Under lørdagens kongeetappe i Giro d’Italia sviktet de aller største favorittene. Vincenzo Nibali og Alejandro Valverde hang ikke med da det smalt.
Da Haien fra Messina og Movistar-kapteinen sviktet, stakk mannen med feltets bredeste smil hodet frem. Sammen med LottoNL-Jumbos Steven Kruijswijk parkerte Esteban Chaves resten av favorittene.
Orica-GreenEdge-rytteren vant etappen, mens Kruijswijk tok den rosa trøya. Og det er nettopp den rosa trøya som er det neste målet til Chavito.
– Den seieren ga meg en helt ubeskrivelig glede. Å vinne en slik etappe er en drøm, sa Chaves etter målgang ifølge Cyclingnews.
– Det er mange vanskelige etapper i dagene som kommer, men jeg føler meg bra. Hvem vet hva som skjer. Vi vil prøve å vinne Giro d’Italia.
Inspirert av lagkameratens Roubaix-triumf
På pressekonferansen etter lørdagens etappe svarte 26-år gamle Chaves på spørsmålet om han faktisk tror han kan vinne det italienske treukersrittet. Da trakk colombianeren fram en lagkamerat som kilde til inspirasjon.
– Jeg kan ikke være helt sikker, men jeg tror jeg kan vinne. Alt er mulig. Mathew Hayman vant Paris-Roubaix, fem uker etter at han brakk armen.
Chaves sammenlignet Hayman sin situasjon med en skade han selv hadde i 2013. Etter en stygg velt i februar det året, under Trofeo de Laigueglia, var fremtiden usikker for mannen som da syklet for Colombia-Coldeportes.
Ulykken påførte Chaves en alvorlig hjerneskade, brudd i både høyre kragebein og nedre del av hodeskallen samt et brudd i kjeven og samt en skade på høyre kinnbein. Bihulene ble skadet, et bein i øret brakk, en av lårmusklene fikk en rift og flere nervetråder fikk seg en trøkk. Alt i alt var den da 23-år gamle Chaves i svært dårlig befatning etter velten.
Etter to operasjoner og tre måneder med rehabilitering var han tilbake på beina. Til tross for skaden signerte han for sitt australske lag mot slutten av 2013. En kontrakt som nå har blitt forlenget til 2018.
– Laget har vært fantastiske mot meg helt siden jeg signerte. De som jobber i administrasjonen, sjefene, sportsdirektørene og lagkameratene. Vi er som en familie.
– Etter ulykken ble jeg fortalt at jeg ikke kunne sykle igjen. Denne seieren betyr så mye. Det var en perfekt dag.