Navn: Amund Grøndahl Jansen
Født: 11. februar, 1994
Lag: Team LottoNL-Jumbo
Type: Allrounder
Twitter: @GroendahlJansen
Tips fra en halvgammel ringrev + svar på Twitter-spørsmål
Av Amund Grøndahl Jansen, procycling.no-blogger
NY BLOGG skrives på vei til Belgia for å sykle Eurometropole og Gooikse Pijl* (*redaktøren tar selvkritikk for at denne bloggen modnet i innboksen i over én ukes tid før publisering). Bloggen skulle egentlig i gang i Canada, men der var jeg ikke helt i form og ga ‘F’ i alt. Å være syklist er ikke alltid gøy, og iblant må man bare ta noen pauser og la alt være. Så får man ta igjen det tapte når man igjen kommer til hektene.
I mangel på inspirasjon i den varme høstsola i Spania ba jeg Twitter om hjelp til emner å skrive om. Det kom ikke så alt for mye input derfra, men man får ta det man får. Så først til twitter-spørsmål;
Lest denne? «Dylan var hyppig ute med kommentarer om at jeg ikke skulle legge ferieplaner i juli»
Jens Kvassheim lurer på følgende: Hvor stor er forskjellen mellom hjelperytterne og de aller beste? f.eks mellom de som vinner klassikere og meg selv; 10 eller 50 watt?
Svar: Det er et spørsmål som nok trenger et mye mer komplekst svar enn å oppgi et watt-tall. Det er store variasjoner mellom ryttere i forhold til hvor de har sine styrker og svakheter, og sånn sett også stor variasjon i fysisk kapasitet over ulik tid og hvor mye watt de kjører.
Så kommer vekt og aerodynamikk inn i bildet, og til slutt vinner man ikke på mest watt. Det er kanskje dette som gjør sykkel så spennende. Man må mestre utrolig mange ulike parametre før man kan være blant de beste. Og ser man på endagsritt med mye klatring kan resultatlisten være helt ulik et etapperitt med mye klatring. Og en spurt er ikke alltid heller en spurt.
Sammenligner vi to ryttere i toppsjiktet i vårklassikerne i form av vår egen Alexander Kristoff og Belgias Gouden Greg (Golden Greg (Van Avermaet), som han kalles i hjemlandet) vil jeg anslå at Alex kjører veldig mye høyere watt fra ett sekund til og med ti minutter. På fem eller ti sekunder kan det være flere hundre watt mer. Over lengre tid vil nok forskjellen viskes mer og mer ut, men pga at Alex er en langt større rytter ville jeg kanskje satt penger på at han uansett kjører mer watt også over 30 min eller en time. Til tross for at Van Avermaet er langt mer konkurransedyktig på distanser som varer lengre enn en spurt. Det er forskjellen i vekt og mulig forskjell i aerodynamikk som gjør at Greg er en bedre syklist i tyngre terreng enn Alex.
(Bloggen fortsetter under bildet)
EN KAMP MOT SEG SELV OG KLOKKA: Amund Grøndahl Jansen avbildet i aksjon under tempoetappen i Binck Bank Tour. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)
Så hvis jeg skal sammenligne meg selv med en rytter i verdenstoppen burde jeg sammenlignes med en rytter med liknende fysikk. Da er kanskje rytterne jeg likner mest på som allerede er i verdenstoppen er ryttere som Jasper Stuyven, Sep Vanmarcke eller Alex. Det er et steg igjen før jeg er der, men jeg føler allerede at det ikke er gitt at de er bedre enn meg i alle situasjoner.
En spurt handler mer om timing og friske bein i klassikerne enn 10 eller 50 watt, mens hvis jeg for eksempel kan øke terskelkapasiteten med 10-15 watt uten å miste eksplosivitet vil det fysisk være nok til å være konkurransedyktig mot de beste.
Erfaring og selvtillit er dog noe som må bygges opp over tid, og kanskje det som gjør at det skiller såpass mye mellom de som er unge og lovende og de som allerede er i toppen. Hvis man alltid vet hva man må gjøre i enhver situasjon i et ritt, og er overbevist om at man gjør riktige valg så vil man også spare mye krefter andre bruker i å tvile og stresse. På visse parametre er hjelperytterne bedre enn sine kapteiner, så forskjellene i fysikk er ikke enorme.
Spørsmål: Hva trengs for å se meg i trøye..?
Svar: Jeg har alltid på meg trøye når jeg sykler.
Spørsmål: Hvem lærte jeg mest av og hvordan nå verdenstoppen?
Svar: Her spør en nederlandsk journalist med Google Translate-norsk på sitt beste, og svaret er komplisert. Det er ingen enkel rytter jeg føler jeg har lært enormt mye mer av enn andre, men samtidig lærer man veldig mye av å sykle for et lag på øverste nivå. Man ser en hel del gode syklister i hverdagen, og så kan man plukke opp litt her og der og forsøke å benytte seg av det man selv synes å virke gunstig og forsøke å ikke ta til seg dårlige vaner som jo også florerer blant proffene.
Og for å nå verdenstoppen tror jeg jeg trenger et par år til med flyt, så selvtilliten og erfaringen fra de største rittene sitter. Samtidig håper jeg at fysikken fortsetter å utvikle seg i riktig retning nok et par år, og at toppnivået da kan holde verdensklasse i rittene som passer mine egenskaper.
Har du lest denne? «Med når det gjelder, men konsekvent anonym»
Spørsmål: Hvordan bygges ritt opp? Frihet, hjelperyttere, egne muligheter dagsform etc?
Svar: Interessant spørsmål. Jeg tror Hvermansen i stua og også «eksperter» som selv ikke har vært syklister på øverste nivå har inntrykk av at proffsykling er mye mer strukturert enn det faktisk er. Intuisjon er hovedverktøyet i verktøykassa vår, og de fleste taktikkmøter tar ikke mer enn 10 minutter. Iblant bruker vi mye tid på løypene, men selve taktikkbiten er ganske begrenset. Men det er også slik at alle mer eller mindre vet hva som vil skje i løpet av et ritt, og hvordan vi har best mulighet til å vinne.
Handler det om en spurtetappe i touren er det ingen åpning for at jeg skal gjøre noe som helst. Men i andre og tredje uke av for eksempel årets Tour de France er nok også grunnen til at alle rytterne fikk beskjed om å holde seg rundt Primoz og Steven så enkel som at vi ikke har vist noe som tilsier at vi kan vinne en etappe. Da må man prioritere og se hvor laget har mest og hente, og det var i år i sammendraget. Touren er dog et ganske forutsigbart ritt, og også så prestisjetungt at man ikke kan gamble for mye med frihet til ulike ryttere.
I andre ritt derimot, slik som vårklassikerne og mindre ritt som for eksempel Tour de fjords eller nylig Eurom´tropole og Gooikse Pijl, er det så uforutsigbart at alle i teorien har sin sjanse i et lag som vårt. Om Wout Van Aert kommer i 2019 vil nok noen ryttere settes til å passe på ham innledningsvis i vårklassikerne. Ser man derimot mot vinneroppskriften i de fleste ritt av denne typen er det overtall i finalen som oftest gir seier, og da handler det om at ryttere som Timo Roosen, Mike Teunissen, meg selv og kanskje flere kan ha frie tøyler til å komme seg til finalen og spille ut sine kort der.
Norske ryttere 2018
SIDEN BLOGGEN blir litt kort med bare twitter-spørsmål synes jeg på tampen av sesongen at det er interessant å se hvordan det står til rundt med norske syklister. Jeg synes sesongen i år har bydd på mange positive overraskelser i form av noe uventede sterke prestasjoner.
Det enkleste å peke på er at det allerede er signert to nye ryttere til WorldTour-lag, henholdsvis Carl Fredrik Hagen til Lotto-Soudal og Rasmus Tiller til Dimension Data. Spennende signeringer begge to, og det blir gøy å se hvordan de utvikler seg videre. Om jeg skal være så ubeskjeden at jeg kommer med noen tips etter mine to sesonger blant proffene, så vil jeg komme med følgende:
Slik jeg har forstått det kommer han inn som forsterkning rundt Benoot og Wellens
Carl Fredrik Hagen går til et erkebelgisk lag, hvor også Vegard Breen har syklet tidligere. Om han har overskudd og interesse av det, vil jeg anbefale å bytte ut noen av de mange treningstimene som til stadighet nevnes i sammenheng med «Calle» (som han kalles på Joker) og investere tid i å lære nederlandsk. Det er et fint utgangspunkt, og om han kan forstå sine lagkompiser blir han langt bedre integrert i laget. Risikoen for å bli en litt rar utlending blant mange som kommer fra samme kultur og nasjon blir mye mindre, og med så stor påvirkning som lagkameratene har på språket vil nederlandsk fort bli flamsk.
Slik jeg har forstått det kommer han inn som forsterkning rundt Benoot og Wellens, og vil ha lite å gjøre med den mer internasjonale spurtgruppa som vil være rundt Caleb Ewan. Videre tror jeg det kan være gunstig å sikre noe mer overskudd gjennom noe mindre trening for å ha en buffer mot stor miljøforandring. Språk, kultur, nytt miljø og nye mennesker å forholde seg til tapper mer krefter enn man tror, og det er noe man ikke burde undervurdere.
At han har kapasiteten og grunnlaget til å tåle lange sesonger i forhold til hva som har vært tilfellet for norske kontilag burde være selvsagt med de mye omtalte treningstimene, så jeg ville flyttet litt fokus over på spesifikke krav som følger med ardennerklassikere. Eksplosiv klatring er viktig for å komme langt i Ardennene i april.
RASMUS TILLER får nok langt mindre språkproblemer i det som er et veldig internasjonalt lag. Dog har jeg inntrykk av at Dimension Data er er lag hvor de mindre profilerte rytterne kan få hyppige forandringer og innskudd på rittkalenderen sin. De kjører også mange ritt og få samlinger i regi av laget, så jeg vil tro at vinteren burde brukes på å legge et godt grunnlag så han kan levere stabile prestasjoner gjennom 2019. Ut ifra hva jeg har fått med meg er det et skyhøyt toppnivå på lillehamringen, men det er viktig å holde hodet over vann gjennom en hel sesong for å få utbytte av alle de harde rittene som gjennomføres og å heve nivået ytterligere.
Det klatres flere høydemeter på et WorldTour-program, og man må tåle mange ritt med mye tid på seig belastning. Det er også flere etapperitt, og her er det også viktig med et godt grunnlag for å restituere godt. En del timer og lengre intervaller under terskel kan få tettet de hullene som kan være mellom prestasjoner som for eksempel NM og Tro Bro Leon og de mindre gode dagene. Og ikke glem å finne overskudd før lange rittperioder.
AV DE SOM IKKE HAVNER i Worldtouren allerede i 2019, har vi likevel sett kjempeprestasjoner fra flere hold i 2018. Henrik Evensen er en rytter som har overrasket meg stort, og levert en sesong til toppkarakter i følge meg selv. Herman Dahl har også vist seg å være særdeles sterk, og prestasjoner som i Bretagne og hans første proffseier i Danmark er godt levert. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å vinne løp over kategori 2… En annen rytter som bare «nesten» fikk det til i proffritt var Markus Hoelgaard i Arctic Race som også må sies å være sterkt levert.
Henrik Evensen er en rytter som har overrasket meg stort, og levert en sesong til toppkarakter i følge meg selv
Andreas Leknessund har kommet som et stjerneskudd fra juniorrekkene, og Tobias Foss har fått orden på sakene etter en trøblete innledning på sesongen.
(Bloggen fortsetter under bildet)
IMPONERER: Lars Saugstad har hatt en strålende høstsesong. FOTO: Knut Andreas Lone, procycling.no
Jeg har også latt meg imponere av Lars Saugstad både i Olympia’s Tour og i søndagens Gooikse pijl. Han har enda ett år igjen som U23, og har levert en vel så sterk sesong som jeg gjorde i min nest siste år i ungdommens rekker i 2015. Et par steg til med en god hvileperiode og god vintertrening kan han raskt være en rytter å se opp for i 2019. Nationscup for U23 er en utmerket plattform for å vise seg frem på, og jeg er sikker på at han kan vise seg frem der neste år.
Lagkompisen hans som også satt med foran i Gooik fortjener også å nevnes, men jeg vet ikke helt hva han heter (Jonas Iversby Hvideberg, vår anmerkning). Uansett sterkt!
SÅ, AVSLUTNINGSVIS får de alle et par tips fra en halvgammel ringrev; For de eldre rytterne som har levert varene ville jeg hoppet på et profftilbud dersom man kan. Om for eksempel Anders Skaarseth nå skulle få et håndfast tilbud fra Cofidis vil jeg anbefale ham å hoppe i det. Man kan heve seg mange hakk med et proffprogram, og om man holder hodet kaldt og følger en plan man selv legger for sin egen karriere er det en mulighet man bare må ta. Lag som Riwal og Corendon kan by på muligheter for de som er ute av u23-rekkene til å vise seg frem mot større profflag.
For ryttere som har flere år igjen som U23 ville jeg heller holdt litt i bremsene og utnyttet «ungdomsårene» til å bygge opp en god base før man tar det neste steget. Det er nok individuelt når man er klar for å ta fatt på profflivet, men det er en oppgave man ikke skal undervurdere.
At en del talenter finner ut at det er bedre å pakke kofferten og reise hjem til et liv som byr på noe annet er ikke et sjokk for meg.
Når TV 2 skriver at Truls Korsæth har tatt en sjokkavgjørelse ved å legge opp, synes jeg kanskje det er en liten bom. De aller fleste proffer tjener ikke rått med penger, og det er et liv som ikke passer alle. Man må virkelig like å sykle for å holde ut med «resten», som sponsoroppdrag, uendelig mange reiser rundt om i verden og sist men ikke minst vonde dager på sykkelen. Som proff får man ikke bare kjøre løp når man er i form, og i blant må man gjøre jobben selv om kroppen og hodet ikke er helt med.
For de aller fleste er det mye lengre mellom høydepunktene enn det er mellom de tyngre dagene, og selv om man har presset ut alt man har mentalt og fysisk er det gjerne et kjapt takk, en liten dusj og så å reise hjem alene mens man funderer på om dette egentlig er det man drømte om som liten. At en del talenter finner ut at det er bedre å pakke kofferten og reise hjem til et liv som byr på noe annet er ikke et sjokk for meg.
(Bloggen fortsetter under bildet)
HJELMEN AV FOR TRULS: Amund Grøndahl Jansen har forståelse for at det er flere ting som – i perioder – frister i livet, enn landeveissykling. FOTO: Jarle Fredagsvik
Man må også ha tjukk hud for å lykkes, og det går ikke an å komme seg opp og frem uten at det kommer noe kritikk imot. Det er heller ikke like lett å takle for alle, når man egentlig bare vil sykle og ha det gøy. Videre er sykkelsporten en usikker bransje med en nærmest ikke eksisterende fagforening og høy skaderisiko i løyper som blir stadig villere og i konkurranse som blir stadig hardere.
Men man vet aldri før man prøver, og å være proff byr også på masse gode opplevelser og lærerike stunder man helt sikkert ikke ville vært foruten. Om det er to år som det ble for Truls, eller ingen som det ble for Oskar Svendsen, lærer man nok mye fra livets skole som andre bare kan drømme om. Og å faktisk klare å ta steget ut å sykle for et worldtour lag er en prestasjon i seg selv. Hatten av for Truls!
