(procycling.no): Året er 1997, datoen er 27.juli. Feltet dundrer inn på Champs Élysées. Alle trøyene i Tour de France er avgjort, og Jan Ullrich har sikret en knusende overlegen seier. Det eneste som gjenstår er å kåre vinneren av den tradisjonsrike sisteetappen av touren, alle spurteres våte drøm.
Inne på den siste kilometeren blir klassikerprospektet Frédéric Guesdon oppspist av hovedfeltet, anført av Rabobank, som kjører for 25 år gamle Robbie McEwen. Erik Zabel (Telekom) er den store favoritten.
Men det er ikke Thor Hushovds kommende rivaler som skal forsyne seg av de raske syklisters indrefilet.
Nicola Minali sniker seg nemlig forbi på høyre side, og snyter den tyske spurtlegenden for den gjeve triumfen.
Den gang var Minali 27 år, og på høyden av sin sykkelkarriere. To år tidligere ble han far til unge Riccardo.
Se spurten nederst i artikkelen!
I dag er det 21 år gamle Riccardo Minali som skal stjele overskriftene i den italienske sykkelfamilien. Etter å ha kjørt imponerende som amatør i italienske Team Colpack, ble 95-modellen hentet til Astana. Og allerede i sitt første ritt som Astana-rytter, har førsteårsproffen markert seg.
Med hjelp av lagkamerat Truls Korsæth, leverte Minali topplasseringer på rekke og rad i Dubai Tour. 13, 8, 5 og 3 ble lykkerekken til den unge spurteren, som med det viste fremgang for hver av de fire etappene som ble avholdt i rittet.
– Han var som Cavendish, jeg er som Viviani
Det var ikke hvem som helst unggutten konkurrerte mot heller. Marcel Kittel, Mark Cavendish, Dylan Groenewegen og John Degenkolb er bare noen av rytterne Minali spurtet side om side med.
– Faren min var helten min da jeg var gutt. Jeg pleide å vente på at han kom hjem fra trening. Da han vant den siste etappen av Tour de France i 1997, var jeg der, men jeg var bare to år, og jeg har blitt fortalt at jeg sov på bestefars skuldre, forteller stjerneskuddet til Cyclingnews.com.
Når 21-åringen sammenligner seg selv og faren, er det flere likheter, men også enkelte forskjeller som kommer til syne.
– Faren min er mindre enn meg, og kanskje mer eksplosiv i spurtene. Jeg har helt sikkert fått talentet mitt fra ham, men vi er forskjellige spurtere. Han hadde et fantastisk «kick». Jeg er høyere og har en lengre spurt. Han var mer som Cavendish, mens jeg er mer som Viviani, som kjenner godt, siden vi begge er fra Verona-området.
Artikkelen fortsetter under bildet.
LEKTE MED DE STORE: Riccardo Minali (til venstre) spurter side om side med verdens raskeste syklister under Dubai Tour. Foto: Tim de Waele.
Minalis første år som proff kommer til å handle mye om å lære. Italieneren har naturligvis svært lite erfaring, men er klar på at det kan dukke opp muligheter i Astana-laget. Lagets spurter i fjorårets sesong, Andrea Guardini, slo følge med Vincenzo Nibali til Bahrain-Merida. Under U23-VM i fjor, vunnet av Kristoffer Halvorsen, måtte Minali finne seg i å være hjelperytter for Jakub Mareczko, som tok bronsemedalje.
– Jeg hadde elsket å vunnet et ritt, selv i min første sesong i WorldTouren. Det er mange ritt der ute, og det hadde vært fantastisk å få noen resultater. Jeg liker å sykle med proffene. Det er selvsagt hardere, men det er ikke alle de dumme angrepene og overspenningen. Jeg elsker det. Det var fint å være der oppe i disse tidlige spurtene, men jeg er ikke så fornøyd som folk tror jeg burde være, forklarer det målrettede talentet.
Pappas dophistorie
Det er ikke til å stikke under en stol at far Nicola Minoli opererte under en av sykkelhistoriens mørkeste perioder. På det sene 90-tall fløt det over av bloddoping, og dopingmisbruket var bredt utbredt.
I 2013 offentliggjorde det franske senatet en liste over ryttere som hadde testet positivt da prøver fra 1998-utgaven av Tour de France ble testet på nytt. Blant disse var ryttere som Jan Ullrich, Mario Cipollini, Erik Zabel, Abraham Olano, Marco Pantani og danske Bo Hamburger.
Også Nicola Minoli gikk i baret.
Dog fikk det ingen konsekvenser for de atten rytterne som testet positivt, annet enn et svært sølete rykte.
Nå sykler sønn Riccardo Minali på et av lagene med mest frynsete rykte, under styring av Alexander Vinokourov. Men ifølge lagets norske alibi, Truls Korsæth, er det lite som tyder på at antidoping ikke blir tatt på alvor av det kasakhstanske laget.
– Har du inntrykk av at de nå tar antidopingarbeidet på alvor?
– Absolutt. Jeg har fått en tilleggskontrakt som jeg underskrev med laget, før jeg i det hele tatt ble tilbudt en proffkontrakt. De har satt i gang et ganske strengt antidopingarbeid for hele apparatet. Inntrykket mitt er i hvert fall at dette blir tatt seriøst, sa Korsæth til procycling.no for en drøy måned siden.
