(procycling.no): Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.
Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.
I hver episode har vi besøk av en aktuell gjest og ser tilbake på én spesiell utgavene av verdens største sykkelritt.
Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.
Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no.
Tour de France 2003
Johan Kaggestad er gjest i den første episoden, som omhandler Tour de France 2003. En ekstra spesiell utgave av La Grande Boucle ettersom den markerte 100 år siden den aller første touren ble vunnet av den lille pipefeieren Maurice Garin i 1903.
Med nesten 100 kilometer individuell tempo, samt en lagtempo, så var det en utgave for ryttere som mestret kampen mot klokka. Men for en syklist er det en vanskelig kunst å balansere mellom tempoferdigheter og klatreegenskaper. Det er også en kunst som måtte mestres i 2003-utgaven.
Col-er som Portes, Télégraphe, Galibier, Izoard, Peyresourde, Aspin og Tourmalet var strødd som haitenner ut over løypa sammen med en rekke andre vertikale utfordringer. Den sagnomsuste Dag Otto Lauritzen-vennen Luz Ardiden var ikke glemt, ei heller den moderne klassikeren Alpe d’Huez.
Sistnevnte fjell har en spesiell plass i sykkelhjertet til Johan Kaggestad.
– Jeg husker da vi kom til Alpe d’Huez det synes jeg var stort. Det var helt ellevilt. Du kommer ikke opp til Alpe d’Huez viss du ikke kommer dit 24 timer før rytterne kommer. Da er det sperret, forteller Kaggestad i episoden.
Artikkelen fortsetter under bildet!
SYKKELLEKSIKONET: Johan Kaggestad har kommentert Tour de France for TV 2 siden 2003. FOTO: Jarle Fredagsvik/procycling.no
– Det er også et fantastisk fjellområde når du først kommer opp der. Har du med joggesko så kan du gå fantastiske turer i fjellene mens du venter på rytterne. Det er et ganske nytt Tour de France-sted som kom på kartet i 1952 da Fausto Coppi vant en ganske legendarisk etappe opp dit, utbroderer sykkelkjenneren.
Tour-utgaven i 2011 er nok den viktigste årsaken til bakkens spesielle plass. Da utgjorde Alpe d’huez målgang på den 19. etappen, som fant sted 22. juli. Kaggestad tar til tårene når han tenker tilbake på den dagen.
– Da var det etappe på Alpe d’Huez. Vi skjønte at noe var i ferd med å skje fordi vi fikk signaler fra Bergen om at vi skulle over på en annen kanal. Så hadde vi Nyhetskanalen gående i området vårt, så journalistene fra andre nasjoner begynte å samle seg rundt vår TV. Vi skjønte at noe skjedde, men visste ikke omfanget i det hele tatt, forteller Kaggestad.
Etter etappen ventet noen timers transport til neste målby.
– Da vi kom fram og fikk satt på BBC så skjønte vi omfanget. Det var kolossalt. Å sitte der oppe i fjellet og begynne å skjønne omfanget. Sykkelrittet ble usedvanlig lite viktig.
Dagen etter var det tempo i Grenoble. TV 2 sendte som planlagt. Christian Paasche og Johan Kaggestad jobbet seg gjennom sendinga. Med fokus på mellom- og måltider.
– Begge hadde solbriller på, Christian og jeg. Når han grein så snakket jeg, og omvendt. Det var helt jævlig.
Åtte år tidligere var det syklingen som sto i fokus da Tour de France 2003 nådde den velkjente Alpe d’Huez-stigningen. Eieren av den gule trøya ble endret på det som da var den 8. etappen. Mannen som tok den skulle bære det ettertraktede plagget helt til Paris.
Texaneren
En alltid kortklipt kar fra Texas har dominert verdens største sykkelritt de fire siste årene.
I 1999 var det 7 minutter og 37 sekunder ned til Banesto-rytteren Alex Zülle.
I 2000 var det 6 minutter og 2 sekunder ned til det tyske vidunderet Jan Ullrich.
I 2001 var det 6 minutter og 44 sekunder ned til samme mann.
I 2002 var det 7 minutter og 17 sekunder ned til det baskeren Joseba Beloki.
Lance Armstrong har fjernet spenningen fra Tour de France fire år på rad. I over halvparten av etappene gjennom fire år har han syklet i den gule trøya.
Det er umulig å si noe annet enn at 31-åringen som triller ned startrampen på prologen i Paris den 5. juli i 2003 er den definitivt største favoritten.
Artikkelen fortsetter under bildet!
HANS RITT: Tour de France ble dominert av Lance Armstrong i en årrekke. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
I ryggen har han et bunnsolid US Postal-lag med ryttere som Roberto Heras, Viatcheslav Ekimov, Floyd Landis, Manuel Beltran og José Luis Rubiera rundt seg.
Gjennom våren har resultatene vært beskjedne for. Som de ofte var. Andreplass i Vuelta a Murcia og 8. plass i Amstel Gold Race var nok høydepunktene. Men i oppladningen til Tour de France var han på topp igjen. En gnistrende tempoetappe sikret sammenlagtseier i år igjen i Critérium du Dauphiné Libéré. Verden vet fremdeles ikke alle hemmelighetene, men Armstrong er i form. Det er vanskelig å benekte.
I jubileumsutgaven av Tour de France, 100 år etter den aller første, har Armstrong sagt ja til å starte i gul trøye. Det har ikke vært hans vane. Texaneren likte å bevise at han var best.
Men på prologen er han ikke raskest.
Et skotsk hurtigtog, i form av David Miller (Cofidis), sporer av med 500 meter igjen av den 6500 meter lange kampen mot klokka i Paris. Et avhoppet kjede spolerer den gule drømmen for Miller som blir nummer to på prologen, kun 8 hundredler bak australske Bradley McGee (FDJeux.com).
Haimar Zubeldia (Euskaltel-Euskad), Jan Ullrich (Team Bianchi), Víctor Hugo Peña (US Postal) og Tyler Hamilton (Team CSC) er alle foran Armstrong som blir nummer syv, syv sekunder bak McGee.
Å bli slått av Ullrich gjør nok vondt for den stolte amerikaneren. Den tyske jernmannen er trolig den eneste mannen Armstrong frykter. 02-utgaven mistet Ullrich i en dopingdom grunnet amfetamin, men Bianchi-rytteren har vunnet før. Dog stilles det spørsmål ved lagets styrke. Er de sterke nok til å hamle opp med Armstrong og US Postal?
Skadene virker uansett å ligge bak Ullrich. En liten bulk skaper tyskeren i Armstrongs rustning. Allerede på rittets første dag.
Tyler Hamilton skaper enda en bulk. Landsmannen sniker seg inn et drøyt sekund foran Armstrong. Den tidligere hjelperen var nå klar for å spre sine vinger. En formidabel vårsesong hadde han bak seg. Nå var han klar til å bli den nye kongen på den amerikanske sykkeltronen.
På åttendeplass, like bak Armstrong, følger mannen som kanskje er hans største trussel: Joseba Beloki. Baskeren leder et formidabelt ONCE-lag i ryggen. Om noe lag kan ta opp kampen mot US Postal, så er det den spanske armadaen.
En annen basker, Iban Mayo, gjør det ikke like skarpt. Klatrekongen taper nesten to sekunder per kilometer og ender tolv sekunder bak Armstrong. Men det er i fjellene Euskaltel-Euskadi-lederen er en mann å frykte.
Og så har du Gilberto Simoni. Saeco-lederen kommer rett fra sammenlagtseier i Giro d’Italia. Ingen har klart å vinne både Giro og Tour siden Marco Pantani gjorde umuligheten i 1998. Men etter en dominant triumf på hjemmebane, med syv minutters margin, våger ingen å ikke se på Simoni som en av favorittene.
Artikkelen fortsetter under bildet!
FORRIGE DOBBELTSEIER: Marcon Pantani er fremdeles den forrige som vant Giro og Tour i samme år. Her slår italieneren Armstrong på Mont Ventoux i 2000. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com
En perfekt lagtempo
På rittets andre dag, den første etappen, dundrer den amerikanske sykkelroyaliteten i bakken på oppløpet i Meaux. Men det går verst ut over prinsen. Tyler Hamilton får to brister i kragebeinet, men fortsetter touren. Armstrong kommer fra det uten store skader. Blikket flyttes mot rittets fjerde etappe: En 69 kilometer lang lagtempo.
US Postal er store favoritter og innfrir så til de grader.
Victor Hugo Peña, som slo Armstrong på prologen, suser inn i gul trøye som første colombianer i Tour-historien. Men den gule trøya kan vente for Armstrongs del. Det viktigste er tiden han tar på rivalene. Og han tar mye denne dagen.
Tempoen blir en katastrofe for to av rivalene. Både Simoni og Mayo taper tre minutter.
Ullrich og Beloki klarer seg bedre. De to seiler opp som Armstrongs utfordrere, mens en skadeskutt Hamilton kriger videre i det Tour de France 2003 er i ferd med å skifte takt.
Det var sykkelsportens gladiatorer, spurterne, som hadde vært i fokus gjennom de første etappene. Nå ventet mer vertikale utfordringer.
I gult på Alpe d’Huez
Den franske helten Richard Virenque tok den gule trøya etter bruddseier på den syvende etappen, der de fleste av favorittene kom samlet til mål. Armstrong klatret til andreplass i sammendraget.
Dagen etter kommer Alpe d’Huez.
US Postal tok tyren ved hornene og kjører et infernalsk tempo fra bunnen av den 13 800 meter lange klatringen. Litt for heftig blir det faktisk ifølge Armstrong selv da flere av hans hjelpere brenner av kruttet sitt litt for tidlig. Likevel er det kun Armstrong som har en hjelperytter igjen når favorittgruppa har blitt smadret til pinneved.
Jan Ullrich klarer ikke å henge med i det ekstreme tempoet. Men det gjør Joseba Beloki.
Artikkelen fortsetter under bildet!
RIVALENE: Jan Ullrich var Armstrongs største rival gjennom karrierne, men i første halvdel av Tour de France 2003 var ikke tyskeren på topp. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Baskeren trenger litt tid på å finne rytmen. Så angriper han.
Den siste hjelperen i US Postal, Roberto Heras, klarer ikke ta opp jakten på sin landsmann. Armstrong må gjøre jobben selv nå.
Det er bra trøkk i Beloki, men like ustanselig som tidevannet kommer Armstrong sigende. Meter for meter. Sekund for sekund.
US Postal-kapteinen tråkker opp ved siden av Beloki. I samme øyeblikk fyker et oransje lyn forbi. Iban Mayo er endelig i terreng han mestrer.
Men baskeren er over tre og et halvt minutt bak Armstrong i sammendraget. Han er ingen stor trussel akkurat nå.
Utrolig nok henger Tyler Hamilton fremdeles med. Den amerikanske prinsen øker tempoet før Beloki angriper enda en gang. De nøytraliserer hverandre gang på gang, mens Mayo får gjøre som han vil.
Baskeren har sin største dag på sykkelen og vinner sin første Tour de France-etappe. Et par ryttere kjører seg opp til Armstrong-gruppa, og en av dem angriper. Alexandre Vinokourov stikker av med andreplassen noen sekunder foran Armstrong som førstemann i en gruppe på syv mann.
Iban Mayo tråkker seg opp til tredjeplass og er nå bare 1:10 bak i sammendraget. Men baskeren vil tape mye tid på tempoetappene.
Armstrong har grunn til å være fornøyd med klatringen opp Alpe d’Huez. Han tar over minuttet på rivalen Ullrich.
Men Banesto-kapteinen er en større trussel. Baskeren er 40 sekunder bak på andreplass. Han klarte å presse Armstrong opp de 21 svingene som utgjør den etter hvert så myteomspunnede klatringen.
Joseba Beloki kan bli et problem for Lance Armstrong.
En ødelagt karriere og Armstrong over jordet
Dagen etter venter 184,5 kilometer fra Bourg d’Oisans til Gap. En noe underlig etappe i Tour-sammenheng. Den tøffest klatringen, Col d’Izoard, var hele 100 kilometer fra målstreken.
På de siste fire milene ventet to mindre stigninger.
Sykkelrittet koker gjennom de første milene. ONCE-laget til Beloki og Bianchi-hjelperne til Ullrich slippes løs. US Postal begynner å slå sprekker.
Beloki angriper selv opp en andrekategori, men Armstrong henger med. En større gruppe samler seg rundt de to kamphanene før siste stigning, Cote de la Rochette. Men kun Roberto Heras er fortsatt der av Armstrongs hjelpere.
Sykkelrittet har dog ikke kjølnet på noe som helst vis. Alexandre Vinokourov støter og får en god luke. Til slutt ser texaneren i gult seg nødt til å ta kontrollen selv. Armstrong tauer favorittene etter Vinokourov og er 15 sekunder etter over toppen med bare noen kilometer igjen til mål.
Joseba Beloki ligger limt på hjulet til Armstrong opp Cote de la Rochette. Etter toppen forsøker han å presse Armstrong i utforkjøringen.
Men det er mer enn sykkelrittet som koker nå. Gjennom en lang dag har sola stekt på den franske asfalten. Oljen pipler. Hjulet glipper.
Artikkelen fortsetter under bildet!
HELT PÅ JORDET: Lance Armstrong tok flere snarveier i 2003 da han måtte styra unna Beloki som veltet foran. Foto: ASO
Like før en høyresving sklir bakhjulet til Beloki ut. ONCE-rytteren kompanserer og sykkelen kastes til den andre siden. Han klarer ikke redde seg inn. Joseba Beloki deiser i asfalten.
Lance Armstrong følger like bak på venstre side av baskeren. Hans eneste mulighet er å fortsette rett fram. Et gressdekket jorde fører over til andre side av serpentiner-svingen som feller Beloki. Den gule trøya nøler ei et sekund. På ekte cyclocross-vis finner Armstrong asfalten igjen. Hellet har han også med seg når han unngår punktering fra skjulte og skarpe steiner i gresset. Rittlederen spretter av sykkelen, skritter over grøfta og bestiger sin tohjulede hest igjen i skyggen av 4-kilometersmerket. I det han begynner å tråkke igjen rekker resten av favorittene i gruppa å komme seg rundt svingen.
Vinokourov vinner etappen. Armstrong beholder den gule trøya.
Fire kilometer lenger oppe i veien ligger en knust Joseba Beloki.
Baskeren var i sitt livs form. For 29-åringen ender Tour de France i en ambulanse med to brudd i det høyre lårbenet, brudd i albuen og i håndleddet.
Først i mars 2004 er Beloki tilbake i konkurranse, men han er en skygge av seg selv. Lazkaos store sykkelsønn finner aldri sitt beste igjen. Han vinner ikke et eneste sykkelritt i resten av proffkarrieren. I 2006 legger han opp.
Den største konkurrenten er ute. Men resten av Tour de France 2003 er langt fra noen parademarsj for Armstrong.
Jan Ullrich ser bedre og bedre ut og jafser innpå på tempoetappen. Men Armstrong slår tilbake på Luz Ardiden. Til tross for en velt, så vinner han fjelletappen og klatrer fra alle rivalene som er igjen.
Ledelsen holder helt til Paris for Armstrong. Men av de syv Tour de France-seirene texaneren mistet etter dopingavsløringene, så var det Tour de France i 2003 han jobbet hardest for.
