OUDENAARDE (procycling.no): Livet imiterte spøken. Kanskje går vinnerbruddet allerede på Muuren, 95 kilometer fra mål, sa en spøkefull Alexander Kristoff to dager før Flandern rundt.
– Det er tøft å kjøre inn der fra. Nesten 100 kilometer til mål og mye tunge betongveier inn mot neste bakke. Så det er kanskje ikke så realistisk, sa Katusha-Alepcin-rytteren.
Men tidlige angrep har preget de andre brosteinsklassikerne i Belgia denne sesongen. En old school-type sykling man sjeldent ser utenfor de flamske rittene.
Så da Quick-Step satte fart på Muuren, hadde kanskje Kristoff ikke noe valg, enn å ta sin egen spøk på alvor. For det var nemlig på den ikoniske brosteinsbakken i Geraardsbergen, at den første avgjørende utskillelsen skjedde i søndagens 101. utgave.
– Jeg hadde i bakhodet at det kunne skje noe der. Derfor var jeg bra posisjonert. Boonen og Gilbert kjørte på. Det skilte seg ut en gruppe, som jeg tenkte ville kjøre langt. Jeg hadde gode bein og var med, sier Kristoff til procycling.no.
Mens nordmannen var på hugget, nølte storfavorittene Greg Van Avermaet (BMC) og Peter Sagan (Bora-hansgrohe). 14-mannsgruppen som rev seg løs inneholdt derimot QuickStep-trioen Tom Boonen, Philippe Gilbert og Matteo Trentin, samt Sep Vanmaracke (Cannondale) og Japser Stuyven (Trek-Segafredo). Og Kristoff.
En gnistrende Gilbert angrep på ny i den andre forseringen av Oude Kwaremont og kjørte deretter 55 kilometer solo inn til seier. Bak Quick-Step-rytteren gjorde lagkameratene Trentin og Terpstra det de kunne for å forpurre jakten. Et taktisk mesterverk av Quick-Step – som Kristoff spådde, men ikke kunne være del av – og en fysisk maktdemonstrasjon av Gilbert. Den første vallonske Flandern-seieren på 30 år vil bli husket minst like lenge.
Frakjørt på Taaienberg
Kristoff beit seg fast i gruppen bak, der Sagan og Van Avermaet omsider kom seg opp. Men på Taaienberg hadde ikke han krefter til å følge favorittene, som kjøre vekk fra nordmannen. Trass i velten på tredje passering av Oude Kwaremont ble Van Avermaet nummer to, mens Sagan sto igjen uten noe (27.plass). Kristoff ble til slutt nummer fem, et snaut minutt bak den suverene Gilbert.
– Jeg var helt ferdig. På Taaienberg føler jeg meg aldri bra, sier Kristoff.
Kristoff ble også kjørt av på Taaienberg i 2015. Da klarte han på mirakuløst vis å komme tilbake til favorittene, angripe i neste bakke (Kruisberg) og kjøre inn til seier. Kristoff anno 2017 virker imidlertid ikke like sterk.
– Tror nok fem var det beste jeg kunne bli i dag. Vi tok igjen en gruppe på slutten og jeg tok spruten der. Men jeg er ikke i nærheten av å henge med de beste (på stigningene), innrømmer Kristoff videre.
– Jeg satt egentlig i fin posisjon på Taaienberg og hadde fin rytme. Men når de beste girer opp to ganger, klarer jeg ikke å følge. Jeg var egentlig på forskudd i dag i en gruppe foran, men vi blir tatt igjen litt tidligere enn jeg hadde håpet. Jeg håpte at Sagan og Van Avermaet skulle komme opp etter Taaienberg, og at vi skulle ligge foran helt til Kruisberg, for eksempel. Men da det ikke skjedde, så var nok fem det beste jeg kunne bli i dag.
Dette er fjerde gang på rad at Kristoff blir blant de fem beste i Flandern rundt. Seieren fra 2015 er inkludert i den imponerende statistikken. Den stabilt gode 29-åringen har dessuten havnet topp ti i 12 av de siste 14 monumentene han har startet siden 2013.
– Jeg så Gilbert kjøre vekk, men hadde ikke sjans å kjøre med han. Jeg har vært topp fem i mange år nå. Det er viktig å holde den statistikken. Men jeg håpte på noe mer.
