutt vinner under innspurten av fellesstarten for menn under VM i landeveissykling i Bergen søndag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Alexander Kristoff – VM

Av Knut Andreas Lone

De elleve foregående månedene hadde sakene om Doha-konflikten kommet jevnt og trutt, som en stadig påminnelse om hva som gikk galt, for Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff. Førstnevnte hevdet hardnakket at han prøvde å gjøre et opptrekk, mens sistnevnte stod på sitt, og sa han følte «seg litt sånn sveket.» Selv om duoen til slutt la striksøksen død og valgte å fokusere på fremtidige arbeidsoppgaver og suksess, gav det presse og lekfolk et ekstra diskusjonsmoment foran VM på hjemmebane i Bergen.

Mange mente at Doha var Kristoffs største gullsjanse, mens klatringen til Ulriken ville sørge for å sette ham i sjakk matt i Bergen, og at man måtte sette sin lit til Boasson Hagen. Kristoff er imidlertid en ekspert på å motbevise spådommer. Avskrevet, veid og funnet for lett som fersk utenlandsproff i BMC, slo han kraftig tilbake senere ved å vinne to monumenter. Kristoff og Stein Ørn, stefar og trener, finner alltid en vei – sin egen vei.

Opp den såkalte Salmon Hill, skal VM i Bergen avgjøres på den siste runden. Julian Alaphilippe går voldsomt til og Boasson Hagen følger, på en måte som minner litt om slik han gikk etter Philippe Gilbert på Cauberg, under VM i 2012 hvor han tok sølv. Men Dimension Data-rytteren falmer og sakker akterut. I skyggene kjemper Alexander Kristoff innbitt og med hode på skakke. 30-åringen gjør som så mange ganger før, biter seg med, en egenskap han har skapt gjennom sitt ekstreme treningsregime.

Ned forbi Haukeland og Kalfaret samler det seg. I Sandviken går noen angrep, men alt samles, og Kristoff gjør selv noe av jobben. Som en voksende bølge kunne man høre jubelbruset følge rytterne langs Bryggen, forbi Fisketorget og til slutt slynge seg ut på Festplassen. Den enorme folkemassen eksploderte på en måte man knapt kunne drømt om på forhånd i det Alexander Kristoff spurter om seieren mot Peter Sagan. På pressesenteret i Grieghallen er det også høylytt, før det stilner fullstendig i det de to gladiatorene kaster syklene over målstreken. Ingen vet helt hvem som har vunnet, og vi norske journalister vet nesten ikke hva som akkurat har utfoldet seg på skjermene foran oss.

På oppløpet er det Kristoff selv som klinker til og åpner spurten. Han åpner umiddelbart opp en luke som ville holdt til seier i hvilket som helst annet ritt. Men det er ingen som helst rytter han kjemper mot; fenomenet Peter Sagan, verdensmester de to foregående mesterskapene – på jakt etter sin tredje på rad. Slovaken er så vidt foran og klarer den historiske bragden, mens drømmegullet på hjemmebane glipper for nordmannen.

– Det han viser igjen, det er en klasse som er ubeskrivelig. At han klarer… fortalte en nærmest målløs og overveldet landslagssjef Stig Kristiansen om Kristoff, til procycling.no ti minutter etter målgang.

En treffende beskrivelse. «Uavskrivelig» skrev procycling.no-redaktør om den ferske UAE Team Emirates-rytteren, dagen før VM-fellesstarten. I de lange rittene er han alltid der når det skal avgjøres, med sin unike evne til å holde ut lidelsene, og med en spurt som paradoksalt nok blir bedre for hver kilometer som går. Kristoff gav alt, gav det norske publikummet en opplevelse de aldri vil glemme, når han kjempet om gullet i VM i Bergen. En enorm prestasjon. Med sølvet blir han også historisk, som den første med medalje i EM, VM og OL.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Boasson Hagen bruker taktisk teft og rå styrke på å komme seg bort fra resten av bruddet og vinne den 19. etappen av årets Tour de France. © Tim De Waele

Edvald Boasson Hagen – Tour de France

Av Espen J. Lee

Han snakker alltid mest og best med beina, Edvald Boasson Hagen. Som i Tour de France 2011 da han slo kraftig tilbake etter nederlaget for Thor Hushovd i Gap ved å vinne i Pinerolo dagen etter.

Det var «Eddy Boss» på sitt beste; revansjesugen, fokusert og enda mer ordknapp enn vanlig.

– Vi får se, sa Edvald i Embrun – på morgenen av etappe 19 i årets Tour de France.

Det eneste som overgikk den storslagne utsikten over Lac de Serre-Ponçon, Vest-Europas største innsjø, var Boasson Hagens evne til å snakke foran mikrofoner og opptakere uten å si noe som helst substansielt.

Prøve seg i brudd eller gamble på at det samlet seg til en spurt. 30-åringen holdt kortene tett inntil brystet. Dette var tross alt siste sjanse før Paris, etter flere marginale nederlag.

På etappe sju kom teknologi i veien for en god historie. De fleste følte nok at Boasson Hagen og Marcel Kittel burde delt seieren i Nuits-Saint-Georges, selv om tyskeren var en eller to bildepiksler foran.

Både i Pau og Rodez var Boasson Hagen nære igjen. I Romans-sur-Isère var det duket for en ny runde målfoto-drama, denne gang med Michael Matthews (Team Sunweb) dømt foran nordmannen.

Etter en miserabel klassikersesong fryktet nok rudsbygdingen at Fru Fortuna ikke sto på hans side i Tour de France heller.

Men i Salon-de-Provence, bare tre dager etter nok et bittert nederlag, slår altså «Eddy» tilbake emfatisk. Målfotopersonellet fikk en fridag da Dimension-Data-rytteren rev seg løs fra bruddet og krysset målstreken i ensom majestet.

Før dette var han uten lagkamerater i et 30-rytter sterkt brudd som gikk av gårde i bakkene etter starten i Embrun. Boasson Hagen har vist seg overivrig i liknende situasjoner tidligere, som for eksempel finalen av Paris-Roubaix i 2016. Denne gang var det imidlertid nordmannen som ga rivalene en taktisk leksjon.

Grundig forberedt på hvordan finalen så ut, kunne han i en rundkjøring tre kilometer fra mål skaffe seg en luke sammen med Nikias Arndt (Team Sunweb) og avgjøre rittet.

– Jeg var bekymret for at noen skulle angripe på de siste kilometerne, slik jeg til slutt gjorde. Men jeg følte meg ikke så sliten på slutten heller, og brukte ikke så mye energi på å sitte i gruppen. Jeg er glad for at samarbeidet fungerte så bra også. Vi hadde sett video av finalen før etappen, og visste dermed at høyre siden (av rundkjøringen) var kortere og raskere, sa Boasson Hagen etter etappen.

Lyden av et kollektiv lettelsessukk kunne høres ved lagbussen til Dimension Data i målområdet. Etter at Mark Cavendish krasjet ut av rittet allerede på etappe fire, falt spurt- og vinneransvaret i langt større grad på skuldrene til Boasson Hagen, som påtok seg jobben med en salig blanding av beven og fandenivoldskhet.

Det var nordmannens første etappeseier i Tour de France på seks år og en prestasjon som reddet hans sesong.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MESTERSKAPETS ANDRE BRAGD: Susanne Andersen er 19 år, og klinte til med 7.-plass i seniorklassen. Det er en vanvittig god prestasjon. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Susanne Andersen – VM

Av Jarle Fredagsvik

Når jeg ser dette resultatet, tenker jeg: Det skal nesten ikke gå an!

Tøff, modig og uredd. Det er tre karakteristikker som passer Susanne Andersen som smør på hjembakt brød.

Da ryktene gikk om at Bjarne Riis-styrte VelóConsept ønsket å sikre seg 19-åringen, agerte Karl Lima resolutt – selv om det endte med at danskene fikk klørne i både Emilie Moberg og Katrine Aalerud.

– Når vi har med en rytter som Susanne Andersen å gjøre, ville det blitt trangt om plassen uansett, enten før eller siden, begrunnet Lima.

Og vi forstår ham godt.

Det Alexander Kristoff har betydd for sykkelsporten i Stavanger, er det mulig at man får igjen med renter av denne utøveren.

Foran debuten i senior-VM på hjemmebane fortalte hun meg:

– Dersom det går en gruppe på 30 ryttere inn mot mål, har jeg bestemt meg for å sitte med der.

Man kan bli fristet til å himle med øynene av slike utsagn, men med Hitec Products-rytteren vet man aldri.

Det er en ting å dukke opp som troll i eske på oppløpet i den flate Herning-løypa og spurte hjem sølvet i U23-klassen bak suverene Pernille Mathiesen.

7.-plassen i Bergen er helt rå, men det er faktisk veien fram til den plasseringen som er mest imponerende, eller mest skremmende – alt etter hvordan man ser.

Det er mulig jeg slukte et åte da jeg stolte på at Vita Heine og Katrine Aalerud var plan A i en tøff VM-løype. Underveis var det likevel lite som rokket ved den antakelsen.

Da VM-feltet inntok laksebakken på den første av totalt åtte runder, satt Andersen helt først!

Like før passering fire runder klinte hun til i Øvregaten og lå ensom i tet, kontrollert med en luke på rundt 15 sekunder av de mange nederlenderne bak i feltet.

– Jeg skulle bare teste beina, sa 19-åringen etterpå – men innrømmet også at stuntet hadde preg av kamikaze over seg.

Nederlandsk seier var nesten umulig å avverge, og da det endte opp med å samle seg i bakkant av gullvinner Chantal Blaak – levde Andersen opp til løfte hun ga to dager i forveien:

Hun satt med.

Så kan man diskutere i det vide og det brede om hun hadde brukt for mye krefter underveis – men prestasjonen kan ingen ta ifra henne.

For å sette det litt på spissen: Peter Sagan har også hatt for vane å legge igjen litt ekstra krefter her og der i en sykkelløype, og han ser likevel ut til å få en ganske så brukbar karriere.

En liten bredside til oss eksperter og bedreviterne der hjemme til slutt: Å treffe med de taktiske disposisjonene i konkurranse, er mye vanskeligere enn å gjøre det via en TV-skjerm.

Unge Andersen lærte utrolig mye av sykle på den måten i sitt første seniormesterskap på hjemmebane.

Det er da også spesielt herlig med en utøver som etterpå konstaterer:

– Alt jeg gjorde var ikke helt gjennomtenkt, men det er sånn jeg liker å sykle!

Tagget med: , , ,

Les også disse