OVERSKRIFTEN vil nesten alltid bli den samme: Alexander Kristoff spurtet inn til seier på første etappe i De Panne.
Hvilket han jo også gjorde!
Vi som liker å se mer enn spurten på nyhetssendingene, la også merke til en del andre momenter. Dog ble vi litt snytt for festen ettersom direktebildene ikke kom igjennom før det var i overkant av åtte mil til mål, og da hadde utvelgelsen i front allerede skjedd.
Etappen startet med regn, halg, tordenbyger og sidevind. Da er man uansett ikke på søndagstur så feltet reagerte med å holde 53 kilometer i snitt den første timen.
KRISTOFF bar startnummer 1 på ryggen etter fjorårets triumf i De Panne og pisket lagkameratene til fronten da mulighetene for viftekjøring i sidevinden åpenbar seg.
Typisk for slik kjøring er at kun de aller sterkeste rytterne makter å presse seg med i første vifte (som holder veiens bredde), og her satt selvsagt 28-åringen fra Stavanger.
Grovt sett delte seg i tre deler. To av viftene samlet seg, slik at 30 ryttere lå igjen foran. I stedet for å roe det hele ned, fortsatte de å holde trykket oppe foran dagens første brosteinspassasjer.
Uten TV-bilder kan jeg ikke slå fast for sikkert hva som skjedde hvor. Men det er i hvert fall et faktum at i løpet av kilometerne som inneholdt både Haaghoek og Berendries ble frontgruppa redusert til 16 mann.
Kristoff biter seg med på skuddhold over første passering av Muur van Geraardsbergen. Her har han fortsatt lagkompis Michael Mørkøv ved sin side.
DET ER TEN BOSSE (450 meter med 6,9 prosent i snitt) som blir den avgjørende seksjonen. Her angriper Westra igjen og får følge av Luke Rowe, Kristoff og Danny Van Poppel.
Mens nordmannen limer seg til britens bakhjul, slår Van Poppel ut til venstre. Nederlenderen bykser over i rød sone med begge beina, og er ferdig for dagen.
I bakgrunnen ser man Aleksej Lutsenko kjempe seg tilbake igjen i forkant av andre passering av De Muur. På vei opp punkterer Rowe i front. Bruddet ser ham aldri igjen.
FERDEN INN MOT MÅL blir tragikomisk da Westra kjører for sammendraget, mens lagkompis Lutsenko har lagt sin elsk på etappeseieren.
Kristoff nekter å gå rundt når Lutsenko ikke gjør det, alt mens sekundene renner ut av sekken for sammenlagtrytter Westra.
Selvsagt tar Katusha-stjernen spurten, selv om han blir nødt til å gå fra front.
I etterkant er Stein Ørn kjapt ute med å melde at etappeseieren ikke er synonymt med å gjøre det godt i Flandern rundt.
NIVÅET Fabian Cancellara, Peter Sagan og Greg Van Avermaet har vist fram de siste ukene, gjør det lett å si seg enig i Ørns analyse.
Stesønnen hans var nødt til å vise seg fram nå. Om det ikke var slik at lagkameratene trengte en bekreftelse etter at de selv styrte butikken overbevisende under generalens fravær i Gent-Wevelgem, så var det i hvert fall viktig for 28-åringen selv.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HVOR ER DU, KRISTOFF? – Jeg sitter limt på bakhjulet til kompisen din, jeg! FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Dette er halmstrået. Denne prestasjonen viser at vi har to mann i outsiderpoisisjon foran sesongens andre monument.
Ting er dog nødt til å falle i favør av Kristoff eller Edvald Boasson Hagen dersom en av dem skal trone på toppen av podiet i Oudenaarde.
Kanskje har rudsbygdingen den beste sjansen. Men er hans taktiske egenskaper gode nok?
GENT-WEVELGEM viste det motsatte. Det er godt mulig han følte seg som en million dollars underveis, men når du ikke klarer å henge med oppover Kemmelberg, er ikke mye TV-tid i ruta i forkant mye verdt.
Ja, selvsagt er det lett for meg å poengtere det fra sofaen!
Her sier jeg meg likevel enig med Johan Kaggestad, som påpekte at Peter Sagan kjørte langt smartere underveis.
Og dét ble uttalt lenge før han vant.
La meg samtidig rose Kristoff for måten han agerte på i De Panne. Riktig posisjonert og i forkant.
Han ble del av seleksjonen og overlevde reduksjonen fra 30 til 16, siden til 4 – og satt også bra med da Rowe endte opp med å utradere seg selv.
MEN JEG TRENGER IKKE å skrive dette, når Stein Ørn sier det så fint:
– Det sier alt om hans taktiske egenskaper, hans offensive strategi. Han har en vinnerskalle, det er et av de virkelig store talentene hans.
Kombinasjonen av taktiske egenskaper og vinnerskallen var det som ga ham Flandern-tittelen i 2015.
Ingen så for seg at Kristoff skulle ta hjulet til Terpstra og nedkjempe mannen over Paterberg på sisterunden.
Når han først lukter seier, er Alex svært vrien å flytte på.
LA OSS HUSKE PÅ at De Panne er De Panne. På lik linje med at motstanden ikke var all verden under årets etapperitt i Qatar og Oman, var heller ikke de fremste utfordrerne til Flandern-tronen med i Kristoffs midtuke pre-camp.
Noen av både Kristoffs og Boasson Hagens beste prestasjoner har kommet i ritt der motstanden ikke er top notch.
WorldTouren er stikk det motsatte. Klassikerne er helt spesielle, der hele feltet forsøker å nå toppformen inn mot Flandern og Paris-Roubaix.
Samtidig skal vi i den lille sykkelnasjonen Norge prise oss lykkelige over at vi i det hele tatt har to mann på startstreken i de største rittene som begge kan vinne.
Godt er det også å se at Kristoff er tilbake der han trives aller best: Som underdog og i angrepsposisjon.
Nå vet vi også at villdyret er i ferd med å våkne. Da kan alt skje.
Jarle Fredagsvik, redaktør procycling.no