(procycling.no): Ingen proffsyklist har flere seirer så langt i 2018 enn Elia Viviani. Italieneren har taklet overgangen fra Team Sky til Quick-Step Floors med bravur. Det ble én etappeseier i Tour Down Under, to i Dubai Tour (+ sammenlagttriumf), og med torsdagens seier i Abu Dhabi er 29-åringen oppe i fem seirer på 14 rittdager. Brukbar uttelling.
I de fleste lag ville Viviani vært en klar kaptein til Milano-Sanremo, som er hans første store mål for sesongen. Men i Quick-Step Floors er det alltid mange om beinet. Fernando Gaviria har også sanket seirer tidlig, riktig nok kom alle fire mot relativt svak motstand i Sør-Amerika, men det colombianske stjerneskuddet blir å regne med han og.
Når du legger til Philippe Gilbert og Julian Alaphilippe i likningen begynner Quick-Step-laget som skal sykle til Sanremo å se tungt ut på kapteinssiden. Hvem som får prøve seg på Cipressa og Poggio, og hvem som får spurte på Via Roma, vet ikke Viviani.
– Det er spørsmålet alle vil ha svar på. Men det får dere vite først etter målstreken i Sanremo, sier Viviani ifølge Cyclingnews.
– Jeg tror vi har et sterkt lag til Sanremo, med flere mulige løsninger. Gilbert er on fire med mål om fem monumenter, mens Alaphilippe ble nummer tre i fjor. Fernando ble blant de fem beste i fjor. Vi er et veldig sterkt lag, og vi er klar for flere scenarioer.
Selv har Viviani aldri vært spesielt nære seier i La Classicissima di primavera, og har niendeplassen fra fjoråret som beste prestasjon på totalt fire forsøk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UNIK: Peter Sagan var ikke interessert i at Milano-Sanremo skulle ende med en massespurt. Det gjorde det derfor ikke. FOTO: ©Tim De Waele
Sagan bestemmer utviklingen
Et av de mest minneverdige øyeblikkene fra sykkelsesongen 2018 var Peter Sagan sitt majestetiske angrep på Poggio. Kun to mann maktet å klamre seg fast på slovakens bakhjul.
Sagan ledet tettrioen nestne hele utforkjøringen, før Julian Alaphilippe og Michal Kwiatkowski bidro med noen korte føringer. På oppløpet var alt ansvaret tilbake på verdensmesteren, og Bora-rytteren åpnet spurten. Det ble ikke massespurt på Via Roma. Det klarte Sagan å unngå, men seier ble det ikke. Kwiatkowski snek seg forbi på de siste meterne, og vant foran Sagan.
Hvilke planer Bora-kapteinen har for årets utgave er vanskelig å spå, men at målet er seier er utvilsomt.
– Jeg tror Sagan kommer til å være den som gjør en forskjell der, helt til han vinner Milano-Sanremo. Vi må bare prøve å holde følge med ham, og slå ham i spurten, ytrer Viviani.
– Han er den eneste som kan utgjøre en forskjell på Poggio i den moderne sykkelsporten. Med et rykk, slik han gjorde i fjor. Vi får se hvordan velger å gjøre det i år. Vi har noen løsninger selv, og om det ender i massespurt så lytter vi til kommandoene vi får på radioen, eller det vi ble enige om dagen før. Hva det blir vet jeg ikke enda.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LAGKAMERATER: To av verdens beste spurtere sykler nå side om side i Quick-Step Floors. Elia Viviani og Fernando Gaviria. Foto: Tim De Waele
Ingen problemer med Gaviria
I Team Sky i 2017 var det færre lagkamerater som konkurrerte om spurtrollen, men dog flere andre ryttere med egne ambisjoner. Gjennom tre sesonger for Team Sky syklet italieneren to Grand Tours, og fullførte kun én av dem. Totalt ble det 18 triumfer for det britiske laget. Én seier til for Quick-Step Floors, og Viviani er på snittet fra Sky-tiden.
At Gaviria kan bli en utfordrer i kampen om spurttronen i Quick-Step tar italieneren med knusende ro.
– Vi er på det samme laget, og er ikke konkurrenter lenger. Vi kjører kun noen få ritt sammen, men nå har vi fått et mye bedre forhold. I bane-VM kjempet vi med hverandre om regnbuetrøya, og i OL gjorde vi det samme, men jeg har alltid hatt respekt for Fernando. Han er en av de fenomenal rytterne vi har i feltet, så jeg håper vi begge to vinner mer enn alle andre, ytrer Viviani.
– Det er ikke press på noen av oss, og ingen spenning mellom oss. Vi kjører forskjellige ritt. Jeg kjenner mitt program, og jeg vil gjøre mitt beste i mitt program. Jeg håper han vinner like mye som meg, eller enda mer. Det er bra for laget, og det er jeg sikker på at Patrick Lefevere er fornøyd med.
