Sundvolden GP blir Buraas sitt femte ritt på landeveien

SUNDVOLDEN (procycling.no): Sundvolden Grand Prix blir det tredje rittet Sindre Buraas sykler på UCI-nivå. Ingen dårlig prestasjon for en som kun har deltatt i fire sykkelritt på landeveien i sin karriere.

27 år gammel bestemt Sindre Buraas seg for å legge om kursen i idrettskarrieren sin. Den tidligere juniorverdensmesteren i motbakkeløp stanset friidrettskarrieren, og ville satse på sykkelsporten.

Buraas fikk prøve seg hos Lillehammer CK Elite, og ble belønnet med kontrakt.

Deretter gikk det fort i svingene for O2-snapperen. På samling med Lillehammer fikk han prøve seg i et treningsritt på Mallorca, før han fikk en brutal debut i norgescupen i Bergen.

– Det var guffent. Ikke at jeg var redd for regn og glatt føre, men jeg hadde for få klær på meg. Jeg hadde ikke følelse her i en uke etterpå, sier Buraas til procycling.no, og peker på sin høyre underarm.

– Det er fortsatt litt numment her. Folk kjørte med tre lag og jakke, mens jeg syklet bare med en tynn langermet trøye, utdyper Lillehammer-syklisten.

Den tidligere langdistanseløperen har fremdeles mye å lære i sykkelverdenen. Bergensrittet var første gang han startet en sykkeltur, på landeveissykkel, i regnvær.

–Jeg har aldri startet en tur med regn. Jeg har vært en godværssyklist. Har nok vært ganske heldig, og så har jeg jo rulle da.

Sliter med posisjonering i feltet

Da varmen var tilbake i kroppen igjen etter den kjølige opplevelsen i Bergen gikk turen til de danske endagsrittene forrige helg. Mens kulden var utfordringen på det norske vestland, var posisjoneringen den største motstanderen i Danmark.

– Jeg fikk aldri oppleve knuffing og sidevind. Det var mye å bare sitte bak altså, og prøve å holde fast i feltet så lenge som mulig. Det var bare et spørsmål om tid før jeg måtte slippe. Det ble to DNF i Danmark da, konkluderer den relativt ferske syklisten.

– Sidevindskjøring blir nok aldri min sterke side, men at jeg kan lære meg å posisjonere meg litt bedre det håper jeg. Jeg var jo aldri i en god posisjon, ifølge de som kan det. Det var jo ikke en profil som passet meg uansett.

En løype for klatrere

Om endagsrittene i Danmark passet dårlig for Buraas, bør kanskje lørdagens Sundvolden Grand Prix være mer harmonisk med 27-åringens kvaliteter på sykkelen. På samling i Spania med Lillehammer CK imponerte han stort i bakketestene.

– På Mallorca var vi ikke hele laget, men jeg hadde i hvert fall beste tiden opp den ene bakken der. Det var jo morsomt det. En ting er hva du gjør på test og en annen ting er hva du gjør i ritt. Men det viser jo at jeg har det som skal til for å kjøre bakker i hvert fall.

Få norske ritt har flere bakker enn lørdagens endagsritt rundt Tyrifjorden. Da kan kapasiteten til Buraas bli god å ha.

– Det håper jeg å kunne utnytte. Jeg er nok allikevel bedre enn mange av de andre i feltet, men jeg skal slite veldig med å holde følge med de aller beste i en bakke som dette om de setter skikkelig fart. Det skulle helst vært enda lengre om jeg skulle fått utnyttet kapasiteten min helt. Jeg kan absolutt ikke klage nå da. Det er jo et ritt som i utgangspunktet passer meg bra. Om alternativet hadde vært Danmark så hadde jeg heller valgt denne traseen.

Artikkelen fortsetter under bildet!

LANGDISTANSE: Sindre Buraas har mange år bak seg som toppidrettsutøver. Nå har sykkel blitt hans nye idrett. Her avbildet under EM i friidrett i Amsterdam. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Utfordringen ligger før bakken

For Lillehammer-syklisten blir den største vanskeligheten å henge med i teten inn mot bakken. Som uerfaren syklist er feltkjøring en utfordring. Aller helst skulle Buraas ønske det kun var motbakker.

– Hadde det kun vært et bakkeritt på en time oppover. En lang bakketempo hadde vært fint. Men det er jo veien fram til bakken som er seig her.

Den tidligere friidrettsutøveren er vant til å få ut alt han har i konkurranse. Nå har han forstått at det er flere faktorere som spiller inn i sykkelsporten.

– Løping er veldig fair idrett, om man kan kalle det det. Stort sett er det alltid den sterkeste som vinner. Jeg har gått gjennom en hel friidrettskarriere uten å ha vært utsatt for uhell. Du får ut det du er god for i nesten hvert løp. Du kan åpne for hardt eller for rolig, men det er din egen feil. Det går ikke på uflaks. Så det er litt annerledes med sykling. Du kan være så sterk du bare vil, men sitter du i feil posisjon så er det håpløst.