PODIET: Boone kunne vunnet sin femte Roubaix-tittel. I stedet tok Hayman sin første. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

– Sorry Tom, jeg vant denne

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 11.04.16 07:07

Del på    

Hayman sjokkerte seg selv med seier i Paris-Roubaix.

Matthew Hayman hadde tilbakelagt omtrent 200 kilometer i brudd da han kom inn på velodromen i Roubaix i første gruppe med Tom Boonen (Etixx-QuickStep), Sep Vanmarcke (LottoNL-Jumbo), Ian Stannard (Team Sky) og Edvald Boasson Hagen (Dimension Data). Tilsynelatende så Boonen og Vanmarcke sterkest ut, mens Boasson Hagen og Stannard hadde trettet ut hverandre med angrep og markering.

Men dette skulle bli Haymans store dag. 37-åringen syklet sin 15. deltakelse, og til tross for et nylig armbrudd i Omloop Het Nieuwsblad, var Orica-rytteren friskest i den avgjørende spurten.

– Det var ganske surrealistisk å kjøre på velodromen med Tom. Vi kom rundt hjørnet og jeg var på hjulet hans. Jeg hadde fortsatt følelsen av at alle var ganske slitne. Derfor gikk jeg tidlig. Da jeg så 200 meter skiltet ble jeg litt bekymret. Det er langt med slitne bein. Følelsen min var ganske surrealistisk i finalen. Jeg var merkelig avslappet i alt jeg gjorde, sier Hayman – etter det som ble historiens andre ikke-europeiske seier i Paris-Roubaix.

– Det er bare ikke til å tro. Jeg brakk armen for fem uker siden og gikk glipp av alle ritt. Jeg var bare tilbake i Spania forrige uke. Dette er mitt favorittritt, rittet jeg alltid har drømt om. Jeg våget ikke drømme i dag. Jeg kjørte bare for å nyte det. Jeg sparte beina og holdt meg trygg hele veien. I finalen var det tydelig at de andre også var ganske trøtte. Jeg spilte spillet og var heldig, sier Hayman – etter sin femte seier som proff.

– Legene var ganske sikker på at klassikersesongen var over for min del. Jeg ville komme tilbake og var helt i min egen verden. Jeg brukte mye tid i garasjen på rulla, måned etter måned (over 1000 km). I oktober gjorde jeg mye høydetrening med tanke på klassikerne og tilbrakte mye tid borte fra familien min. Jeg ville ikke at all denne treningen skulle gå til spille på grunn av skade. Følelsen i beina var god, men jeg drømte aldri om noe slikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

JUBLET: Matthew Hayman ble den nest eldste Roubaix-vinnerne siden krigen. Bare Gilbert Duclos Lassalle er eldre da han vant i 1993 38 år gammel. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Mesterverk i brudd
Etter en frenetisk start ut fra Compiegne, med høy fart og flust av bruddforsøk, kom Hayman avgårde i en gruppe med 15 andre ryttere etter 75 kilometer. Utbryterne inntok første brosteinsparti ved Triosvilles med et snaut minutts ledelse. Mens favoritter som Fabian Cancellara (Trek-Segafredo) og Peter Sagan (Tinkoff) ble hindret av en velt før Arenberg, gikk Hayman i angrep på egenhånd like etter skogen, på slutten av sektor 16 ved Hornaing.

Etter 190 km var imidlertid Hayman og resten av bruddet innhentet av Boasson Hagen et. al, og etter Mons-en-Pévèvel og Camphin en Pévèle var det bare den siste fem manns gruppen igjen i front. Og til tross for et forrykende Vanmarcke-angrep på Carrefour de l’Arbe, skulle de komme samlet inn på velodromen.

– Paris-Roubaix er det eneste monumentet der et brudd har sjanse til å gå hele veien. Hvis jeg havnet i bruddet, visste jeg at det var lurt å vente på de sterke gutta som kom bakfra. Jeg trodde det skulle være Fabian eller Sagan. Jeg sparte meg, sparte, sparte og sparte. De hadde gjort mye jobb for å innhente oss. For meg var den hardeste delen Mons-en-Pévèle, mens etterpå var det bare å vente på finalen.

– Det skal nok ta litt tid før dette går opp for meg. Det var mye som gikk riktig vei for meg i dette Paris-Roubaix. Jeg har hatt nok uflaks. Lykkedagen min kom etter 15 års ventetid. For å være ærlig, med en kilometer igjen, så var jeg bare glad for å være der. Det verste som kunne skje var en 4. eller 5.plass. Men jeg hadde god følelse i beina. Jeg hadde gode bein på oppløpet. Jeg kan fortsatt ikke tro det.

Outsider-seier
Haymans utflukt minner om måten Dirk Demol vant på i 1988. Andre outsidere som har vunnet med tidlige angrep er Johan Van Summeren (2011) og Stuart O’Grady (2007).

– Før et Paris-Roubaix sier alle sportsdirektører at et brudd kan føre til et godt resultat. Derfor er det vanskelig å komme i brudd. Jeg var åttendemann da Van Summeren vant fra et brudd like etter skogen. Noen ganger får man en spesiell vinner som Stuart O’Grady eller Johan Van Summeren for eksempel. Men det er alltid ryttere som kjørte bra i front. Dette er et ritt som gir drømmene en sjanse. Jeg er beviset.

– I dag tidlig forventet jeg ingenting. Jeg har kommet her med store ambisjoner før, med sikte på podiet og lagt mye press på meg selv. Men denne gangen var jeg innstilt på å hygge meg, eller hjelpe noen hvis mulig. Alt falt bare på plass. Kanskje er det bedre å kjøre uten press. Presset de andre hadde, hadde ikke jeg. Boonen måtte vinne, han kunne ikke bli nummer to. Jeg kunne gamble og det ga utbytte.

– Jeg synes synd på Tom. Jeg glad for seieren. Jeg har stor respekt for Tom, men sorry, jeg vant denne.

Tagget med:

Les også disse