(procycling.no): Mye har vært nytt for Daniel Hoelgaard denne sesongen. Slik blir det gjerne når en er fersk proff på et fransk lag. Man må forholde seg til både konkurrenter på et langt høyere nivå og lagkamerater som kommuniserer på et fremmed språk.
Og viktigst av alt – i alle fall i Hoelgaards tilfelle – man må forholde seg til en helt ny rolle på laget. For som kontinentalrytter i Joker var han vant med å spurte om seieren, i FDJ bruker han opp kruttet i beina to kilometer før målstreken.
– Min jobb er å plassere laget med få kilometer igjen. Jeg må samle troppene og dra dem fremover i feltet. Den jobben krever at man har eksplosiv kraft, forklarer Hoelgaard.
Roses av sportsdirektøren
23-åringen har hele sesongen jobbet tett med lagets ubestridte kaptein i spurtene, Arnaud Démare. Og jobben han har gjort tidlig i opptrekket, har han gjort med relativt stor suksess. Franskmannen kan se tilbake på tretten pallplasser denne sesongen, Hoelgaard har spilt en rolle i ni av dem.
– Daniel har hatt en ganske god sesong og har virkelig funnet sin plass i laget. Han har hjulpet Démare veldig, sa sportsdirektør Jussi Veikkanen til procycling.no tidligere i høst.
Den følelsen sitter også Hoelgaard igjen med etter debutsesongen.
– Jeg har ikke spurt helt konkret om hva de synes, så det er hyggelig at han sier det. Jeg føler selv at det har gått greit i den nye rollen. Det har vært mye nytt å lære, men jeg føler jeg har løst det på en bra måte, sier han.
– Hvordan trives du med rollen?
– Det er en bra rolle å starte proffkarrieren med, for man får sett en spurt fra flere perspektiver. Men det er jo ikke den rollen jeg vil ha hele karrieren, sier Hoelgaard.
– Må gripe sjansene jeg får
For selv om han roses for jobben han gjør i opptrekkene, er det egne triumfer han til syvende og sist ønsker å kjøre for. Han er jo en spurter, tross alt.
– Jeg håper på å få noen flere sjanser neste år. Jeg forventer ikke å få en kapteinsrolle, selvfølgelig, men jeg må gripe de sjansene jeg får, sier Hoelgaard, som virkelig fikk vist seg frem i fjor.
For da han først fikk sjansen, i WorldTour-rittet Bretagne Classics, spurtet han inn til en imponerende syvendeplass. Foran gode avsluttere som Edvald Boasson Hagen og Giacomo Nizzolo.
– Jeg fikk høre at Démare slet tidlig i rittet, så jeg visste at jeg fikk kjøre for egne sjanser. Den spurten var viktig for meg. Ikke fordi jeg nødvendigvis var så fornøyd med resultatet, men fordi jeg fikk vist at jeg kan være med å kjempe helt i toppen, sier den ferske proffen, og utdyper:
– Det var kun posisjonen min som gjorde at jeg ikke var lenger fremme, og den tror jeg hadde vært bedre om jeg hadde spurtet litt oftere. Det er betryggende.
Neste sesong kan han få flere slike muligheter. Det er i alle fall Veikkanens håp.
– Nå er det viktig at han finner sin X-faktor, slik at han kan få en større rolle i fremtiden. Enten det er som sisteopptrekker eller for å kjøre for egne muligheter. Personlig håper jeg han får flere sjanser til å gjøre det siste, sier finnen.
Nye lagkamerater
En sisteopptrekker blir han neppe, for i løpet av høsten har FDJ forsterket opptrekkstoget sitt med italienerne Davide Cimolai og Jacopo Guarnieri. Sistnevnte har i flere sesonger vært Alexander Kristoffs sisteopptrekker i Katusha.
– Guarnieri kommer inn som en ren opptrekker, mens Cimolai kommer inn fordi opptrekkstoget trengte en ekstra mann. Det har lite å si for meg, egentlig, sier Hoelgaard.
Han synes det bare er positivt at det kommer flere engelsktalende ryttere inn i laget.
– Både Cimolai og Guarnieri er etter hvert blitt ganske erfarne ryttere. Hva kan du lære av dem, tror du?
– Jeg vil ikke lære for mye av dem. Jeg vil jo ikke ende opp som en opptrekker, sier Hoelgaard og ler.
