(procycling.no): Tom Dumoulin åpnet Giro d’Italia perfekt. På hjemmebane i Nederland innledet han med seier på tempoen og kunne dermed ikle seg den rosa trøyen. Den fikk han sykle med på to etapper, før Marcel Kittel tok den i går, etter å ha tatt full pott med seier og bonussekunder på den tredje etappen.
I går hadde rytterne hviledag, mens de forflyttet seg fra Nederland til Italia. I dag var det back to business langs den kalabrianske kysten, sør i Italia, med en kompleks finale på programmet.
Og Tom Dumoulin, han hadde maglia rosa i tankene.
– Jeg tenke at den var for hard for ham
Den 200 kilometer lange etappen hadde flere tøffe stigninger innenfor de siste seks milene. To kategoriserte tredjekategorier, samt flere ukategoriserte. Opp den andre tredjekategorien, San Pietro, eksploderte etappen.
Inn i den fem kilometer lange stigningen satte Giant-Alpecin fart og strakte feltet. Tidlig i bakken kunne vi se Marcel Kittel begynne å seile akterut på TV-bildene.
Som Kittels tidligere lagkamerat kjenner Dumoulin godt til den tyske kraftspurterens kapasitet.
– Det var faktisk litt hardere enn jeg forventet. Vi visste at det var en vanskelig finale, og trolig for hard for Marcel. Når vi syklet på den tenkte jeg at den er definitivt for hard for ham, så vi bestemte oss for å gjøre rittet hardt og prøve å ta rosa, fortalte 25-åringen etter rittet.
Opp den seige stigningen satte det tyske laget to minutter i sekken på Kittel, men det ble for vanskelig å holde Kittel bak seg, som fikk god hjelp av lagkamerater som kjørte han opp igjen til feltet. Men det kostet mye for Etixx-QuickStep-rytteren og i knekkerne 15 kilometer før mål falt han igjen av. Denne gangen for godt.
Dermed var det bare opp til Dumoulin å ikke slippe noen andre avgårde.
Håpet å vinne
I det rittet entret de siste 30 kilometerne ble det svært hektisk. Angrepene kom fra venstre og høyre, og en stor gruppe kom avgårde. Inn mot den siste bakken med ti kilometer til mål hadde en syvmannsgruppe kommet seg avgårde.
– Vi gjorde det [kjørte av Kittel, vår.anm.], men så ble rittet skikkelig ukontrollerbart, etter den den andre kategoriserte stigningen. Men vi hadde andre kort å spille på, fordi vi har Georg Preidler og Chad Haga høyt oppe i sammendraget. De gjorde det skikkelig bra og Georg var med i det siste bruddet. Han var den best plasserte rytteren der, så det var perfekt fordi vi slapp å jakte.
Med Preidler oppe i veien kunne Dumoulin sette seg tilbake og la de andre gjøre jobben, og spare seg til finalen. Samtidig som han håpte at lagkameraten kunne stikke av med den rosa trøyen. Dessverre klarte ikke Preidler å følge Diego Ulissi opp den bratte bakken og Dumoulins gruppe hentet østerrikeren.
Dermed måtte Dumoulin eksekutere selv, for å sette seg selv i rosa igjen, men han skulle gjerne tatt dobbelt opp.
– Det var veldig vanskelig å kontrollere, men vi bare gamblet. Vi hadde flere kort å spille og vi håpet på det. Vi gamblet på at de andre lagene skulle hente de tilbake og det gjorde de. Jeg tror det var en fin finale å se på TV, men ikke den rette vinneren. Jeg håpet å vinne.
