(procycling.no): Alexey Lutsenko (Astana) tok en vanvittig imponerende seier da han vant den fjerde etappen i Tirreno-Adriatico.
Han angrep i den tredje siste bakken, hele fire mil fra mål, og kjørte solo derfra. Ned den tekniske utforkjøringen rytterne kjørte to ganger, klarte Astana-rytteren å kjøre inn i en jordvegg. På dette tidspunktet ledet han med 50 sekunder, men han tapte ikke all verdens med tid på uhellet.
På toppen av siste bakke, seks kilometer før mål, hadde han 13 sekunder ned til Primoz Roglic, Jakob Fuglsang og Adam Yates. Det så ut som om han skulle klare å holde unna, men med 1.3 kilometer igjen, veltet Lutsenko nok en gang. I en sving i høy hastighet gikk han rett i asfalten, og forfølgertrioen kom opp bakfra.
Lutsenko åpnet den seige spurten med 150 meter igjen, og Yates klarte ikke å komme opp på siden. Dermed kunne den blodige etappevinneren strekke hendene i været.
– Jeg krasjet to ganger. Det var veldig vanskelig for meg. Det var en gruppe bak meg som kjørte bra med Jakob. Jeg krasjet enda en gang, men klarte å ta spurten. Jeg er veldig glad, og dette gir mye motivasjon for de kommende dagene, sa Lutsenko i TV-intervjuet sendt på Eurosport.
VIDEO: Gjenopplev den dramatiske finalen på den fjerde etappen her: (Bilder fra Eurosport)
Kort tid etter målgang så det ut som at adrenalinet hadde gitt seg for Lutsenko, og han hadde skikkelige smerter og skrubbsår på venstre side av kroppen.
Adam Yates beholder ledertrøya etter dagens etappe. Han er nå foran Primoz Roglic i sammendraget.
(artikkelen fortsetter under resultatene)
Slik gikk det til:
For andre dag ventet godt over 200 kilometer på sykkelen for rytterne i Tirreno-Adriatico. Ut fra start i Foligno ventet lettkjørt terreng og Mads Pedersen (Trek-Segafredo) stakk raskt avgårde. Dansken lå en stund alene foran feltet, men etter drøyt 25 kilometer på sykkelen hadde han fått besøk av ni ryttere til.
Feltet slapp opp på farten og snart hadde gruppen fått fem minutter tilbake til hovedfeltet. I tillegg til Pedersen bestod gruppen av Nans Peters (AG2R), Mirco Maestri (Bardiani), Marcus Burghardt (Bora-hansgrohe), Joey Rosskopf (CCC), Krists Neilands (Israel Cycling Academy), Luis Mas (Movistar), Giovanni Visconti (Nerri Sottoli), Jenthe Biermans (Katusha-Alpecin), Robert Power (Sunweb) og Jasper Stuyven (Trek Segafredo).
Gruppen fikk slippe langt opp i veien og etter 100 kilometer hadde de ti fått over ni minutters ledelse, med den tøffe avslutningen fremdeles langt unna.
Magetrøbbel og velt
Over dagens første utfordring, Villa del Monte – med ramper opp til 19 prosent – ble farten skrudd opp noe i feltet og luken begynte å minske.
Kort tid etter man hadde passert den tøffe knekkeren slapp Geraint Thomas seg tilbake fra feltet, men noe overraskende stoppet han helt opp, satte seg i Team Sky-bilen og sykkelen ble satt på taket. Like etter tvitret det britiske laget at Tour de France-vinneren slet med magen.
Inn mot dagens andre kategoriserte stigning, Cartoceto, ble det satt mer og mer fart i hovedfeltet, initiert av Jumbo-Visma og Astana. Det nederlandske laget fortsatte å holde farten i utforkjøringen, da en rekke velt plutselig fulgte.
Først var det Tony Martin (Jumbo-Visma) som kom i svært stor fart inn i en sving, da sykkelen forsvant under han og tyskeren skled under rekkverket. I den neste svingen var det lagkamerat Laurens De Plus som mistet kontrollen på sykkelen og gikk i bakken. Samtidig hadde også Ian Boswell (Katusha-Alpecin) og Silvan Dillier (AG2R) gått ned lengre bak i gruppen.
Den infernalske farten som ble satt opp i feltet sørget for å dramatisk redusere ledelsen til gruppen i front, og med 43 kilometer til mål var ledelsen rundt minuttet.
Rittet eksploderer
I det man gikk inn i Monteguidoccio med 37 kilometer til mål var det over for utbryterne og i feltet tok det fyr. Det ble en tydelig seleksjon og Alexey Lutsenko (Astana) lanserte et angrep.
Kazaksthaneren dro avgårde og åpnet opp en ledelse på halvminuttet. I forfølgergruppen lå Tom Dumoulin (Team Sunweb), Primoz Roglic (Jumbo-Visma), Jakob Fuglsang (Astana), Adam Yates (Mitchelton-Scott), Simon Clarke (EF Education First), Julian Alaphilippe (Deceuninck – Quick-Step), Davide Formolo (BORA-hansgrohe) og Tiesj Benoot (Lotto-Soudal).
Samarbeidet i forfølgergruppa var på ingen måte noe særlig velfungerende. Ved første målpassering ble gruppa med den blå ledertrøya hentet av feltet, og Lutsenko gikk inn i I Cappucini for første av to ganger med 40 sekunders ledelse på et redusert hovedfelt.
Jakten på Lutsenko
1.9 kilometer med 10.7 prosent ventet i bakken, og Lutsenko viste få tegn til svakhet første gang opp stigningen.
Det var Deceuninck QuickStep som styrte tempoet opp stigningen. Det var få forsøk på angrep fra feltet, selv om Formolo løftet på rumpa underveis. På toppen av I Cappucini hadde Astana-rytteren 55 sekunder ned til hovedfeltet.
Etter toppen ventet en teknisk utforkjøring på smale og dårlige veier før ny målpassering og siste gang opp I Cappucini. I nedoverbakken holdt det på å gå skikkelig galt for Lutsenko. Han fikk en sladd på bakhjulet før en venstresving, og kjørte rett ut i jordveggen på andre siden av veien. Heldigvis var det relativt mykt, og selv med skulderen i bakken, beholdt han den ene sykkelskoen i pedalen og var relativt kjapt tilbake på veien igjen.
Lutsenko holdt avstanden inn i bakken for siste gang, selv om det ble jobbet hardt fra de gjenværende hjelperytterne i feltet.
Roglic satte et høyt tempo i bakken, og det var bare Fuglsang og Yates som klarte å følge. Dansken satt bare å markerte da hans lagkamerat var alene i tet.
På toppen var avstanden bare 13 sekunder fra Lutsenko og ned til forfølgertrioen. Men da det så ut som at det skulle gå veien for Lutsenko som var nede på flaten før mål, veltet han igjen. Denne gangen i 1.3 kilometer før mål. Dermed ble han hentet kort tid etterpå.
I spurten var han likevel best, og kunne juble for seier foran Primoz Roglic og Adam Yates.
