VEIEN VIDERE: Alexander Kristoff og Igor Makarov bør ha et og annet å diskutere neste gang de møtes også. Det russiske lagets opptreden på overgangsmarkedet har så langt vært sørgelig stille. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

«Flere spørsmål enn svar rundt Makarovs internasjonale luftslott»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 15.08.16 12:19

Del på    

KOMMENTAR: Det vi vet nå, er at opptrekket ikke ligner grisen.

(procycling.no): Rett etter å ha tapt duellen mot John Degenkolb om San Remo-trofeet i 2015, bar det rett inn til samtaler på yachten Areti II med Katusha-eier Igor Makarov.

«Internasjonal satsing, mer frihet, mer lønn og muligheten til å håndplukke hjelperyttere». Slik lød refrenget den gangen.

Halvannet år senere vet vi hva det betyr: Michael Mørkøv heter han, og han blir – så vidt vi vet – fortsatt å se i Katusha-drakten neste sesong.

Men akkurat nå er spørsmålstegnene flere enn svarene rundt Makarovs internasjonaliserte luftslott.

Etter at både Joaquim Rodriguez og Alexander Kristoff nok skuffet lagledelsen noe underveis, kom det i hvert fall én gladmelding fra generalmanager Vjatsjeslav Jekimov mot slutten av Tour de France:

– Det er gitt garantier for at satsingen opprettholdes i minst to år til.

SIGNALET VAR NOK VIKTIG å gi for Katusha-ledelsen. For fram til da – og for så vidt også fram til nå – hadde ikke laget foretatt seg noen verdens ting på overgangsmarkedet.

Det eneste vi vet med sikkerhet er at Rodriguez gir seg etter sesongen, og at spurtopptrekker Jacopo Guarnieri fortsetter karrieren i FDJs rekker.

Så kan man kaste ut navn som Romain Kreuziger (klar for Orica), Tony Martin, Rafal Majka, Baptiste Planckaert og Mads Würtz-Schmidt, og håpe at man treffer – men slik jeg forstår situasjonen, er ikke laget en aktiv part på overgangsmarkedet.

Da er det også vanskelig å undertegne kontrakter.

I starten av Tour de France skrev L’Équipe at tyske Alpecin var på vei inn som ny sponsor i Katusha, men siden ble det stille.

Problemet, for de som har myndighet til å legge fram kontraktsforslag lagets vegne, er at 2017-kalkylene ikke er klare ennå. Jeg blir fortalt at lagledelsen i disse dager skal igjennom viktige budsjettforhandlinger med tanke på kommende sesong.

Hvorfor disse møtene ikke har blitt holdt tidligere, har jeg ingen god forklaring på. Men konsekvensen er at man havner langt bakpå i kampen om de mest ettertraktede signaturene.

HER SKILLER NOK IKKE sykkelsporten seg nevneverdig fra andre idretter.

De største navnene går først, og disse markedet opptrer avventende inntil stornavnene, og deres tilhørende entourage, finner nye beiteplasser.

Denne sommeren dreide det seg selvsagt om Alberto Contador (til Trek-Segafredo) og Peter Sagan (til Bora-Argon 18).

Overflødige ryttere fra avviklende Tinkoff og IAM Cycling ankom touren med harehjerte og håp om å konkludere framtida snarlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ UTGÅENDE KONTRAKTER: Ledige IAM Cycling-ryttere har forsøkt å overbevise kjøperne under årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

PÅ UTGÅENDE KONTRAKTER: Ledige IAM Cycling-ryttere har forsøkt å overbevise kjøperne under årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I tillegg var Giant-Alpecins valg om å hente Michael Matthews som erstatter for John Degenkolb, allerede avtalt (pre-agreement) før touren.

Bahrain-prosjektets inntreden har også vært med på å farge markedet denne sommeren. Vincenzo Nibali, og nok et knippe av hans våpendragere, fortsetter karrieren med blanke ark neste sesong.

I ET SLIKT MARKED må jeg si at jeg er svært forundret over Katushas opptreden. Igjen forholder jeg meg til hva vi vet: Vi vet at lagets sterkeste kort i kupert terreng, Joaquim Rodriguez, gir seg etter sesongen.

Og vi vet at Jacopo Guarnieri forsvant fordi laget, på det tidspunktet, da som nå, ikke kunne garantere at de ville matche opptrekkerens tilbud fra FDJ.

Å la sommeren passere i stumfilm, og å la ryttere som Jarlinson Pantano, Michael Valgren Andersen, Olivier Naesen, Lars Boom, Vincenzo Nibali, Vegard Stake Laengen, Romain Kreuziger og Mathias Frank skli ut av radaren på grunn utsatte budsjettforhandlinger, ja, det er ikke enkelt å forstå.

Det er så snodig at det åpner opp for spekulasjoner.

Har man ikke lyktes med å sluttføre den forventede sponsoravtalen med Alpecin?

Har Igor Makarov besluttet å nedskalere sitt økonomiske bidrag i laget ytterligere? Ifølge l’Équipe er lagets årlige budsjett 300 millioner kroner, og på den franske avisens liste har kun Team Sky mer penger å rutte med.

La oss anta at Kristoff tjener opp mot 20 millioner kroner i året – da har Rodriguez hevet nærmere 30.

Hva skal de frigjorte midlene benyttes til? Kutte ned satsingen, eller investeres i nye kandidater for sammendraget?

Det verste må være stillheten:

– Det er ikke så mye kommunikasjon på det området der, fortalte Kristoff meg i starten av måneden.

STAVANGER-MANNEN har 9 seirer så langt i år. Han tok 20 av dem i 2015 og 14 året i forveien.

Årets statistikk viser at han har vært topp 3 ved 23 anledninger allerede. For folk som følger sykkelsporten tett, trenger ikke det å indikere at han har hatt en dårlig sesong. Men jeg forstår at person som kun har myndighet til å nedtegne kontrakter, kan bli forledet til å tro det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HVOR UTSLAGSGIVENDE VAR DETTE: Det hadde betydd med for Alexander Kristoff å reise hjem fra Tour de France med en etappeseier i bagasjen. FOTO AFP PHOTO / A.S.O /

HVOR UTSLAGSGIVENDE VAR DETTE: Det hadde betydd med for Alexander Kristoff å reise hjem fra Tour de France med en etappeseier i bagasjen. FOTO AFP PHOTO / A.S.O /

Dette blir igjen spekulasjoner, men hva om nordmannen hadde slengt fram den forbaskede sykkelen sin i duellen mot Peter Sagan i Bern den 18. juli?

Det hadde definitivt gitt ham bedre forhandlingskort på hånden. Men er det mest sviende nederlaget fra årets Tour de France en av grunnene til Katushas avventende holdning på overgangsmarkedet?

Jeg har ikke noe fullgodt svar å gi.

– Med unntak av Qatar og Oman, har det gått litt stang ut hele veien. Jeg føler jeg har vunnet mange spurter, men det har ofte ikke stått om seieren. Både under Paris-Nice, Tour of California, Critérium du Dauphiné og Tour de France har det gått brudd inn. Jeg har vunnet spurten i hovedfeltet bak, men det virker som vi ikke har nok kjørestyrke til å samle det mot slutten, oppsummerte Kristoff for meg i det samme intervjuet i starten av måneden.

Det er selvsagt lurt å snakke med syklister, for her ligger kjernen i nordmannens problemer denne sesongen.

DER KATUSHA VIRKET USLÅELIGE i Qatar og Oman (ja, vi påpekte rundt de tider at motstanden ikke var all verden der borte, denne gangen), har laget virket langt mer menneskelig jo lenger inn i sesongen.

På Champs-Élysèes ble laget for eksempel latterliggjort at André Greipel. Katusha-opptrekket havnet bakpå halvannen kilometer før mål, og endte opp med å levere Kristoff i dødens posisjon ut på oppløpet. På bakhjulet hans satt den sterke tyskeren bare og gliste.

I Arctic Race har det bare sett enda verre ut, og her vi igjen nede på et nivå som ikke står noe tilbake for det man håndterte så godt i Midtøsten i februar.

Kristoffs Katusha har ikke opptrådt som en sammensveiset enhet. I hvert fall ikke på oppløpet.

Iført rittets ledertrøye ble 29-åringen maltraktert på oppløpet i Sandnessjøen. Dog var han oppe mot noen hvasse navn: Danny Van Poppel, John Degenkolb, Moreno Hofland og Aranud Démare.

Men la oss ikke bli annenrangs her: Dette er selveste Alexander Kristoff vi snakker om!!!

Vel, på TV-bildene på den spurten kan man se Jacopo Guarnieri luske opp på siden av nordmannen med 8-900 meter igjen til mål. Da hadde de andre lagene gruppert seg for lengst.

Tempoet er altfor labert, og posisjoneringen er dårlig. Italieneren surrer seg inn bak Moreno Hofland, men det skjer ingenting. Samtidig posisjonerer John Degenkolb og hans opptrekker seg, det samme gjør Arnaud Démare og hans to FDJ-hjelpere.

Det skjer ingen verdens ting rundt Guarnieri. Det ser selvsagt Kristoff, og hiver seg på FDJ-toget i stedet. Men den siste kilometeren der opptrer han nesten helt på egenhånd.

På hjemmebane, i rittets ledertrøye og med en pedigree som en av feltets beste spurtemner.

STATUS PER 15. AUGUST er at Katushas spurtopptrekk er i dårligere forfatning enn noen sinne.

Det harmonerer dårlig med budskapet som ble formidlet før han underskrev kontrakt ut 2017-sesongen oppildnet av lovnader i et havnebasseng ved den italienske riviera.

Da var han et magadrag fra Luca Paolini unna å kopiere bragden, nok en gang assistert av Paolini, han fullbyrdet i Sanremo i 2014.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FULLVERDIG PAOLINI-ERSTATTER: Erfaren og kjøresterk klassikerrytter? Det er Tony Martin, det. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

FULLVERDIG PAOLINI-ERSTATTER: Erfaren og kjøresterk klassikerrytter? Det er Tony Martin, det. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

Paolini er selvsagt borte, og han er ikke erstattet. Førsteopptrekkeren ved starten av årets sesong er også borte, men han kan i en viss grad erstattes av Michael Mørkøv.

Marco Haller, mannen som har vært i kronisk dårlig form de siste to sesongene, ser ut til å bli med videre.

Men Katusha er nødt til, når de endelig blir ferdig med budsjettmøtene, å agere lynhurtig og med stor presisjon på overgangsmarkedet i de kommende ukene.

Også etter at det ble klart av Guarnieri ville skifte beite, er det ikke en opptrekker Kristoff først og fremst har etterlyst.

Han har aldri nytt godt av opptrekk á la Lotto-Soudal og Etixx-Quick Step – og har kanskje innsett at han aldri kommer til å få det.

Overfor lagets blodfattige sportslige ledelse har han allerede spilt inn navn som Michael Valgren og Vegard Stake Laengen.

Trolig er de for sent ute til å skaffe seg noen av de to.

DET HAN ALLER MEST ØNSKER SEG er en «erfaren og sterk klassikertype».

Et savn som åpenbarte seg – blant annet – da Maciej Bodnar, Peter Sagan, Chris Froome og Geraint Thomas slet seg løs i sidevinden under etappen mot Montpellier under touren.

Kanskje er det et slags farvel med spurteren Alexander Kristoff? De tre siste sesongene i Tour de France har tydelig vist at mulighetene hans øker betraktelig om etappeprofilene (innenfor rimelighets grenser) byr på bank underveis.

Det er kanskje på tide å la drømmen om det tradisjonelle spurtopptrekket fare, og heller anskaffe seg rytteren som samler det hele igjen – i stedet for at verdens beste avslutter, innenfor et gitt terreng, etter mer enn 250 kilometer sykling, skal spurte om andre, tredje eller fjerdeplasser?

Den rytteren finnes også. Så nå målet bli å hente Tony Martin til Katusha så fort som overhodet mulig.

På folkemunne hviskes det også om at pansertyskeren klør etter å teste de ny temposyklene til Canyon, også.

Så spørs det bare om han er tålmodig nok til å avvente resultatet av de langdryge budsjettmøtene til Katusha.

Der Panserwagen teamet opp med Dyret fra Storhaug. Det er lov å drømme.

Jarle Fredagsvik, redaktør for procycling.no

Tagget med: , , ,

Les også disse