(procycling.no): Tour Down Under er et ritt hvor mange ryttere sykler sitt første ritt for et nytt lag, og 2020 er ikke noe unntak. Spesielt blant spurterne er det mange som vil være ute etter en seier i Australia, og kanskje aller mest Sam Bennett (Deceuninck – Quick-Step, 29 år) og Elia Viviani (Cofidis, 30 år).
De to har begge vært blant de mest suksessrike spurterne de siste sesongene. De hadde også noen herlige kamper mot hverandre i Giro d’Italia i 2018, hvor Viviani vant fire etapper og poengtrøya, mens Bennett vant tre etapper, inkludert den avsluttende etappen i Roma.
Foreløpig siste stikk gikk imidlertid til Viviani, med seieren i Prudential RideLondon-Surrey Classic i august i fjor.
Etter fjorårets sesong valgte Viviani å hoppe på et lukrativt tilbud fra Cofidis, som i vinter fikk innvilget WorldTour-lisens. Det gjorde sitt til at den belgiskfødte iren Bennett – etter mye om og men – fikk drømmeovergangen sin i orden, og tok over den ledige spurtplassen i Deceuninck – Quick-Step.
Nå møtes de altså igjen Australia, hvor de også møter tøff konkurranse fra ryttere som Caleb Ewan (Lotto-Soudal), Jasper Philipsen (UAE Team Emirates), Giacomo Nizzolo (Team NTT) og Marc Sarreau (Groupama-FDJ). Til Tour Down Under har også Kristoffer Halvorsen (EF Education First) og André Greipel (Israel Start-Up Nation) tatt turen for sine nye lag, ivrige etter å få en god start på tiden i et nytt lag.
Sjansene til det blir ikke nødvendigvis så mange, i det som Matt White har kalt den tøffeste utgaven i rittets historie. Kun to av etappene er tilsynelatende typiske massespurter, mens ytterligere to etapper er innenfor rekkevidde for de mer klatresterke spurterne.
– Mine håp og ambisjoner er de samme som alltid. Vi håper at de første spurtene går bra, men vi vet også at det ikke kan gå bra, og at vi vil ha en jobb å gjøre, sier Elia Viviani til Cyclingnews.com.
Finpusser formen på banen
Viviani har kjørt Tour Down Under fire ganger, og de siste to årene har han også gjort sikret seg årets første seier i rittet.
Til Cofidis fikk han med seg opptrekkeren Fabio Sabatini fra Deceuninck – Quick-Step, mens Simone Consonni ankom fra UAE Team Emirates. De tre italienerne er alle på plass i Australia, i tillegg til at også Christophe Laporte er tiltenkt en viktig rolle i opptrekket rundt Viviani utover i sesongen.
Mens Viviani naturlig nok er trygg på Sabatini, er det et klart usikkerhetsmoment i hvordan det vil fungere med Consonni inn i opptrekkstoget.
– Vi har jobbet med opptrekkstoget, og vi har også planlagte treningsøkter på bane. Det er der vi kan gjøre den beste jobben og virkelig få plass de små detaljene, sier Viviani videre.
– Jeg håper jeg kan dele av erfaringene mine og ferdighetene mine, og inspirere alle med mitt lederskap. Jeg ønsker å hjelpe dem til å forstå hvordan de skal angripe spurtene og hvordan de kan bli ett av verdens beste lag, sier italieneren om sitt nye lag, Cofidis.
Fredag skal han også i aksjon under Track Down Under, et banearrangement i forbindelse med Tour Down Under. Der skal også nevnte Consonni og Vivianis tidligere opptrekker, Michael Mørkøv delta.
GIRO 2018: Massespurtene i Giro d’Italia i 2018 ble en herlig duell mellom Viviani og Bennett. Her er det sistnevnte som jubler etter at han vant den syvende etappen til Praia a Mare, hans første av totalt tre etappeseirer det året. Foto: Justin Setterfield/Getty Images
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Hvilken strategi funker best for Bennett?
Mens Viviani har hatt suksess i Tour Down Under de siste årene, har det vært tøffere for Sam Bennett. Iren kjørte rittet i både 2017 og 2018, men da primært sett som hjelperytter for Peter Sagan. Et lite unntak var starten i 2017, hvor han ble nummer to i kriteriumsrittet og nummer tre på den første etappen.
Der Viviani hadde et etter hvert meget godt drillet opptrekkstog, var Bennett langt mer overlatt til seg selv i Bora-Hansgrohe. Shane Archbold har vært en viktig brikke rundt Bennett ved flere anledninger, men fikk først en plass på Boras lag i 2019 i midten av april, etter at Peter Kennaugh valgte å ta en pause fra sykkelsporten.
I sesongåpningen har han nå med seg både Michael Mørkøv og Archbold, samt to ryttere som kan gjøre et stykke grovarbeid i Iljo Keisse og Dries Devenyns.
– Jeg tror det kommer til å være litt nytt for ham, å få et fast opptrekkstog og å ha et helt lag som jobber for ham. Vi må finne stabiliteten og se hvordan det går. Kommer han til å vinne mer om vi gir han et fullt opptrekk og slipper han løs med 200-250 meter igjen, eller er det bedre å komme litt bakfra og gi ham plass til å akselerere, spør sportsdirektør Tom Steels, i samtale med Cyclingnews.com.
De første svarene kan så smått komme i løpet av neste uke. Den neste uka blir også viktig for å få en bedre oversikt over kvalitetene til Bennett i bakkene, og hvordan man best får utnyttet dem.
– Tingen med Sam er at jeg tror han er mindre sårbar i de tøffe løypene. Det er noe som er litt nytt (for Deceuninck – Quick-Step). Hvis Cavendish var veldig god, så kunne han klatre ganske bra, men med Sam er det på et helt annet nivå. Han kan virkelig klatre, og hvis det er nødvendig kan komme seg over harde stigninger, noe som gjør at du har flere alternativer til å kontrollere rittet, sier Steels, om mannen som spesielt har imponert i eksplosive bakker, som da han kjørte Hammer Climb i Stavanger.
GOD I BAKKENE: Sam Bennett har flere ganger vist seg frem med gode egenskaper i kortere bakker, noe som blant annet har gitt ham seirer i Tour of Turkey og Vuelta a España. Her er han på vei opp bakken i Sørmarka under Hammer Climb i Stavanger. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no.
Det er ferdigheter som kan komme godt med når han etter planen får kjøre Tour de France for første gang siden 2016, i en løype hvor sjansene for de rene spurterne er få. Godt kommer det nok også med i Tour Down Under, hvor det altså er en kupert utgave som venter.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
To til fire spurtsjanser
Etter søndagens kriterium i Adelaide, starter rittet på tirsdag med en etappe i Tanuda. Rundløypa, som kjøres fem ganger, har en liten bakke i seg, men det vil etter alle solemerker bli en massespurt. Dagen etter følger etappen til Stirling, hvor det er målgang den fjerde gangen opp den slake bakken (7 kilometer à 2,3 prosent), en etappe som normalt sett vinnes fra en redusert spurt. Her har man sett både spurtere og mer eksplosive klatrere vinnere, med Caleb Ewan som forrige vinner, i 2018.
Den første virkelige bakkeavslutningen kommer på den tredje etappen til Paracombe, hvor det avsluttes opp en 1,2 kilometer lang stigning med 9,2 prosent i snitt. Så følger det en etappe til Murray Bridge, hvor man etter all sannsynlighet vil få en ny massespurt.
Spurtoppgjør har vi også fått i Victor Harbor tidligere, hvor det er målgang for den femte etappen. André Greipel vant her i 2012 og 2014, mens Caleb Ewan vant i 2017 og Elia Viviani i 2018. Felles for dem, er at de alle hadde en langt enklere avslutning enn hva man hadde til Victor Harbor i 2016. Da var det istedenfor Simon Gerrans som vant fra et redusert hovedfelt, og samme avslutning blir det også i år. Det gir spurterne en tøff utfordring, med Kerby Hill (4 kilometer à 6 prosent, maks) rundt to mil fra mål.
Vi kan for øvrig melde om at Sven Erik Bystrøm foreløpig har den beste tiden på Strava i bakken i år, men det spørs om det ikke endrer seg i neste uke.
Som i fjor avsluttes rittet med etappen til Willunga Hill, Australias kanskje mest kjente sykkelstigning. Det til tross for at den ikke er mer avskrekkende enn 3,7 kilometer à 6,8 prosent, men det er mer enn nok til at en sammenlagtseier er utenfor rekkevidde for ryttere som Bennett og Viviani.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
