(procycling.no): Da Alexander Kristoff reiste ned for å ferdigforhandle Katusha-kontrakten med Andrei Tchmil, høsten 2011 – var «litt mafia, stilige dresser og dyre Mercedeser» blant ordene han brukte for å beskrive settingen.
Etterlevningene etter Italias lengstlevende WorldTour-lag, burde kanskje også ha litt mafioso-preg over seg. Men det er ikke det inntrykket han sitter igjen med etter den første samlingen med UAE Team Emirates, tidligere kjent som Team Lampre:
– Vi kjørte Mitsubishi denne gangen, bemerker Kristoff smilende overfor procycling.no.
– Det var fint å bli litt kjent med rytterne og støtteapparatet. Jeg kunne i hvert fall navnene på flere ryttere enn Sven Erik (Bystrøm), legger han til.
Det er nemlig alltid en konkurranse der 30-åringen fra Stavanger ferdes. Og det viktigste er å slå romkameraten fra Haugesund.
– Foruten dere to: Fant du noen flere klassikerryttere?
– Det er et par store italienere der: (Oliviero) Troia og (Filippo) Ganna. De kan være til hjelp. Og så har vi Marco Marcato som har syklet i Wanty før, og som kjenner alle veiene. Kanskje kan han bli en light-versjon av Luca Paolini. Jeg tror vi har et bra klassikerlag (sju mann), men vi er sårbare for skader, vurderer han.
En lag under ombygging
Likhetstrekkene mellom Katusha og UAE-laget er kanskje ikke slående, men det blir på en måte back to basic når han og lagkompisene skal danne en unison front mot Quick Step, BMC Racing, Lotto-Soudal og Bora-Hansgrohe neste sesong.
Og da ikke helt ulikt sitasjonen som møtte ham i starten hos Katusha.
Der, som i UAE, kom han inn som en del av en internasjonalisering. Da Kristoff skrev under for Katusha i august for seks år siden, fikk han først i etterkant vite at den tyske delegasjonen bestående av Hans-Michael Holczer, Theo Maucher, Christian Henn, Erik Zabel og italienske Valerio Piva var på vei inn.
På høsten dukket også Oscar Freire, Denis Mensjov og Angel Vicioso opp.
En ’liten Grand Tour’ i Midtøsten
Denne gangen var Kristoff den første som skrev under, før etter hvert også Dan Martin og Fabio Aru ble med på laget.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GODT KJENT: Alexander Kristoff har syklet Tour of Oman ved en rekke anledninger tidligere. Både Dubai Tour og Abu-Dhabi Tour er derimot nye ritt på programmet hans. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Og rytterne som nå heter Ganna og Troia, er kanskje ikke helt ulike i rollene som Marco Haller og Rüdiger Selig var for ham ved forrige lagbytte.
– Da jeg kom inn i Katusha var det noen som ikke kunne engelsk i det hele tatt. I UAE er den meste av kommunikasjonen tospråklig, ellers hadde det jo blitt kjedelig å sitte der uten å forstå noe av det. Det blir på en måte litt back to the roots med dette prosjektet, innrømmer han.
Mye erfaring fra klassikerne kan Ganna og Troia likevel ikke skimte med. Ganna, tidligere verdensmester på bane som ruver 195 centimeter over jordoverflaten, var kun i aksjon under Gent-Wevelgem denne sesongen. Troia, også han en ruvende skikkelse på 1.91, fullførte kun Dwars door Vlaanderen – men var i aksjon i omtrent samtlige ritt fra Strade Bianche til Liège-Bastogne-Liège.
På nytt blir oppgaven å vinne lagkameratenes gunst og forme en synkron enhet på veien mot de virkelig store slagene: Brosteinsklassikerne som i Kristoffs tilfelle vil starte med Milano-Sanremo den 17. mars.
Akkurat som Team Kristoff innså viktigheten av å avslutte sesongen på utgående kontrakt i Katusha godt, er de alt i gang med forberedelsene for å sørge for at opptakten til klassikerne også inneholder en håndfull triumfer langs landeveien.
– Jeg er allerede godt i gang med intervaller, styrketrening og langturer, opplyser Kristoff.
Oppgaven med å overbevise lagkameratene om å kaste det de har i armene til det beste for fellesskapet, starter over 16 etapper i løpet av 20 dager i Midtøsten under konkurransebolken Dubai Tour, Tour of Oman og Abu-Dhabi Tour.
Svinger utenom den belgiske åpningen
Sistnevntes plassering gjør at han går glipp av brosteinsdosen i Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne, men det var en vei Marcel Kittel, Sacha Modolo, Scott Thwaites, Bernhard Eisel og Elia Vivaini alt testet ut i år:
– Jeg pleier uansett ikke å gjøre det spesielt bra der, sier Kristoff og hinter mot den belgiske åpningshelga.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TYPISK ITALIENSK: Carlo Saronni (til venstre) og Mauro Gianetti er to av lederne i UAE Team Emirates. Laget skulle egentlig havne i kinesiske hender, men ble reddet av flyselskapet Emirates i november i fjor. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Han veltet ut av Nieuwsblad og ble 21 den påfølgende dagen i sin hittil ferskeste deltakelse i rittene.
Per nå blir ser verken treningsopplegget eller rittkalenderen ut til å bli veldig annerledes enn vi er vant til fra den kanten. Som vanlig er det Stein Ørn som har regien på 30-åringens trening, og selv om den sedvanlige turen innom De Panne henger i en tynn tråd, så blir ikke rittrekken i mars og april særlig annerledes enn tidligere år.
– Det blir stort sett WorldTour-rittene: Paris-Nice, Milano-Sanremo, E3, Gent-Wevelgem og Dwars door Vlaanderen foran Flandern rundt og Roubaix.
Dwars door Vlaanderen har som kjent kuppet De Pannes plassering på kalenderen, og vil neste år bli syklet kun tre dager før de Ronde.
Et filosofi som bør passe Kristoff
Der Vegard Stake Laengen tidligere i uka etterspurte mer utstyrsfokus på aerodynamikk og testing i vindtunnel, er dette området ikke like viktig for Kristoff.
– Tempoen i De Panne er jo den eneste jeg har satset litt på, og der har jeg også gjort det bra. Men neste sykler jeg ikke i De Panne, så da vet jeg egentlig ikke om tempoene blir så veldig viktige for meg.
Kritikken mot italienske lag, og at de har havnet bakpå i utviklingen sammenliknet opp mot de mer moderne, engelskspråklige prosjektene, plager heller ikke Stavanger-mannen nevneverdig.
Han er nemlig litt slik selv.
Dog dristet Michael Mørkøv seg til å gi tilbakemelding på at Canyon-modellene de benyttet i Roubaix, ikke er optimalisert til bruk på brostein. Men Kristoff har uansett aldri vært noen stor tilhenger av rekognosering, utstyrstesting og i hvert fall ikke aerodynamikk (selv om det ble en tur i vindtunnelen med Katusha, blant annet med tanke på De Panne og prologen i Tour de France i 2015).
Hva ønsker Swift?
Siden det ble klart at nordmannen ville ankomme laget neste år, har Marko Kump, Andrea Guardini og Sacha Modolo funnet ut at tiden var moden for å flytte på seg.
Det kan selvsagt gå ut på både egne ambisjoner, gode tilbud andre steder eller andre ting – men trioen fikk sikkert med seg at det ankom en klassikerkaptein og toppspurter til laget før de tok valget.
Fortsatt kretser det usikkerhet rundt Ben Swifts engasjement rundt Katusha-rytterens ankomst. I et intervju med cyclingnews.com uttalte briten at «med meg og Kristoff, tror jeg vi har en interessekonflikt til tider, men vi bør kunne kjøre et forskjellig program store deler av året, og heller møtes ved visse punkter. For å være ærlig, er han mer en rendyrket spurter enn meg, og jeg er bedre i bakkene enn ham».
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HVA ØNSKER SWIFT? Ben Swift var Lampres storfangst på jakt etter WorldTour-poeng og fornyet lisens i fjor høst. Men årets sesong gikk ikke slik han hadde sett for seg. Nå knyttes det spenning til om han finner tonen med lagets nyankomne spurter, Alexander Kristoff. (Foto: ©KT, TDWSport.com)
Milano-Sanremo er et ritt begge to har lyst til å vinne, uten at Kristoff nærer den helt store konflikten av den grunnen.
– Han går jo bedre enn meg i bakkene, mens jeg er raskere en ham. Kanskje han kan prøve å henge med en gruppe over toppen. Hvis ikke den går helt inn, kan han heller hjelpe meg mot slutten, sier nordmannen som tok seg en prat med Swift alt under samlingen i Usmate Velate.
De vanlige målene i klassikerne
Problemet er at Kristoff trolig trenger britens hjelp både i klassikerne og i mer flatt terreng, og derfor er det også viktig at han inntar landeveien med en viss standard på beina også i 2018.
– Jeg har snakket med ham og fått inntrykk av at han vil hjelpe, men også håper å få kjøre egne sjanser. Det kan jo bli en løsning at han kjører Giro d’Italia og jeg kjører touren, sier han.
Les også: Kristoff åpner opp for Giro d’Italia
I et intervju med La Gazzetta dello Sport nylig, ble Kristoff sitert på at Milano-Sanremo var det største hovedmålet, og at han ikke utelukket en tur til Giro d’Italia.
– Intervjuet ble gjort før jeg kjente til løpsprogrammet mitt, så det var egentlig mest spekulasjoner, sier nordmannen i dag.
– Så det er ingen resignasjon å spore hos deg foran Flandern rundt og Paris-Roubaix?
– Nei, men Milano-Sanremo er kanskje rittet som passer meg aller best, og det er et viktig mål for meg. Jeg har stått på podiet der to ganger, og det har jeg bare klart den ene gangen i Flandern rundt. Jeg vil prøve å gjøre det bra i alle tre.
Rolig sesongavslutning – for en gangs skyld
Gitt at Kristoff sykler Tour de France, og at UAE ventelig samler seg rundt Dan Martin i Frankrike, så er høstsesongen hans mer åpen ettersom han er beredt på å la VM i Innsbruck seile sin egen sjø.
– Jeg har et mål om være enda bedre på startstreken av GP Plouay. Ellers så blir kanskje de to rittene i Canada (Montreal og Quebec) det siste viktige jeg gjør. Det skal bli litt deilig ikke å holde formen vedlike inn mot et VM, også, innrømmer han.
I år var mesterskapet på hjemmebane blant prosjektene han og trener Stein Ørn fokuserte aller mest på.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
AVSLUTTET MED ET SMELL: Høstsesongen ble meget oppløftende for Alexander Kristoff. Her er han på podiet i forbindelse med Tour of Britain, iført EM-trøya etter seieren i Herning i august. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Verken inngangen til, eller gjennomføringen av Tour de France, gikk slik de hadde sett for seg – men høstsesongen til vinnerskallen luktet det likevel skikkelig svidd av.
procycling.no ga ham i sum 4,8 av 6 mulige poeng for årets innsats på landeveien, og vi skrev blant annet:
«Selv om han da gjerne skulle ønsket at den ene etappeseieren i Tour of Oman var byttet ut med Milano-Sanremo, Ronde van Vlaanderen og VM, kan man ikke si annet enn at han forlater Katusha etter nok en meget god sesong».
En seier i Bergen var han også kun en Peter Sagan unna å klare. For å beskrive prestasjonen, gir vi like gjerne ordet over til trener Ørn:
– Vi gikk all in for VM, og han var så nær å lykkes. Litt bittert er det, faktisk. Men det var en fantastisk prestasjon. Ekstraordinær. De to var flere sykkellengder foran de andre, så om ikke Peter Sagan hadde sittet akkurat der, hadde det vært en klar seier, sier Ørn.
Kamplysten for nye millimeterdueller i den kommende sesongen. Under arabisk seil, denne gangen.
