HARROGATE (procycling.no): Kilometerne før Annemiek van Vleuten sitt vinnerstøt var kritiske. Alle i feltet visste det.
Løypas lengste stigning, den fryktede Cray Hill (2,9 km á 8,2 %) begynte like etter at rytterne syklet gjennom Lofthouse. Posisjonskampen ble nesten for mye for Susanne Andersen.
– Det var en av de skumleste fightene jeg har hatt inn mot Lofthouse på den smale veien der. Du merket at folk var villige til å ofre det meste. Jeg prøvde å plassere meg framme tidlig, men havnet litt for langt bak da vi startet på bakken, sier Andersen til procycling.no etter målgang i Harrogate.
Hardkjøret den vordende verdensmesteren fra Nederland begynte i bakken var det ingen som klarte å matche.
– Jeg prøvde å ta den i mitt eget tempo. Det var ikke helt nok til å bli med hovedfeltet over, men jeg var i en gruppe ikke så langt bak og vi kjempet oss tilbake til hovdefeltet. Så var det bare å prøve å spare så mye krefter som mulig i fortsatt veldig hardt og teknisk terreng før vi kom inn på de lokale rundene, beretter 21-åringen.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Van Vleuten suste inn til soloseier og plassene bak gikk til ryttere fra bruddet. Sjetteplass var det beste Andersen til slutt kunne kjempe om. Inne i Harrogate gjorde hun jobben godt hele veien, men beina sviktet i finalen.
– Vi var på offensiven hele tiden og jeg var alltid i bra posisjon der det gjaldt. I dag var det bare kreftene mine som ikke holdt helt inn og jeg fikk kramper siste gang opp målbakken. Da vet du at det har vært en hard dag på jobb når krampene tar deg. Det tyder på at du har gitt alt. Det er definitivt veldig skuffende at mitt beste på en dag som dette ikke er godt nok for mer enn å ikke engang klare å spurte i hovedfeltet. Jeg var egentlig i ganske god posisjon og selv om jeg hadde kjent litt på krampene så prøvde jeg å spare så mye krefter som mye og holde kadensen oppe. Men det gikk bare ikke i dag.
Artikkelen fortsetter under bildet!
VRIEN Å SLÅ: Annemiek van Vleuten syklet 104 kilometer alene før hun tok VM-gullet i Harrogate. Foto: Justin Setterfield/Getty Images
Inspirert av Van Vleuten
Det var nok flere som satt med samme følelse i møte mot den suverene Van Vleuten. Det gikk bare ikke i dag.
– Jeg har litt lyst til å si at det ikke er altfor overraskende. Jeg tror hun trives veldig godt i sånne seige løyper som dette. Hun er kjempegod til å jobbe med hodet hele tiden og har alltid tro på seg selv. Pusher så hardt hun klarer og er definitivt råsterk. Vi ha sett de tidene hun leverer i klatringer. Hun er definitivt et nivå høyere enn mange av oss, konstaterer Stavanger-syklisten.
En som viste at hun kan slå romvesenet er Chloe Dygert Owen, som forsøkte å kjøre inn lederen på de lokale rundene. Det klarte hun ikke. Inn i bakken der vinneren angrep hang hun heller ikke med.
– Jeg hadde kanskje forventet av Chloe Dygert Owen skulle være litt lenger framme men jeg så hun kom inn i Lofthouse ganske langt bak så hun suste forbi meg. Jeg var nesten litt overrasket over at hun var med den første gruppa over. Jeg tror kanskje hun kunne prøvd å følge om hun satt lenger framme. Men det er fortjent og litt som forventet at Van Vleuten vant.
– Er det mulig å nå hennes nivå?
– Hun var jo ikke så sterk da hun var yngre. Hun var god men ikke så solid som hun er nå. Det handler om å fortsette å jobbe like hardt i mange år fremover. Hun er jo 36. Om jeg fortsetter i flere år til og bare trener og trener og trener så bør det jo være mulig sånn sett.
Artikkelen fortsetter under bildet!
KUN ÉN NORSK RYTTER: Susanne Andersen var den eneste norske trøya man kunne skimte i feltet like før målgang. Foto: by Tim de Waele/Getty Images
Laget kunne levert bedre
Det norske laget hadde ambisjoner om topp ti i Harrogate, men sto kun igjen med Andersen sin 29. plass. Gullkampen var over tidlig.
– Når jeg kommer tilbake etter Lofthouse så spurte jeg lagvenninnene mine fra Sunweb om hvem som var i bruddet. Så sa de at Van Vleuten lå alene ett minutt foran bruddet. Lucinda sa til meg at Van Vleuten har nesten vunnet allerede. De var forberedt at det kom til å holde inn. Sånn sett så forsto jeg ganske kjapt at trøya var borte men at vi kunne klare å hente inn det bruddet bak. Vi lå lenge på ett minutt tror jeg. Vi var jo ikke så langt bak men når de fleste landene er i bruddet så blir det ikke så bra samarbeid bak.
– Jeg tror de fleste følte at de hadde sine sterkeste kort der framme. Det var vel bare tyskerne som ikke var fornøyde.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Både Vita Heine og Stine Borgli fikk trøbbel med sykkelen og inn i Harrogate satt kun Aalerud og Andersen igjen.
– Jeg tror laget kunne fungert enda litt bedre. Vi var ikke så gode på å holde oss samlet. Flere av jentene havnet litt for langt bak i gruppa når det virkelig gjaldt. Da er det vanskelig å være med i første gruppe når det er såpass hardt og teknisk. Jeg synes jeg og Katrine samarbeidet veldig bra. Stine var med veldig lenge men fikk teknisk med sykkelen slik jeg forsto det. Hun måtte bytte sykkel som var veldig synd for jeg tror vi hadde trengt henne på de lokale rundene. Jeg følte vi kunne kjørt bedre sammen, lyder dommen fra lagets beste på lørdagen i Yorkshire.
Artikkelen fortsetter under bildet!
DE TO BESTE: Regjerende mester Van der Breggen tok sølvet bak landskvinne Annemiek van Vleuten med Amanda Spratt på bronseplass. Foto: Justin Setterfield/Getty Images
Sammenliknet med stormakten Nederland er det vanskelig å ta opp kampen. Gull, sølv og en suveren sjetteplass til Marianne Vos i feltet.
– De er definitivt den største sykkelnasjonen. Det er vanskelig å si hva vi skulle gjort. Men kanskje om det bruddet ventet litt på hovedfeltet slik at alle land bortsett fra Nederland hadde klart å jobbe sammen. Da hadde det vært mulig å kjøre inn Van Vleuten tror jeg. Selv om de hadde tapt noen minutter på å vente på oss. Man så jo hele tiden at tiden bare økte for det var ingen andre enn tyskerne som jobbet i feltet. Selvfølgelig er samarbeidet i bruddet litt halvveis når det sitter en nederlender der. Det er vanskelig å si.
Siden Marianne Vos sitt første VM-gull i 2006 er det kun i 2014 at det ikke har vært en nederlandsk rytter på enten gull eller sølvplass. Dette er tredje år på rad der en rytter fra Benelux-landet vinner fellesstarten i VM.
– De fleste av oss må bare bli sterkere. Jeg tror det må være noe med de nederlandske genene som gjør at de er så sykt flinke til å sykle. Det er ikke sånn at vi andre trener lite heller, flirer Andersen.
Advarer Kristoff mot puncheurene
Herrerittet, som avslutter VM i Yorkshire på søndag, har en distanse på nesten 14 mil mer enn kvinnenes ritt. Cray Hill skal sykles, samt to litt lengre kneiker, før de syv lokale rundene i Harrogate.
Med større bredde i toppen hos herrene er det vanskeligere å gjøre et stunt slik som Van Vleuten gjorde. Andersen tror Stavanger-kompis Kristoff kan nå langt.
– Det virker som om det er noe som passer Alex ganske bra. Han er veldig god i sånne seige løyper der det er kjemping hele dagen. Når det kommer inn til en sånn spurt og. Men jeg tror man skal passe på puncheurer. Disse bakkene er harde nok til å skille og. De to her rett på runden også. Det er definitivt mulig at et brudd går inn der og, men at det kanskje er litt større sjanse for at det skjer i finalen, vurderer 21-åringen.
– De fleste har enda litt større respekt for hverandre der og vet at det er mange som er sterke. Jeg tror det er store muligheter for at de som er eksplosive, men ikke kommer til å vinne den spurten, kommer til å prøve tidligere.
