I DAG SMALT BOMBEN om at Sky trekker seg ut som sykkelsponsor i 2020. Team Sky det aller største og mest suksessrike laget innenfor sporten, og fra oppstarten i 2010 er det faktisk bare Ag2r, Astana, Quick-Step, Groupama-FDJ, Katusha og Lotto-Soudal som har holdt det gående lenger med den samme hovedsponsoren på toppen.
Les også: Sky kutter ut sykkelsponsing
Du finner også andre prosjekter som har holdt det gående under andre navn og eierskap. For eksempel Movistar (tidligere Caisse d’Epargne og Banesto) og UAE Team Emirates (tidligere Lampre).
LottoNL-Jumbo er et annet konsept vi kjenner godt til, men laget mistet hovedsponsoren Rabobank i 2012, og har måttet bygge opp noe helt nytt etter at laget hadde utbredte problemer med systematisk doping tidligere.
Historiske korrigeringer som dopingskandaler (for eksempel Festina-skandalen) gjør at endringer tvinger seg på, men om disse stadig flyktende sponsor- og navnekonseptene er til sykkelsportens beste, det stiller jeg meg tvilende til.
La oss ta for oss et av ’lengstlevende konseptene’, nemlig Astana Pro Team. Laget var opprinnelig spansk, før det flagget ut til Kasakhstan via Sveits og Luxembourg.
Ta en titt på denne smørbrødlista:
1989-1998: Once
1999-2000: Once-Deutsche Bank
2001: Once-Eroski-Würth
2002-2003: Once-Eroski
2004: Liberty Seguros
2005-2006: Liberty Seguros-Würth
2006: Astana-Würth
2006-2018: Astana
** Så kan man jo også legge til at Astana også har hatt sine dopingskandaler opp igjennom. For ikke snakke om Once …
Er det slik man skaffer idrettslaget sitt en trofast skare av supportere? Neppe.
TO UTSKJELTE sykkelsjefer de siste åra har vært Oleg Tinkov og Rick Delaney.
Førstnevnte fordi han var en snørrhoven rik russer, som ikke brydde seg katta om utspill som enten kom ut av munnen hans eller ble forfattet av hans kvasse klør via Twitter ble oppfattet støtende av mottakeren.
Explain this one @olegtinkov …. pic.twitter.com/wQOGRnhtsL
— Jonathan Vaughters (@Vaughters) July 30, 2015
@JMBeaushrimp @Vaughters no monkeyobama
— Oleg Tinkov (@olegtinkov) July 30, 2015
Delaney mest fordi han skulle sett opp et slags sykkelsportens svar på Amazon.com – som også sviktet så kapitalt at han pakket ned hele satsingen på kort varsel i forkant av Tour of Britain i år, og deretter ikke behandlet verken støtteapparat eller rytter på en måte man forventer av en rik eier.
Uansett hva man mener om duoen, så har begge kommet med noen interessante betraktninger hva gjelder sykkelsportens framtid. Tinkov er en vellykket businessmann som har slått seg høyt opp på Forbes liste ved å holde på med alt fra husholdningsmaskiner, frossenmat, restauranter, bryggerier og aller mest kjent er han kanskje for Tinkoff Credit Systems. Delaney er en irsk Monaco-basert verdensomspennende importør av alkohol.
Selv om Tinkov er sibirsk mester i sykling, er det framfor alt business- og ikke idrettsgenet som har brakt dem inn i sykkelsporten de siste årene.
Med til torgs har de også klare oppfatninger om hvordan businessmodellen bør se ut for å skape en bærekraftig framtid for profesjonell landeveissykling.
DA DELANEY startet sitt Aqua Blue Sports, og blant annet hentet inn Lars Petter Nordhaug i en kapteinsrolle, fikk jeg en prat med ham på telefon.
Én ting han var brennende opptatt av var merkevarebygging. Ser du på eksempelet mitt med Astana-Würth-Liberty Seguros ovenfor, ser du at det til tider er totalt fraværende innenfor sykkelsporten.
– Den gamle idéen med en sponsorbasert løsning der én hovedaktør står bak satsingen, det tror jeg ikke kommer til å fungere. Hvis du ser på fotballklubber som Manchester United, Barcelona, Real Madrid og Bayern München: Hvor lenge har de eksistert? Mer enn i et århundre. Du kan ikke ha en situasjon der lagene skifter navn hvert andre, tredje år. Det er nonsens. Hvordan kan noen holde med et lag om de skifter navn hele tiden?
(Kommentaren fortsetter under bildet)
RICK BLE IKKE RIK: Derfor pakket han sammen sin importbusiness og flagget ut av sykkelsporten etter nesten to sesonger på landeveien. Foto: Cathal Noonan
Det er jo kanskje litt kuriøst å lese uttalelsene hans nå, etter at hans eget Aqua Blue Sport forsvant som dugg for solen på den internasjonale sykkelhimmelen. Samtidig er poengene hans gode.
Han nevner to konsepter han mener sitter på en spesielt sterk merkevare: BMC Racing og Team Sky.
Kun to år senere vet vi altså at ingen av disse merkevarene eksisterer i samme form under 2020-sesongen.
OLEG TINKOV valgte å smelle døra ettertrykkelig igjen etter seg, da han valgte å kutte ut hans 20 millioner euro-forpliktelse som lagets rike velgjører i 2016.
– Businessmodellen innenfor sykkelsporten er helt feil. Jeg er sikkert på at både BMC og Katusha vil droppe satsingen snart, uttalte i juni det året.
Tinkov, Rihs og Makarov er – unnskyld uttrykket – del av et utdøende rase rike velgjørere i WorldTouren. De lagene som har de mest stabile framtidsutsiktene har sugerør ned i lommene til statskassa (Astana, FDJ, Lotto-Soudal).
Den andre muligheten er å la sykkelmerket pryde satsingen, men det er en vanskelig vei å gå uten rike bakmenn (ref tidligerer BMC Switzerland AG-eier Andy Rihs).
Samtidig viser tall cyclist.co.uk har hentet inn at mange av de vanlige sponsordrevne lagene ikke har andre inntektsbein å stå på. US Postal la i 2002 fram en omsetning på totalt 10,24 millioner dollar der 9,9 av dem – eller nær 98 prosent av inntektene stammet fra hovedsponsoratet.
For Team Sky skal det samme tallet tilbake i 2013 ha vært på 93 prosent, så hvor mye har vi egentlig lært?
Sammenliknet opp mot Premier League, Champions League, Formel 1 eller de mest populære amerikanske lagidrettene, framstår sykkelsporten som amatørenes komikveld.
Mens Sky-konsernet betalte 3,57 milliarder pund for å vise utvalgte Premier League-kamper i perioden fra 2019 til 2022, så fikk Manchester United og Manchester City begge utbetalt 149 millioner pund i TV- og prispenger etter 2017/18-sesongen.
Til sammenlikning kjørte Team Sky inn samlet snaue sju millioner kroner etter å ha eksponert merkevaren sin hver eneste dag over tre uker til et hundretalls navn under tre lange Tour de France-uker. Når man vet at nær 70 prosent av enkelte lags medieeksponering kommer fra det samme rittet, så forstår man raskt hvorfor ASO er så mektige innenfor sporten.
Se hele oversikten over prispengene her!
I SYKKELSPORTEN havner størsteparten av disse pengene i lomma på arrangøren, noe som blant annet forklarer hvordan Tour de France-arrangør ASO ifølge bloggeren The Inner Ring kunne omsette for 220 millioner euro i 2017, og gå med over 45 millioner euro i overskudd.
Det er fansen som finansierer mye av galskapen i andre idretter ved å betale dyrt for TV-abonnementer eller såkalt pay-per-view. Sykling er ikke fotball og er heller ikke like populært på tross av at folk over hele kloden daglig sykler. Samtidig viser det seg at direktesendt idrett er noe som tåler tidens tann godt via TV-mediet, og at kjøpskraften og -viljen er overraskende stor hos sportsinteresserte mennesker.
Tar man i betraktning at sykkellagene ikke har egne stadioner, ikke har for vane å ta betalt for inngangsbilletter og i tillegg ender opp med svarteper i TV-forhandlingene, ja – da framstår det for meg som en svært dårlig idé å skape flyktige sykkelprosjekter, der man også kan skylle inntekter fra salg av supporterutstyr ned i det samme toalettet.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
HUSKER DU GEOX NÅ? Og hva laget Carlos Sastre syklet for i 2011 het tidligere? Footon-Servetto, Scott-American Beef, Saunier Duval … Begynner det å demre nå?
For hvem gidder egentlig å betale for en Once-Astana-trøye når den likevel kommer til å skifte navn åtte ganger i løpet av en periode på 25 år?
Det hadde i hvert fall ikke jeg gjort, med mindre jeg skulle sykle med den.
FØR TINKOV takket for seg, dristet han seg til å tegne opp det han mener er løsningen på problematikken i et intervju med dansk TV.
Russeren i stor grad å skyve styringen av sporten over til rittarrangørene mot at lagene får større andel av den totale kaka. Ikke ulik arbeidet lagorganisasjonen Velon prøver å få til via sitt omreisende Hammer Series-konsept.
** ASO og ett eller annet hedgefond oppretter et nytt selskap. Denne strukturen kjøper opp RCS Sport (Giro d’Italia-arrangøren) og danner en ny toppdivisjon med 12-14 lag, og kvitter seg samtidig med UCI
** ASO signerer gode avtaler med pay-per-view-selskaper og står kun for de største etapperittene og monumentene
** ASO betaler ut penger til de største lagene årlig. Budsjett-tak er et must!
** Hovedfeltene reduseres til maks 150 ryttere. Maks 14 lag (12 fast og 2 etter invitasjon)
** UCI tar vare på juniorene og mindre lag, samt ritt som utvikler ryttere til eliteprosjektene
HER TAR TINKOV litt av det beste fra NHL, NBA, UFC, Champions Leauge og andre prosjekter som har vist seg å være rene melkekuer for de respektive idrettene de tilhører.
Russeren påtar seg heller ikke å komme med «rocket science», men han beviser at det i hvert fall kommer noen gullkorn blant dritten han lirer av seg i løpet av en middels uke på sosiale medier.
Kanskje er det også en lærepenge her? At du ikke nødvendigvis trenger å være enig i alt en person ytrer, men at det også kan være gode grunner for at man havner i angrepsposisjon i kraft av å være en dyktig businessmann (på noen områder?)
Like sikkert er det at sykkelsporten er i ferd med å havne i en lite gunstig posisjon. Man er nødt til å øke inntektene i de respektive konseptene, og bygge en grunnmur som har lengre horisont enn et to-årig sponsorat eller en treårig WorldTour-lisens.
Les også: Visma inn i LottoNL-Jumbo
Jeg spurte også Richard Plugge om dette i går etter at det var klarte at det norske softwareselskapet Visma går inn som navnesponsor i neste års Jumbo-Visma.
– Er ikke de flyktige avtalene og prosjektene et stort problem innenfor sykkelsporten?
– Vel, vi har fremdeles 18 lag neste år som har klart å stable en satsing på beina foran 2019-sesongen. Men ja: Det er vanskelig. Det er mange som har de samme idéene og som møter på de samme utfordringene innimellom. Jeg tror alle jobber hardt for å få sine satsinger på beina hvert år, lød svaret.
Og ja: Tallet på 18 WorldTour-lag har vært en konstant faktor de siste åra, men det bør alarmere også plugge at Makarov har solgt seg ned, Rihs har gått bort og at Tinkov drikker champagne på andre arenaer etter sortiet i sykkelsporten.
Selv om Team Sky skulle gå seirende ut av sponsorjakten fram mot 2020, vil den internasjonale sykkelsporten forbli en ustabil arena i tida som kommer.
Man er nødt til å ta de rette grepene nå. Og det haster!
Så hvorfor ikke starte med en telefon til Oleg Tinkov?
