(procycling.no): 27. januar har det gått 367 dager siden livet til Petr Vakoc tok en dramatisk vending. På en treningstur sammen med Bob Jungels og Laurens De Plus gikk det galt. Sammen med sistnevnte ble Vakoc meid ned av en bil. De Plus var tilbake på sykkelen igjen i mai, og fullførte sesongen på solid vis.
Med flere brukne ryggvirvler, ble veien tilbake lengre for Vakoc.
– 25. januar 2018 så lå jeg der på bakken. Jeg slet med å puste. Jeg ante ikke hvor jeg var eller hva som hadde skjedd. Jeg hadde ikke følelse i beina mine til å begynne med. Det var min største frykt. Jeg ville bare være i live og komme tilbake til et normalt liv, sier Vakoc selv i en video publisert av Deceuninck-Quick Step.
Et drøyt år etter den grusomme velten, er tsjekkeren tilbake. Med glede i kroppen, men også med minner om alt den vanskelige perioden han har bak seg.
– Mitt første ritt blir Vuelta a San Juan i Argentina. Jeg gleder meg veldig, men er også litt nervøs. Jeg er litt usikker på hva jeg kan forvente når vi begynner å sykle fort. Jeg tror kroppen min vil bli vant til det. Mentalt sett føler jeg meg sterkere. Smerten jeg vil føle i rittene vil ikke være like ille som det jeg følte for et år siden. Det kommer til å hjelpe. Kanskje kan det gjøre meg til en enda bedre rytter enn jeg var tidligere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SYKLET LIGGENDE: Med sykkelen hengt opp i trappa, og en iPad montert over seg kunne Vakoc trene liggende. Foto: Privat
Fryktet han ikke ville kunne gå
Med en ødelagt rygg, var det langt fra sykesenga tilbake til sykkelen. Til å begynne med turte 26-åringen ikke en gang tenke på en retur til sykkelen.
– Mot slutten av januar så hadde vi en treningsleir i Sør-Afrika. Vi koste oss skikkelig, og så skjedde krasjen helt plutselig. I starten ante jeg ikke om jeg kom til å klare å gå igjen eller å få et normalt liv igjen.
– Jeg hadde tre operasjoner. Etter det var det en lang vei tilbake for å bli bra igjen, med mange hindringer.
USTØDIG: Med korsett og nakkestøtte måtte Petr Vakoc forsiktig lære seg å gå stabilt igjen. Foto: Privat
Men det tok ikke veldig lang tid før Vakoc begynte å se framover. 26-åringen var stadig ute på sosiale medier, og viste fram tegn på progresjon.
– Jeg lærte å sette pris på de små tingene. Jeg endret fokus fra store resultater og store mål til bare å sette pris å ha nærvær med familie og venner. Jeg prøvde å endre fokus til de tingene jeg kunne gjøre, og ikke de jeg ikke klarte å gjøre.
Å sykle var fremdeles for tidlig for Quick-Step-syklisten, men ved å henge opp sykkelen i trappa fant Vakoc en kreativ løsning.
– Jeg husket jeg så en video for noen år siden av en rytter som tråkket på banesykkelen opp ned, mens han lå på massasjebordet. Så jeg tenkte jeg kunne prøve det. Vi fant ut at jeg kunne henge opp sykkelen under trappa, og begynne å sykle. Det nøt jeg virkelig.
– Jeg lagde mange videoer. Det var også en kilde til motivasjon for meg og kanskje også for å inspirere andre som kommer tilbake fra skader eller problemer.
Inspirert av Tour-triumf
På 17. mai kunne han endelig begynne å gå uten nakkekragen, og 1. juni kunne han sykle på landeveien igjen for første gang siden velten. Oppturen fortsatte steg for steg, med besøk på Deceuninck-Quick Step sin treningsleir og tur til Tour de France.
– Under rehabiliteringen min så besøkte jeg laget i Tour de France. Det er noe jeg vil huske for alltid. Jeg fikk muligheten til å sitte i følgebilen. Å se Julian (Alaphilippe) angripe og komme i mål med hendene over hodet er et så vakkert minne. Da jeg så det tenkte jeg at jeg virkelig savnet å sykle ritt. Spenningen og alle folkene langs løypa og å være en del av laget.
– Jeg har hatt virkelig god støtte fra laget, rytterne og støtteapparatet. Jeg har fått så mange meldinger. Jeg begynte å telle ned dagene etter ulykken til jeg kunne konkurrere for laget igjen.
Søndag er ventetiden over, nå første etappe av Vuelta a San Juan tråkkes i gang.
