FLØYEN (procycling.no): Før VM i Bergen hadde Tony Martin syklet temporittet i VM ved ni anledninger. Fire ganger har han blitt verdensmester, senest i 2016, ytterligere tre ganger har han vært på pallen, mens to syvendeplasser fra VM-debuten i 2008 og 2015 var de svakeste resultatene.
Tyskeren var verdens beste temporytter i perioden 2011 til 2013, med tre strake verdensmesterskap. Etter et par år med fallende tendens, slo han tilbake med seieren i Doha i fjor.
I 2017 har derimot blitt nedtur for nedtur i tempodisiplinen. Den eneste seieren i kampen mot klokka er det tyske mesterskapet, nærmest uhørt for en mann av hans standard.
I Bergen ble det heller ingen opptur, og han endte til slutt nede på en niendeplass, hans verste resultat på en VM-tempo noensinne.
– Ja, svarer Martin raskt, på det noe naive spørsmålet om han er litt skuffet over resultatet.
Vil bli verdens beste igjen
Tyskeren har tidligere i uken vært kritisk til løypa til flere medier, og sa til TV 2 at den var for hard for å brukes i et VM.
I etterkant ville han likevel ikke være for kritisk.
– Kraften min på flatene var ikke så bra heller, så det handler ikke bare om bakken, sier Martin til procycling.no.
Lagkamerat Nikias Arndt endte nede på en 19. plass, og ventet fremdeles på landsmannen da han snakket med procycling.no.
– Vi trodde begge at bakken skulle være enda hardere. Selvfølgelig er det ikke hans favorittløype, men løypa er som den er.
Den unge tyskeren mente Martin var avhengig av en en god halvannen runde før han kom inn i bakken, men selv der var ikke Martin helt på høyden. Inn i bakken opp mot Fløyen passerte han på en sjetteplass, og på toppen var han altså nede på niendeplass.
– Hvorfor fungerer det ikke som du ønsker for øyeblikket?
– Godt spørsmål. Det må jeg finne ut, jeg har ikke noe svar på det for øyeblikket, sier en noe rådvill Martin.
– Tror du at du kan komme tilbake som verdens beste temporytter?
– Ja, det er målet.
PS! Onsdag ble også løypene til neste års VM kjent, og der var det ingen gode nyheter for Martin. Tempoen i Innsbruck vil også den ha en krevende stigning, ikke ulik Fløyen i vanskelighetsgrad.
