VANNES (procycling.no): Luca Paolinis angivelige kokainbruk fikk igjen dopingalarmen til å larme gjennom Tour de France-feltet.
Dagen etter var et samlet norsk pressekorps på plass for å høre hva Alexander Kristoff hadde å si om sin dopingtatte lagkamerat.
Store deler av verdenspressen – og kanskje mest savnet, den italienske – jaktet åpenbart på viktigere historier denne dagen.
Utenfor lagbussen var de i hvert fall ikke.
Vi hevet vår norske moralfane mot Kristoff. Han svarte rakrygget på alle spørsmål vi hadde.
Dopingprøve skulle skjules
Det var med Kjærgaard-saken vi mistet uskylden her hjemme.
Tidligere denne uka kom nok en positiv, norsk dopingprøve. Denne gangen ved Vegard Robinson Bugge, etter at han inntok en gammel astmamedisin uten å konferere med laglegen.
Etter at procycling.no avslørte nyheten, var sportsdirektør Atle Kvålsvoll klok nok til å bytte strategi og svarte åpent om den positive prøven.
Dagen etter kom han derimot med uttalelser som uroer meg. Det viste seg at Team Sparebanken Sør ønsket å holde den positive dopingprøven skjult for allmenheten:
– Skulle vi offentliggjort det (dopingprøven), måtte det ha blitt når saken var blitt konkludert, sa Kvålsvoll til Aftenposten.
Jeg synes det er tankevekkende at de ville suspendere en rytter fra laget uten å fortelle pressen om hendelsen.
STILTE OPP: I over syv minutter svarte Alexander Kristoff på spørsmål fra norske presse etter Luca Paolinis positive dopingprøve. Foto: Jarle Fredagsvik (procycling.no)
Gammel moro overalt
Heller ikke Katjusja kunne nyte den luksusen.
En lekkasje til L’Équipe gjorde at det russiske laget ikke rakk å informere egne ryttere først.
Pressesjef Philippe Maertens fortalte at de fikk en mail fra UCI med beskjed om at de måtte sende ut pressemeldingen i løpet av en time.
Da hadde tipset blitt ringt inn til avisredaksjonen for lengst.
Her nede i Tour de France er det kort mellom doperne. Man ser dem egentlig uansett hvilken retning man snur seg, enten det er til høyre eller venstre.
Rolf Aldag, Brian Holm, Matt White, Alexandre Vinokourov, Viatsjeslav Ekimov, Kim Andersen, Jim Ochowicz, Torsten Schmidt, Steven De Jongh, Jonathan Vaughters, Erik Zabel og en rekke andre større eller mindre dopingfisker.
Riis i studio hos dansk TV 2
Det finnes trolig også dopere i sykkelfeltet, og helt klart en del som har uærlige meritter og kosttilskudd på samvittigheten.
Hjemme i Danmark sitter Bjarne Riis og lirer av seg sykkelkunnskap for dansk TV 2.
Samtidig har den kroniske klatretrøyedoperen Richard Virenque vært blant de hotteste navnene «on site» i Frankrike.
TOK SEG TID TIL FANSEN: Etter å ha snakket med pressen tok Kristoff seg tid til den norske fansen i Rennes. Foto: Jarle Fredagsvik (procycling.no)
Armstrongs menn
Allerede etter tourens første pressekonferanse diskuterte jeg ironien ved at alle de gamle sirkushestene fortsatt traver i ring rundt sykkelfeltet med en kollega.
På pressekonferansen i utkanten av startbyen Utrecht var Kristoff og Joaquim Rodríguez til stede for Katjusja.
På hver side satt sportsdirektør José Azevedo og Viatsjeslav Ekimov.
Ingen av dem har innrømmet eget dopingbruk. Azevedo har en fortid fra Manolo Saiz’ ONCE-lag og har blitt klassifisert som «den beste løytnanten jeg noensinne har hatt» av Lance Armstrong.
Det er ikke beviser, men ONCE og US Postal mellom 2001 og 2006 var så skittent som man får det.
Katjusjas forferdelige historie
Ekimov er flasket opp av Sovjetunionens toppidrettsstrategi på 70 og 80-tallet.
Han syklet stort sett for US Postal og Discovery Channel og fullførte Tour de France 15 ganger mellom 1990 og 2006.
Torsten Schmidt er en tredjemann i Katjusja-systemet. Tyskeren er omtalt som en slags dopingsentral av norske og danske ryttere i perioden Steffen Kjærgaard også gikk på limpinnen og ble både EPO og kortisonmisbruker.
Jeg kunne også startet med legene i det russiske laget, men det er så bekmørkt at man blir trist bare av tanken på det.
MÅTTE SVARE: Men Viatsjeslav Ekimov var ikke spesielt overbevisende etter Luca Paolinis positive dopingprøve. Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix)
Takket nei til dopere
Tour des Fjords-general Roy Hegreberg fikk med rette mye skryt etter at jeg skrev en sak om at han hadde erklært polske CCC Sprandi uønsket i årets ritt, og heller ikke hadde noe stort ønske om å få Astana på kroken.
Det polske laget ankom Norge med dopingsynderne Stefan Schumacher og Davide Rebellin, og fikk innpass i Tour of Norway uten spørsmål.
Initiativet om å nekte dem innpass i Fjords er prisverdig. Samtidig er det en vanskelig øvelse.
De norske etapperittene er ikke viktige i internasjonal sammenheng, og kommer enten tidlig i oppkjøringen til Tour de France, eller i etterkant.
Uten de norske profilene på plass, vil de dermed bli ganske så uinteressante.
Ikke Astana, men Katjusja?
Problematisk blir det da når Vinokourov, Schumacher, Rebellin, Vincenzo Nibali, Lars Boom og Michele Scarponi ikke er velkomne.
Samtidig ruller Stavanger ut en rød løper for Ekimov, Azevedo, Schmidt, Paolini, Kolobnev og – ja – Alexander Kristoff.
Er Katjusja-laget noe bedre enn Astana rent historisk sett?
Igjen koker det ned til det samme problemet: Hvordan skal man få bukt med dopingen i sykkelsporten?
Det snakkes om «den tapte generasjonen» og «en overgangfase» fordi andre ikke sitter på kompetansen dagens dopingbefengte ledere besitter.
Man kan jo håpe at ting endrer seg til det bedre, men det viser seg gang på gang at de uønskete miljøene fortsatt eksisterer.
Er det synd på Lance?
Lance Armstrong og Johan Bruyneel er de eneste to som er virkelig er uønsket i Tour de France.
I så måte forstår jeg bitterheten som nøres opp via Twitter fra den kanten.
Når han ikke kommenterer sykkel, sitter Bjarne Riis rolig tilbaketrukket i villaen sin i Lugano.
Han føler seg nok også litt dårlig behandlet etter å ha fått sparken av Oleg Tinkov, og deretter pryl i den danske antidopingrapporten.
At han får en åpen vei tilbake til sporten, er jeg ganske sikker på. Det er tross alt sykkelsporten!
En som ikke gjør så mye galt, er Alexander Kristoff. Mannen som i sju og et halvt minutt sto og svarte på dopingspørsmålene rundt Luca Paolini.
Det er han som tar dritten, mens for eksempel Torsten Schmidt henviser til pressemeldingen, og at «alt som er å sies i denne saken, står der».
Jeg nevnte ironi tidligere, og den er vel ganske åpenbar om Viatsjeslav Ekimov en dag må plukke opp telefonen å fortelle Paolini at han får sparken for kokainbruk.
– Vi har veldig strenge antidopingregler, messet samme mann under seansen i Tour de France – uten å virke spesielt overbevisende i verken liv eller lære.
