(procycling.no): Man sier gjerne at «du er ikke ordentlig syklist før du har brukket kragebeinet.» Uttrykket kommer på bakgrunn av hyppigheten kragebeinsbrudd i sporten. Clavicula er nemlig svært utsatt, enten om man tar seg for med hånden eller lander på skulderen når man velter.
Skaden er både vanlig og uungåelig, hvis du er aktiv i sporten lenge. Elias Angell Spikseth har vært med i gamet i mange, mange år, men denne sesongen har 26-åringen virkelig fått smake asfaltens vrede.
I sesongens andre ritt, International Tour of Rhodes, veltet han og følgelig gikk kragebeinet. Etter halvannen måneds rekonvalesens var Team FixIT.no-rytteren tilbake i aksjon i i går, i det danske UCI 1.2-rittet Himmerland Rundt. Comebacket endte på verst tenkelig vis.
Komplisert brudd
Når procycling.no snakker med Spikseth lørdag formiddag har han kommet seg tilbake på norsk jord, nærmere bestemt Tønsberg sykehus. Kragebeinet har røket – igjen. Denne gangen er det i tillegg motsatt av det som gikk i Hellas.
– Hvordan har du det?
– Jeg er på Tønsberg Sykehus nå, så jeg har kommet meg hjem i hvert fall.
– Når blir det operasjon?
– Jeg skal snakke med legen nå snart, så jeg vet ikke helt ennå. Når jeg sjekket meg i Danmark så ville de gjøre det så fort som mulig, siden det var et ganske stygt brudd.
– Så det er et komplisert brudd?
– Det var veldig tett på huden, så de var litt redde for at det skulle bryte igjennom, så det var ikke noe særlig.
– Tøft psykisk
Det andre kragebeinet gikk det heldigvis fint med og har grodd godt siden den forrige operasjonen. Nå venter imidlertid en ny operasjon, og med tanke på at bruddet er komplisert trolig en enda lengre rekonvalesens enn sist.
Spikseth er tydelig nedbrutt av situasjonen, i det han forteller procycling.no om velten.
– Første 80 kilometerne gikk jo overraskende bra egentlig, etter så lang tid ute. Jeg satt jo og være ganske offensiv i huet og var med på rittet. Så plutselig hekter de to foran meg styrer og da gikk det i omkring 50 km/t, så det var jo umulig å rekke og bremse ned. Da velter jeg over de og tar meg for i refleks, og helt ubevisst på motsatt side av sist. Så kjenner jeg med en gang at beinet står ut. Da gikk det mange mørke tanker gjennom hodet mitt. Det var tungt. Tøft psykisk.
– Så du skjønte at kragebeinet hadde gått?
– Jeg kjente beinet stod ut. Det var veldig likt som det var det sist.
Vestfoldingen forteller at han er motivert for å komme tilbake. Ansvarsfølelsen ovenfor arbeidsgiver Team FixIT.no er sterk, og han setter stor pris på hvordan de tar vare på ham.
NM helt på grensen
Datoen var 10. mars da kragebeinet røyk i Hellas. I går var det 28. april. Halvannen måned. Med knappe to måneder til NM i Trondheim og Stjørdal, og et nytt, enda mer komplisert brudd trenger man ikke være god i matte for å skjønne at det blir vanskelig.
Han presiserer at han ikke vil stresse med å komme tilbake og heller gi det noen uker ekstra, men situasjonen er tøff å ta innover seg.
– Da jeg satt på asfalten der så tenkte jeg gjennom alt jeg akkurat har vært igjennom og visste at jeg måtte ta samme runde på nytt. Mange timer på rulla og veldig hardt å komme igang igjen med trening ute.
Med tanke på at det andre bruddet er ganske ferskt også, blir det enda mer prekært å være 100 prosent før han er tilbake på konkurransesykkelen.
– Nå har jeg liksom ikke en godside å ta meg for på, så nå må begge sidene var ganske bra før jeg er tilbake i konkurranse ihvertfall. Jeg har ikke helt sett for meg når jeg er tilbake i konkurranse, men jeg håper jo at i løpet av et par uker at jeg er igang igjen med trening.
– Jeg kjenner det at det var tungt og snu om. Du ser for deg en skikkelig god periode nå, med mye viktige ritt, og så tilbake igjen på start. Det var ikke noe særlig.
– Hvordan var formen da?
– Jeg følte meg jo grei og satt med i første gruppen bak bruddet. Følte meg veldig stigende på trening, så jeg forventet jo at jeg kom til å få det litt utover i rittet i går, men mest sannsynlig hadde jeg hatt veldig formstigning nå den neste perioden, men nå blir jo å starte på nytt igjen og håpe på en god høst. Det er det som er mest realistisk.
