«Det var ekstremt viktig å vinne. Og alle skulle ofre seg for å klare det»

(procycling.no): Finstuderer man opptaket av avslutningen i Handzame Classic, oppdager man at Vegard Breen ved flere anledninger kjører seg fram i nærheten av Kristoffer Halvorsen i tilfelle han skulle trenge litt hjelp også under de siste kilometerne.

– Han er helt i sin egen verden. Han glir sakte inn i den mot slutten av ritt. Det er flere som gjerne vil trekke opp for ham, men foreløpig har det vært litt slik at vi har brukt opp laget i resten av løpet. Mot slutten ønsker Kristoffer å gjøre det selv, sier sportsdirektør Gino Van Oudenhove til procycling.no.

Noe av det er tillært. Andre ting virker mer medfødt. Noen spurtere liker å manøvrere seg framover i feltet, mens andre legger skjebnen i hendene til en trofast opptrekker.

Det er ikke det at Halvorsen verken trenger eller får hjelp av laget sitt. Det får han i massevis.

Han er også den første til å anerkjenne det selv.

Etter U23-gullet i Doha ble han spurt om presset som ble lagt på ham ved lagkameratene jobbet så knallhardt underveis og leverte ham fra seg på det tyske opptrekkstoget foran spurten:

– Selvfølgelig er det press, men det må man leve med som spurter. Når de gjør den jobben der, så. Jeg vil ikke tenke på om jeg ikke hadde vunnet den spurten, men hatten av for de, altså. Når man kjører U23 er det ikke gitt at de gir så mye for meg. Jeg har egentlig ikke ord for det. Det er så stort, forklarte Halvorsen med regnbuetrøya på for aller første gang.

Med «OL-fargene» på overkroppen

Søndag konkurrerer han for første gang med plagget som ble innført på elitenivå i 1927.

Grønt, gult, sort, rødt og blått. De samme fargene som på det olympiske flagget.

I fjor vant Mads Pedersen «Kattekoers», det U23-versjonen av Gent-Wevelgem kalles på folkemunne. Sørlendingen ble nummer ni, og flere av rytterne som slo ham denne dagen har sagt farvel til aldersbestemt sykling. Enten fordi de nå er for gamle, eller fordi de har blitt plukket opp av profflag.

Historisk sett er Halvorsen en uvanlig U23-verdensmester. Både fordi han kun var 20 år da han oppnådde bragden, men spesielt fordi han fortsetter innenfor de kontinentale rekkene det påfølgende året.

Det betyr at vi får se regnbuetrøya i aksjon under hans landslagsoppdrag denne sesongen. Det har ikke skjedd siden Guiliano Figueras ble mester i 1996.

procycling.no har snakket med tre personer som enten kjenner Halvorsen svært godt, eller som har opplevd liknende bragder som nordmannen i sine respektive karrierer.

Her følger deres historier:

Matej Mohoric (juniorverdensmester i 2012, U23-verdensmester i 2013):

– De to regnbuetrøyene jeg vant, endret absolutt karrieren min til det bedre. De hjalp meg med å få signert min første proffkontrakt og åpnet døra til å få konkurrere på WorldTour-nivå. Da jeg ble proff, var jeg bare 19 år gammel. Jeg var heldig ettersom Cannondale Pro forsto dette og ikke la for mye press på meg for å kjøre inn resultater. De ønsket at jeg skulle tilegne meg rutine og, i mitt eget tempo, utvikle meg til å bli en god sykkelrytter, sier Mohoric til procycling.no.

Av de 21 mennene som har tatt U23-gull siden aldersgruppen ble innlemmet som egen klasse i VM i 1996, er sloveneren kanskje den rytteren som skiller seg mest ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Under VM i Valkenburg tok han først sølvet bak Oskar Svendsen på temposykkelen, før han angrep like før toppen av Cauberg i landeveisrittet og kjørte solo inn til gullmedaljen, mens Caleb Ewan vant spurten i hovedfeltet bak ham.

Året etter fulgte han opp med en soloprestasjon i Firenze. Mohoric, som da var sykkelverdenens mest ettertraktede 18-åring, ble U23-verdensmester som førsteårs i den aldersklassen. Han syklet inn til målområdet med hevede armer over hodet, tre sekunder for Louis Meintjes. Bak ham vant Sondre Holst Enger bronsespurten mot Ewan.

– Stolt av standhaftigheten min

På tross av to svært overbevisende opptredener tidlig i karrieren, innrømmer Mohoric i dag at proffdrømmen nok ble oppfylt litt i tidligste laget.

Alt etter juniorgullet signerte han en intensjonsavtale med Cannondale. Laget hjalp han også med utstyr og veiledning fra trenere i perioden fram til avtalen ble offentliggjort.

– Har det vært en utfordring for deg mentalt etter at du tok to store titler tidlig i karrieren, og at du deretter var nødt til å jobbe knallhardt med et mer langsiktig perspektiv innenfor proffenes rekker?

– Jeg er stolt av standhaftigheten jeg har vist. Jeg har hatt noen skikkelig tøffe øyeblikk under ritt, og har måttet grave dypt bare for å holde følge. Men det er som de sier: – Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Jeg tror likevel at jeg var for ung da jeg ble proff. Jeg skulle ha ventet i to år til, til jeg var 21 år, eller noe. Da hadde nok overgangen gått lettere. Jeg tror ikke kroppen min var helt klar for det, da det skjedde, sier han i dag.

Som ryttertyper er Mohoric og Halvorsen helt forskjellige. Det vil alltid være enklere for en spurter å kjøre inn gode resultater, enn det er for en rytter med forholdsvis godt utviklet kjørestyrke og motor.

Det er da kanskje heller ingen overraskelse at han applauderer Halvorsens valg om å ta et år ekstra på kontinentalnivået, før han signerer sin første proffkontrakt:

– Jeg tror Kristoffer tok den rette avgjørelsen med å vente. I tillegg er Joker et veldig godt kontinentallag, så han kommer til å lære av lagkameratene sine der. Jeg vet at Kristoffer Skjerping, som jeg syklet med i Cannondale, er med på laget. Han har erfaring fra WorldTouren, og jeg er sikker på han bidra til å gi Halvorsen litt innsikt.

– Fikk aldri syklet i regnbuetrøya

Vi nevnte innledningsvis at Halvorsens U23-triumf er litt spesiell fordi han holder seg utenfor proffenes rekker og således får konkurrere i verdensmestertrøya den påfølgende sesongen.

Det var en luksus Mohoric aldri fikk oppleve:

– Jeg fikk aldri syklet i regnbuetrøya. VM var mitt siste ritt for sesongen da jeg var junior. Da jeg vant U23-tittelen, syklet jeg noe ritt etterpå. Men ingen av dem var i U23-klassen, så jeg kunne ikke bruke trøya.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 2014 var han proff, så da var opptredener i aldersbestemte klasser utelukket.

Men har han likevel noen råd å gi til Halvorsen, før han skal trekke regnbuetrøya over hodet og festet startnummeret på ryggen?

– Kristoffer bør være så avslappet som mulig foran sin første opptreden i regnbuetrøya. Trøya er i seg selv bevis godt nok på at han har talentet som skal til. Så fremt han gjør de riktige tingene når det gjelder trening, næringsopptak og hvile – kommer han til å være rask sammenliknet med andre ryttere. Det beste rådet jeg kan gi ham er at han alltid fokuserer på seg selv og hvordan han kan utvikle seg.

Bjørn Halvorsen, pappa og manager:

På Gimlekollen i Kristiansand vokste Kristoffer Halvorsen opp med en yngre bror og en eldre søster.

Idrettslaget IK Gimletroll hadde både en kastende og sparkende liten plugg av en ballspiller i sine rekker. På sidelinja, i hvert fall når det dreide seg om fotball, sto pappa Bjørn i trenerrollen.

– Jeg husker fra den gangen at det var ekstremt viktig å vinne. Det var det ene, og det andre var at alle spillerne skulle ofre seg for å vinne, forteller Bjørn Halvorsen til procycling.no.

På gutterommet hjemme hang det fotballplakater. Ole Gunnar Solskjær var representert, ifølge faren. Han vemmes litt over akkurat det:

– Kristoffer er stor fan av IK Start og Manchester United. Det første er helt riktig lag, og det siste er veldig feil.

Pappa Halvorsen holder nemlig selv med Liverpool.

I dag er det stort sett sykkeldrakter som pryder veggene.

– Jeg husker spesielt en gul U6-drakt som han kjørte med i fem dager, men som han endte opp med å tape under tempoen.

– 50 prosent av det var vinnervilje

Selv om familien Halvorsen har vært en aktiv familie, har verken mamma Linda eller pappa Bjørn noen verdensmestertitler å slå i bordet med:

– Vi er en idrettsfamilie, men det har stort sett dreid seg om fotball og håndball.

– På fotballbanen, hvilken del av banen var Kristoffers ansvarsområde?

– Han var midtstopper eller forsvarspiller. Han var en bauta i det forsvaret, faktisk – og spilte på kretslaget da han var 14 år. Men jeg tror egentlig 50 prosent av det var vinnervilje. Han var en ledertype på banen, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han skulle ikke langt inn i tenårene før foreldrene forsto de at de hadde med en ambisiøs gutt å gjøre. Vinnerviljen og vinnerskallen kom nemlig til uttrykk tidlig.

Pappa Halvorsen mener også at den regjerende U23-verdensmesteren besitter ydmykheten som trengs.

– På den ene siden vet han hva han selv vil. På den andre siden er han flink til å lytte til omgivelsene.

I 15-16-årsalderen begynte han å vise fram nye egenskaper som er med å prege utviklingen han har som idrettsutøver i dag.

Blant annet bestemte han seg for å flytte fra Kristiansand som 16-åring og starte opp ved sykkellinja ved NTG Kongsvinger.

– Siden den gang har det jo også skjedd mye med tilbudet her på Sørlandet, men den gangen mente Kristoffer at opplegget på Kongsvinger ville gi ham den beste kombinasjonen av utdanning og toppidrett.

I forkant hadde han også startet opp samarbeidet med trener Kai Lexberg. Det var nok også en av årsakene til at han «gjorde hedmarking» av seg.

Kristoffer har også selv vært flink til å planlegge og strukturere sin egen treningshverdag.

Finner ro i omgivelsene

Som Matej Mohoric har forklart litt høyere opp i denne artikkelen, er det ikke bare enkelt å holde momentum oppe etter store seirer tidlig i karrieren.

Joker Icopal-syklisten fikk en skjev inngang til årets sesong. I stedet for treningsleir med Quick Step-Floors på Mallorca, ble han hjemme i Norge for behandling av kneet og hvile.

Han kom seg likevel i rute til sesongåpningen, men under både GP Lillers og Nokere Koerse endte han opp med å velte ut av rittet.

Hanzame Classic ble derfor en skikkelig karakterprøve for 20-åringen.

– Hvordan opplever du hans evne til å takle forventningspress?

– Det synes jeg han har vist at han har håndtert bra ved flere anledninger allerede. Først og fremst under VM i fjor, men også da han slo tilbake med seier under Handzame Classic. Jeg tror de trygge rammene rundt ham i Joker, med Gino (Van Oudenhove, sportsdirektør) og Kai (Lexberg), samt oss i familien rundt, som er med og bidrar til at han håndterer det på en god måte. Jeg var også spent på hvordan sesongstarten skulle arte seg. Han får to stang ut, og kjenner nok litt på presset selv og. Uten at jeg skal dra fram sykdomshistorikken hans igjen, så er det nok klart at han lærte mye av den perioden og kanskje spesielt gevinsten av å være tålmodig. Da knesmertene dukket opp i januar var han også lur som tok et steg til siden og ventet noen dager, i stedet for å haste videre til ned til Spania, mener faren.

– Tør å tenke langsiktig

Under søndagens Kattekoers i Gent må han nok igjen tåle å ankomme rittet med favorittstempelet på seg.

Ikke bare i kraft av at han selv er verdensmester, og debuterer i regnbuetrøya – men også fordi han ankommer på det som har vært et av de desidert beste U23-landslagene i verden de siste sesongene.

– DET ER SÅ BRA JOBBA, GUTTA! skrek Kristoffer Halvorsen utover radiosambandet etter triumfen i Handzame Classic.

Også etter VM-gullet i Doha merket man at det var viktig for ham å rose lagkameratene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv er han den naturlige spydspissen. Han som skal tuppe ballen inn i nettmaskene. Sportsdirektør Van Oudenhove har tidligere uttalt at «Halvorsen har så mye sykling i seg, at han blir kvalm».

Når vi spør faren hans hvor han tror dette kommer til å ende i årene som kommer, trekker han også fram et par andre interessante momenter:

– Det er klart han har en god mulighet til å gjøre en proffkarriere innenfor sykkelsporten nå. Jeg tror at oddsen for å lykkes blir større når man tør å planlegge langsiktig. Han viser fram noen unikt med den spurten og ting man ikke kan trene seg til. Men jeg tror det er vel så viktig at han selv fant ut at han skulle vente ett år med å ta steget ut i proffverden. Det kommer til å betale seg senere, avslutter Bjørn Halvorsen.

Kurt Asle Arvesen (Sportslig leder i Uno-X Development Team og tidligere U23-verdensmester):

Verdens mest kjente eresfjording har nylig signert en avtale med Discovery Channel, som gjør ham til sykkelekspert på Eurosport i tiden som kommer.

Derfor er interessant å høre med Arvesen hva han tenker om Halvorsens intuisjon og ageringsmønster på oppløpet.

– Jeg skal ikke si at jeg kjenner til Halvorsen altfor godt. En ting jeg har bitt meg merke i er at han virker å vite akkurat hvor han bør ligge til enhver tid. Det viste han både fram i VM i fjor og i Handzame. Det viser at han har et klokt sykkelhode. Han har forstått at han behøver å ta litt vind for å kunne ligge der han skal ligge. Han har en bra spurt og en bra watt, men samtidig har han forstått verdien av å bruke energi foran spurten. Det er gjerne en fire-fem småspurter før selve spurten. Det er ekstremt viktig å være riktig posisjonert før spurten går, analyserer Arvesen.

Han ble selv U23-verdensmester i San Sebastián for snart 20 år siden. Det er de som hevder at han vant en ren massespurt den gangen, men i realiteten dreide seg nok mer om et utskillelseritt med rundt 50-60 mann igjen i feltet på vei inn mot mål.

– Det var det viktigste løpet jeg kunne vinne på den tida som syklist. Det var ikke mange som var på utkikk etter ryttere oppe i Norge. For at de store lagene skulle vende blikket mot oss, måtte vi nesten gjøre noe ekstraordinært. Det har skjedd mye med sykkelsporten siden. Mulighetene for å bli proff og måten de kikker på norske syklister, er en helt annen i dag, påpeker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da Arvesen ble verdensmester var han 22 år – og på vei ut av U23-klassen året etter. Han forteller at han kunne ha skrevet under en proffkontrakt like etterpå, men at han valgte å vente.

For sponsoren var det likevel svært viktig at regnbuestripene nådde ut til folket:

– Jeg skulle jo egentlig ikke ha brukt den i 98-sesongen, men sponsoren min betalte bøtene vi fikk for å bruke trøya i ritt. Så viktig var det, faktisk. Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det da, men i ettertid har jeg stadig blitt påminnet om hvor stort det er å kjøre rundt i den trøya. Det er folk som har kommet bort til meg og sagt at de husker at de så meg konkurrere i den trøya i 1998. Heldigvis klarte jeg også vinne ritt i den, også, sier Arvesen.

– Overgangen til proffene ble stor

Som ryttertype er heller ikke 42-åringen en som tåler sammenlikningen opp mot Doffen Halvorsen.

Etter at han skrev under for Asics-laget mot slutten av ´98-sesongen, ble møtet med proffverdenen et sjokk. Arvesen forteller at han kjente med på forventningspresset i amatørenes rekker, fordi det rett og slett var urealistisk at han skulle hevde seg på det internasjonale toppnivået i seniorklassen.

– Det var nok litt sånn, ja. Jeg føler jeg behersket amatørsyklingen greit og kunne kjempe om seirer der. Det var en stor overgang til proffenes rekker, det skal jeg innrømme.

Foran Handzame Classic diskuterte Arvesen Joker-syklistens trøblete sesonginnledning med Anders Eia Linnestad i Interspons.

– Da påpekte jeg at om man er uheldig i Nokere, rittet man gjorde det så bra i året i forveien, så dukker det gjerne opp et resultat i andre løp som du kanskje ikke har like store forventninger til. Det viste seg å slå til med en gang. Selv om det ikke var et WorldTour-ritt, var det heller ikke snakk om smågutter i det feltet der. Måten han manøvrerer seg fram på, er spesielt imponerende. Han blir sperret mot slutten der, men kommer seg rundt og tar den spurten.

Med verdensmesterstripene over brystet får man automatisk alles øyne rettet mot deg når man inntar hovedfeltet.

Som spurter er det også soleklart at Halvorsen er mannen som skal slås under søndagens Gent-Wevelgem. Du bør derfor ikke bli altfor overrasket om landslagssjef Stig Kristiansen heller spiller ut kort som Ole Forfang eller Anders Skaarseth under den belgiske klassikeren. Fremdeles er det nemlig slik at det er Norge som lag som skal prøve å vinne rittet, og ikke nødvendigvis Halvorsen.

Arvesen peker på at den unge sørlendingen nå har fått en perfekt inngang til rittet.

– Det var ganske bra timing på den seieren i Handzame. Nå kan han bare nyte det, sykle løpet han skal og kose seg med øyeblikket. Nå inntar han rittet med mye selvtillit og vil få en respekt i feltet som ingen andre ryttere matcher.