ULLEVÅL (procycling.no): I år – som i fjor – reiser Norge til verdensmesterskapet med Alexander Kristoff som vår forhåndsuttalte kaptein.
Det er likevel en realitet at vi stiller på startstreken med to reelle medaljekandidater; Kristoff og Edvald Boasson Hagen.
Om det drar seg til samlet spurt i et kraftig slanket hovedfelt mot slutten, peker alt mot at prestasjonspresset vil henge på Stavanger-syklistens skuldre.
Tilbakeblikk: Slik er den norske gullplanen i Richmond
Begrunnelsen for det gir seg selv når man ser på 29-åringens prestasjoner de siste tre sesongene. Han har flest seirer, flest topplasseringer, høy toppfart i lange ritt og en egen evne til å stå distansen og plassere seg selv i posisjoner med vinnermuligheter.
Kristiansen: – Jeg har tenkt mye på Richmond
Det er dersom manus viker fra denne oppskriften det norske laget kan få problemer, sist vist under mesterskapet i Richmond.
– Vi har noe uoppgjort med VM. Det har jeg tenkt mye på i løpet av det siste året, sier Stig Kristiansen til procycling.no etter at en ny mesterskapspresentasjon er unnagjort.
På amerikansk jord gikk Peter Sagan til akkurat der alle forventet at det siste angrepet ville komme, og fikk først følge av Greg Van Avermaet og deretter Boasson Hagen.
Men den jaktende duoen fikk aldri kontakt med slovaken igjen. Til det var samarbeidet i den belgisknorske koalisjonen for dårlig.
– Det var tre sekunder mellom Sagan og hovedfeltet i mål. Hvis Edvald og Van Avermaet hadde tatt ham igjen, hadde de nok endt opp med å kikke litt på hverandre. Da tror jeg han hadde blitt tatt igjen av feltet, sier Kristiansen et snaut kalenderår senere.
De vanskelige vurderingene
Så får det bli opp til bedreviterne å vurdere om Kristoff hadde slått Michael Matthews i spurten om en eventuell gullmedalje.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NYTT VM, NY PLAN: Stig Kristiansen er enda mer sikker i sin sak på at det er Alexander Kristoff som skal levere varene for oss under mesterskapet i Qatar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Det vi isteden satt igjen med var at vi så en avvæpnet Boasson Hagen bli slukt av hovedfeltet, mens en sluttkjørt Kristoff ikke en gang hadde nok futt på tanken til å fravriste Ramunas Navardauskas bronsemedaljen.
Pulsen sank fra 185 til 100 på sekunder. Fjerdeplassen ble et nasjonalt nederlag.
Kristiansens poeng står likevel: Som toppidrettsutøver er man nødt til å være mentalt forberedt på de forskjellige situasjonene som kan dukke opp mot slutten av et langt og utmattende ritt.
– Det å ta en beslutning og være forberedt på scenarioer du kan komme til å møte, er kjempeviktig. Du må ha løsningen klar og kunne gjennomføre det. Det trenger vi også i Qatar. Jeg vil påstå at vi hadde løsninger i fjor også, men det ble tvilt på gjennomføringen underveis, og da ble det som det ble. Det er selvsagt lett å stå her og si det nå. Jeg vet at det ikke er like enkelt å gjøre det i den siste bakken når du har blåsyra tytende ut av ørene. De færreste klarer det, men det er lettere hvis du har tenkt igjennom noen av scenariene på forhånd.
Betydelig enklere løypeprofil
Så skal vi også presisere at Richmond var Richmond, og at Qatar er Qatar.
Her finnes ikke tre knekkere mot slutten av løypa, som vil fungere som utskytningsrampe for Greg Van Avermaet eller Peter Sagan.
De ytre faktorene som kan påvirke utfallet av rittet er først og fremst varmen og den sidevindsutsatte første halvdelen av rittet.
Så har man selvsagt også uforutsette hendelser som velt og uhell, sykdom, feilvalg eller sviktende dagsform på den store dagen.
Veien mot målet er lang, hele 253 kilometer – men Kristiansen er sterk i troen på at det vil samle seg på et vis mot slutten:
– Nesten uansett hvordan vi vender på det, tror jeg det blir en hard konkurranse. Det er likevel overveldende sannsynlig at det blir en spurt. Det er mange lag som ønsker seg det: Storbritannia, Australia, Italia og kanskje Nederland. Sånn sett var det ingen ulempe at Dylan Groenewegen vant åpningen av Eneco Tour. Det er nesten så man skulle ønske at Tyskland også hadde kommet dit med ni mann (de har kun seks ryttere til start, vår anm.). Det er flere av storlagene som ønsker seg spurt, og dersom du legger sammen 9 + 9 + 9 + 9, så blir det en del hjelperyttere som vil bidra til å samle det mot slutten.
Ikke alle ønsker spurt
Alle som ikke har eggene sine i spurtkurven, vil selvsagt jobbe for at så ikke skjer.
Og den jobben kan starte relativt tidlig.
Landslagsledelsen har funnet ut at i snitt blåser tre sekundmeter i ørkenområdene utenfor sentrum av Doha. Dersom den vinden ikke kommer fra nord/sør, blir det trøbbel.
– Kommer vinden inn fra siden, blir det knallhardt. Det blåser vanligvis et sted mellom tre og åtte sekundmeter. Fire sekundmeter er nok til å blåse et felt i fillebiter langs landeveien i for eksempel Frankrike. Det blir en del verre når vinden slår inn over feltet i et uskjermet ørkenområde.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NY DUELL MELLOM DISSE TO? Alexander Kristoff spurtslo Mark Cavendish i VM-rundløypa tidligere i år. Kan han klare det igjen? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com
Usikkerheten er også en av grunnene til at fysisk robuste og svært kjøresterke Truls Engen Korsæth ble brakt inn på det norske laget.
Han vil få i oppdrag å sitte nær kapteinen på de 151 kilometerne som er lagt utenfor bykjernen.
Mulighetene finnes for Van Avermaet
De siste ti milene fordeler seg over sju runder á 15,2 kilometer, og har målgang i high-end-distriktet The Pearl.
Kristiansen var selv til stede da proffrytterne tok VM-rundløypa i bruk under den andre etappen av årets Tour of Qatar.
Der tok Kristoff skalpen til Mark Cavendish, men landslagssjefen forteller at han også fant muligheter for andre enn toppspurterne i Doha.
– Hvis du vil ha det tallfestet, så er det nok over 50 prosents sjanse for en spurt. Det er det mest sannsynlige scenarioet. Men vi vet også at andre, store ryttere kommer til prøve å endre på det. Da må vi ha mottrekkene klare for å håndtere det.
– De mulighetene er vel mindre enn i Richmond i en mye flatere rundløype?
– Ja, du har ikke de klare punktene hvor man kan prøve på noe. Men med vind fra riktig vinkel, vil det være områder på de siste kilometerne som egner seg for typer som Greg Van Avermaet, som kanskje er blitt den store på profilen i år på sene angrep som holder helt inn.
– Og da slipper du en av våre beste etter ham?
– Ikke på de siste kilometerne, nei.
– Da er det samling som gjelder?
– På de siste kilometerne går det inn i alt for Alex, ja.
Les procycling.nos øvrige artikler fra VM-presentasjonen:
** VM-håp mottok sjokkbeskjed før stor seier
** Landslagssjefen ga opp håpet på VM-overraskelse
