(procycling.no): Matthew Goss ble spådd en stor karriere da han tok steget inn i proffrekkene. Australia har, som Storbritannia, gode tradisjoner for å få frem talenter gjennom banesyklingen, og det var også her tasmanieren Goss startet. I junior-VM i 2004 tok han gull i madison og var på gullaget i lagforfølgelse.
Etter å ha levert gode resultater for Team CSC i perioden 2007 til 2009 ble han hentet til Team HTC-Columbia, hvor karrieren skulle ta av. I 2010 ble det etappeseier i giroen, samt seier i GP-Quest France, og året etter skrev han seg virkelig inn i historiebøkene. Mens alle snakket om lagkamerat Mark Cavendish på forhånd, var det Goss som skulle stjele showet. En redusert gruppe kom inn på oppløpet i San Remo, og den 24 år gamle Goss utmanøvrerte blant annet Fabian Cancellara og Philippe Gilbert på oppløpet.
Da GreenEdge-prosjektet ble stablet på beina til 2012-sesongen var det et naturlig steg videre for Goss, som også tok sølv i VM i København på tampen av sesongen, bak nettopp Mark Cavendish. Dessverre skulle han aldri nå høydene fra 2011 igjen.
EN AV FÅ: Det har ikke blitt mange seirene på Matthew Goss de siste fem sesongene. Den tredje etappen i Giro d’Italia 2012 var en av dem. FOTO: Tim De Waele (TDWSport.com)
Etter overgangen til GreenEdge gikk det lengre og lengre mellom seirene, og i 2014 var tålmodigheten til lageier Shayne Bannan slutt. Goss hevet en svært solid lønnsslipp hos laget, og uten resultater måtte han finne seg et nytt lag. Karrieren fortsatte i MTN-Qhubeka, hvor han syklet 2015-sesongen. I løpet av det ene året i det afrikanske laget ble det ingen triumfer, og veien gikk videre til pro-kontinentallaget ONE Pro Cycling.
Heller ikke hos ONE ble det noen reinkarnasjon for Goss, og torsdag kom meldingen om at han legger opp etter denne sesongen.
– Jeg kan se tilbake på min karriere som profesjonell syklist og være glad og stolt over hva jeg har oppnådd. Jeg har hatt gleden av å vinne noen fantastiske ritt, skape fantastiske minner og møte noen av de mest utrolige folkene rundt omkring på jorden. Å representere landet mitt i VM, Commonwealth Games og de olympiske lekene har vært en ære. Avgjørelsen om å legge opp er noe man aldri skal ta lett på, men jeg har lagt mange tanker i dette. Jeg får ikke den samme buzzen av konkurranser som jeg pleide å få, og sporten er for hard og konkurransedyktig, dersom det ikke kribler hver gang man står på startstreken. Jeg er relativt ung og ser frem til det neste kapittelet i livet, og jeg tar meg meg noen fantastiske minner. Som å vinne Milano – San Remo og stå på toppen av Tour de France-podiet, med noen flotte lagkamerater, etter å ha vunnet lagtempoen i Nice – foran familie og venner.
