DOHA (procycling.no): Norge kan meget vel ha fått litt hjelp fra oven foran søndagens VM-fellesstart i Qatar.
Landslagets siste værprognoser går i hvert fall ut på mellom seks og syv sekundmeter vind. Etter rundt sju mils sykling dreier den, og vil treffe skrått inn fra siden.
Alexander Kristoff & Co. venter at Belgia vil sette voldsomt fart i front, men tror også det på sikt vil spille til vår fordel.
Det beste norske scenarioet er fortsatt at et kraftig redusert hovedfelt skal spurte om gullet ute ved The Pearl.
– I starten skal ikke vi gjøre løpet mye tøffere enn vi må. Vi skal prøve å spare laget så mye som mulig, så får vi se hvor mange som sitter med. Vi håper å være fulltallig, men blir det sidevindskjøring og spesielt ute på tuppen der, hvor det er ganske liten vei, så er det grenser for hvor mange det er plass til på en liten vifte. Det splitter seg fort i sjumannsgrupper. Da må i så fall vi ha sprengt det om vi skal sitte med mange norske, sier Kristoff til procycling.no.
Sikrer TV-spenningen
Det andre scenarioet hadde vært om et stort hovedfelt hadde kommet samlet inn til Doha.
Da hadde utfordringen blitt redusert til å holde seg langt framme i feltet, og å unngå uhelt og velt – for eksempel i en svært kaotisk langesone.
Det hadde med enda større grad av sannsynlighet endt opp med massespurt til slutt, men det hadde også blitt en mye kjedeligere opplevelse for TV-publikummet.
Søndag vil Kristoffer Skjerping og en annen nordmann være rene vannbærere. Vegard Breen skal styre Kristoff gjennom utfordringene i ørkendelen av løypa.
Ideelt sett ønsker landslagssjefen å ha Vegard Stake Laengen, Sven Erik Bystrøm og helst en mann til i umiddelbar nærhet av de norske spydspissene inn mot avgjørelsen av rittet.
Men det går selvsagt ikke å planlegge for alt i et kaotisk ritt over 256 kilometer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
KAPTEINEN: Stig Kristiansen har valgt seg Alexander Kristoff som sin kaptein under herrenes landeveisritt i Doha. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Avgjørende prat med Edvald
Hvordan Norge vekter Kristoff og Boasson Hagen skal de to avgjøre når de kommer inn til de siste sju rundene.
– Er det mindre gruppe inn har han frihet. Det har vi blitt enige om. Det tar vi en opptelling på når vi kommer inn fra den store runden, etter hvor hardt løpet har vært og hvor fulltallige de andre spurtlagene er. Sitter Storbritannia med hele laget som kjører for Cavendish, da er det litt dødfødt å støte og begynne å herje. Da har de så mye kjørestyrke at de vil kontrollere det inn. Kommer vi inn med 20-40 mann og folk er slitne etter å ha kjørt maks i 140 kilometer allerede, da blir det litt annerledes, sier Kristoff.
– Ligger den største sjansen vår i at Edvald trekker opp for deg?
– For meg er det best om han gjør det. Er det er en liten gruppe som sitter der og det samler seg, og Edvald har så mye saft igjen i beina at han kan gjøre et skikkelig opptrekk fra rundt 450-400 meter, da tror jeg få eller ingen kommer forbi. Da tror jeg at jeg har det beste opptrekket i verden. Det er andre måter vi kan vinne på, men det er hovedplanen egentlig hvis det blir samlet spurt.
Kontrollert frihet
Friheten til Boasson Hagen eksisterer altså, men den er situasjonsbetinget.
Drar det seg mot massespurt og rudbygdingen ikke ser seg nødt til å markere for eksempel Peter Sagan eller Greg Van Avermaet – kommer han til å gjøre et opptrekk for lagkapteinen.
– Opptrekket er avgjort. Det blir at Edvald trekker opp Alex. Vi håper at vi har et par mann igjen mot slutten som kan plassere dem når det er halvannen kilometer igjen. Derfra og inn må de klare seg selv.
– Med sidevind og et mer aktivt løp, kan vel også Edvald få i oppdrag å kjøre mer aktivt?
– Blir det knallhardt fra 75 kilometer og inn forventer vi at gruppa som kommer inn i rundene kanskje blir mindre og mindre, og ikke mer enn 40 mann. Da er det en avveining å gjøre om noen land har så mye til å holde kontroll til at det er umulig å komme fra. Er det ikke det, så blir det kortet spilt. Edvald blir ikke spilt først, men går det unna noen typer er det beste for oss at Edvald er der.
Artikkelen fortsetter under bildet.
GIRA: Vegard Breen, her med agent Arild Eriksen, tror Norge mener mulighetene for norsk gull er gode. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Styrket i troen på gull
Det norske laget struttet av kollektiv selvtillit dagen før fellesstarten.
De har kommet for å sikre Norge det første VM-gullet siden Geelong for seks år siden.
– Hva tror du Norge kan få til?
– Jeg tror på gull. Det tror jeg alle guttene gjør. Så vi er ganske gira, sier Vegard Breen til procycling.no.
Kristoff selv svarer også ”Alexander Kristoff” når han blir spurt om å velge ut sin foretrukne vinner.
Kanskje ikke så rart, men det siste døgnets endring i værprognosene har gitt fornyet håp.
Stavanger-mannen vet han har vært underlegen toppfarten til Marcel Kittel, André Greipel, Peter Sagan og Mark Cavendish mot slutten av del Tour de France-etapper, men et verdensmesterskap er ikke helt det samme.
– Jeg har ikke vært så mye tregere enn det etter 250 kilometer før, da har jeg ofte slått dem, sier Kristoff og fortsetter:
– Vi får se hvordan det fortoner seg nå. Etter 200 kilometer hadde jeg sannsynligvis tapt. Det har skjedd mange ganger før – men jeg har slått Cavendish oftere enn han har slått meg i Milano-Sanremo.
