«Jeg er klar over at min karriere som syklist er i fare, men jeg er også klar over at jeg ikke har fått i meg noe på en ulovlig måte. Jeg vil vente på prøven (B-prøven), og jeg vil forsøke å kjempehele veien for min kredibilitet».
Slik avslutter Nicola Ruffoni et innlegg på sin egen Facebook-side, hvor den italienske syklisten for første gang skriver om den positive prøven som ble annonsert torsdag kveld. Ruffoni og Stefano Pirazzi, lagkamerater i Bardiani-CSF, testet begge positivt for GHRP-2 (Growth Hormone Releasing Peptide-2), et syntetisk veksthormon, utenfor konkurranse.
«Etter overraskelsen og forvirringen de første timene (over den positive testen), vil jeg gjerne gjenta følgende: Jeg har aldri, og jeg mener aldri, i min karriere som syklist brukt et produkt som er forbudt i henhold til anti-dopingreglene» skriver 26-åringen.
Videre skriver han at ikke har endret noe på verken spisevanene eller livsstilen sin de siste månedene, og at han nå prøver å finne det han mener er en logisk forklaring til den positive prøven.
Spurteren drar da fram smerter i prostatitten som en mulig årsak.
«Det led jeg av i perioden 20. mars til 20. april, og (…) ble kurert med antiobiotika». Ruffoni skal derfor nå oppsøke en spesialist på endorkrinologi (hormoner), for å få mer informasjon.
Den siste dagen av nevnte periode, var dagen hvor Ruffoni tok den første av to etappeseirer i Tour of Croatia.
Fra lagets hold, har manager Bruno Reverbi allerede signalisert at en positiv B-prøve sannsynligvis vil bety at de to rytterne blir sparket fra laget.
– Jeg prøvde å snakke med rytterne. Pirazzi er stille, Ruffoni kunne ikke forklare hva som skjedde. En vil gjøre nye tester, en vil snakke med advokat. Alt er skrøner jeg har hørt mange ganger før. Jeg har ingen tro på det og det tjener ingen. UCI har de eneste testene som gjelder, sa han til Gazzetta dello Sport etter at saken ble kjent.
– Vi har interne regler signert av rytterne. De vet veldig godt at en positiv test fører til avskjedigelse. Straffesak? I teorien skal det skje, men hvem kan kvantifisere skaden som er skjedd?