CAMBRILS (procycling.no): – Det var veldig bra. Du er på sporet nå, sier sportsdirektør Stig Kristiansen fra førersetet.
Tobias Foss er nede i lagbilen for å hente mobilen etter å ha kjørt ned fra Port de la Mussara. Stigningen (Strava-segmentet er 10,25 kilometer à 6 prosent, men her startet rytterne noe tidligere på flaten før selve bakken) brukes av Uno-X til en bakketest på rundt 30 minutter, og ikke overraskende var 20-åringen fra Vingrom raskest på laget. 29.33 klokket han inn på, over minuttet bedre enn nærmeste lagkamerat.
Det er i de lange bakkene den store motoren til stortalentet virkelig kommer til syne, som da han ble nummer syv under fjorårets Tour de l’Avenir.
Potensialet har lenge vært kjent. Verdiene til Foss har vært på et veldig bra nivå, og tidligere ritt har også gitt gode indikasjoner som tolvteplass i Fredsrittet i fjor og ellevteplass i Giro Valle d’Aosta i 2016. Men skikkelig tro på at han virkelig kunne klatre med de beste i U23-klassen fikk han ikke før på den andre fjelletappen i fjorårets Tour de l’Avenir, hvor han kjørte inn til fjerdeplass. Tre sekunder bak Egan Bernal, som senere ble klar for Team Sky og debuterte med sjetteplass sammenlagt i Tour Down Under.
– Jeg har ikke kjørt så mye av den type fjell tidligere, så jeg hadde aldri fått den skikkelige bekreftelsen. Det fikk jeg i Avenir, og det ga virkelig blod på tann, sier Foss til procycling.no.
– Hvor viktig var det å få den bekreftelsen?
– Det var viktig. Det er alltid det jeg har likt med sykling, og alltid det jeg har hatt lyst til å bli god på. Jeg har aldri gitt opp, men det gir mer trygghet og gjør at du slipper å bekymre deg for at du er der oppe.
PÅ VEI OPP: Foss i godt driv oppover Port de la Mussara. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no
– Ønsker å ta steget nå
Av rytterne som endte topp ti i rittet, er han den eneste uten proffkontrakt. Uten at Foss ser på det som noe spesielt, på grunn av noe manglende resultater tidligere i sesongen. Prestasjonen hans i de franske fjellene gjorde likefullt et inntrykk oppover i systemet, og mens lagkameratene i Uno-X kom til Spania for treningsleiren i Cambrils, kom Foss til den katalanske byen via treningsleiren til Team LottoNL-Jumbo i Alicante.
Les også: Foss trener med nederlandsk storlag
– Det var mest for å bli kjent med meg, og vise interesse. Selvfølgelig kanskje ha et lite overtak om de ønsker å signere meg til sommeren, ettersom de allerede har gjort et inntrykk. Det var et veldig bra førsteinntrykk, sier han om hospiteringen hos det nederlandske WorldTour-laget.
På samlingen delte han rom med Amund Grøndahl Jansen, som forteller at 20-åringen klarte seg fint på samlingen.
– Han er godt trent. Det er mange norske ryttere som er godt trent. Det er spisskompetanse mange av de som nesten har blitt proffe ofte mangler. Han var på gang i høst med Avenir. Klarer han å bygge videre på det blir det spennende. Han er nok under lupen til flere lag, så det er nok ikke mye som skal til for at han skal få et tilbud. Han må fortsatt levere litt mer før kontrakten ligger på bordet, sier Grøndahl Jansen.
Foss selv legger ikke skjul på at han et stort mål om å kunne ta steget inn i proffverden etter årets sesong.
– Jeg går selvfølgelig for å få kontraktstilbud nå for 2019. Om jeg føler at jeg ikke er på det nivået jeg føler jeg skal være på, ser jeg ikke på det som veldig stress å ta én sesong til på Uno-X. Jeg trives veldig godt der jeg er nå, og ett år til i U23-klassen tror jeg ikke skader så mye. Er jeg på det nivået jeg tror jeg kommer til å være på, ønsker jeg å ta steget nå, sier han.
Tror han kan kjempe om seier i Avenir
Overgang ble det også før årets sesong. Talentfabrikken Joker Icopal ble noe overraskende byttet ut med utviklingsfabrikken Uno-X Norwegian Development Team.
– Jeg er veldig fornøyd. Jeg får et rittopplegg som passer meg bra. Kanskje litt mindre ritt, men flere U23-ritt og ritt som passer meg bedre. Jeg trives veldig bra her, sier Foss.
Uno-X-debuten får han i sidevindstunge Tour de Normandie i mars, før det fortsetter med et knippe italienske U23-ritt i starten av april. Deretter følger U23-utgavene av Flandern rundt og Liège-Bastogne-Liège, hvor spesielt sistnevnte er et viktig mål i første del av sesongen. Mai er som vanlig en måned med ritt i Norge, men for Foss blir det kun Sundvolden GP, da Ronde de l’Isard og Fredsrittet prioriteres over de øvrige norske rittene.
Dermed vil han ikke forsvare seieren i ungdomskonkurransen fra fjorårets Tour of Norway, etter at han selv først var innstilt på nettopp det.
– I hvert fall i starten. Etter hvert ser man at har en mulighet til å dra til Isard og kjøre inn et bra resultat. Det er gøy å kjøre Tour of Norway på hjemmebane også, men det er noe med det å kjempe om topplasseringer som kan gi en litt ekstra selvtillit, sier Foss.
– Det (Tour of Norway) er dørgende kjedelig. Men det er slik proffritt er. Det er et såpass stort sprik i feltet. Du får et profflag som har en helt annen dybde enn et norsk kontinentallag. Det blir som en pesøkt i jevn fart. Det er en helt annen dynamikk og kjørestil i U23-rittene, med mye høyre-venstre. Mye mer utfordrende på riktig nivå, mener Stig Kristiansen.
NY SPORTSDIREKTØR: Etter å ha hatt Stig Kristiansen som leder for landslaget ved en rekke anledninger, er Tobias Foss glad for at Kristiansen i likhet med ham selv gikk til Uno-X foran årets sesong. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no
Etter NM venter en treningsperiode fram mot sesongens to store mål, Tour de l’Avenir og de svært kuperte VM-løypene i Innsbruck.
– Kan du vinne Avenir?
– Hvis jeg ikke hadde punktert i fjor, hadde jeg vært oppe topp tre. Jeg har veldig troa på at jeg kan være med og kjempe om topp tre hvis jeg er i god form. Hvis alt klaffer ser jeg også for meg at jeg kan kjempe om seieren.
O2-snapperen fra Vingrom
Da Stig Kristiansen for første gang ble kjent med navnet til Tobias Foss, var det med 88 i maksimalt oksygenopptak og 16 år ved siden av navnet. Et oksygenopptak som er mer eller mindre lik nå også på grunn av en liten vektøkning. 88 i maksimalt oksygenopptak indikerer at gutten fra Vingrom åpenbart har god kapasitet, selv det er et lite steg bak Oskar Svendsens uoffisielle verdensrekord på 97,5.
Selv er Foss litt vanlig beskjeden rundt akkurat den verdien.
– Jeg har alltid hatt en grei O2. Jeg er ikke altfor tung, men fremdeles ganske stor. En god kropp for en O2-snapper ettersom jeg har store lunger, men vekta er innenfor nok til at det blir et høyt tall. Det er kapasitet som har vært fokus siden jeg begynte på NTG, forteller han.
At motoren og kapasiteten til Foss er i orden, er det de færreste som tviler på. Stig Kristiansen eksemplifiserer det med et ritt som Sundvolden GP, hvor den avsluttende bakken blir kjørt på rundt tolv minutter. På en intensitet Foss er akkurat under, men det nivået kan han til gjengjeld holde i «tre timer».
Foss jobber selv en del med å utvikle den delen av egenskapene sine, men er klar på at han foreløpig ikke er av ryttertypen som kan gjøre flere store akselerasjoner i løpet av en stigning.
– I forhold til klatrerne klarer jeg ikke det. Jeg er såpass tung at når de rykker til må du holde 500 watt for å holde følge. Da knekker jeg fort, spesielt på slutten av en tøff etappe, men jeg er ikke alene om det. Jeg vet også hva grensen min er. Da kjører jeg bakken jevnest mulig, hvis noen kjører fortere er de rett og slett sterkere. Jeg er ingen klatrer som kan rykke og nappe som Contador, men mer en jevn maler. Men skal man bli en sammenlagtrytter må man trene for å kunne takle og være med på de akselerasjonene, men samtidig ikke bli helt knekt, sier han.
