Tour de France 2018: 5 ting å se frem til

Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 17.10.17 16:02

Del på    

En fin blanding innovasjon og tradisjon i neste års utgave.

Etappe 9: Amies – Roubaix

Man må helt tilbake til 1980-tallet for å finne en Tour de France-utgave med like mye brostein. 21.7 kilometer totalt fordelt på 15 sektorer. For å ikke overlappe med finalen i fotball-VM, og for å gi rytterne god til å reise ned til Annecy før første hviledag, er etappen ikke lenger enn 154 kilometer.

Dette blir derfor en intens, rask og strabasiøs dag. Ser for dere et nervøst felt rase inn mot første brosteinsparti som kommer allerede etter 47 kilometer. Derfra og inn kommer sektorene mer eller mindre tett som hagl, helt til det siste åtte kilometer før mål.

Den lengste går fra Beuvry til Orchies og er 2.7 kilometer lang. Rytterne skal også gjøre 900 meter av den velkjente femstjerners-sektoren fra Paris-Roubaix, Mons-en-Pévèle – samt 1800 meter lange Champin-en-Pévèle, bare 22 kilometer før målgang.

Da brostein sto på programmet i 2014 skulle den femte etappen til Wallers ende opp som en av de mest avgjørende. Vinneren ble Lars Boom, men mer viktig var det at Chris Froome krasjet ut av touren og Vincenzo Nibali puttet minutter i sekken på resten av konkurrentene.

– Jeg hadde egentlig ingen planer om å sykle Paris-Roubaix neste sesong, men nå må jeg kanskje revurdere, sier tittelforsvarer Froome like etter presentasjonen.

Etappe 10: Annecy ­– Le Grand-Bornand

Etter en kort hviledag får rytterne så vidt slikket sine sår etter brosteinshelvete i Roubaix før nye utfordringer venter på etappe 10. Omstillingen fra flatene til den første fjelletappen er alltid krevende, og allerede etter 30 kilometer kjørt kommer col de la Croix Fry.

Dette blir oppvarmingen til en spennende nyvinning, den fryktinngytende Plateau des Glières. Her snakker vi seks kilometer klatring med hele 11 prosent i snitt på svært tekniske veier. De siste to kilometerne går dessuten på grus.

Alt dette skjer før etappen er halvkjørt. Finalen inn mot Grand-Bornand har en skikkelig brodd, med tospannet col de Romme og col de la Colombière penslet inn før utforkjøringen ned til mål.

Etappe 12: Bourg-Saint-Maurice ­– Alpe d’Huez

Touren har denne gang tre harde dager i Alpene på rad. Etter en kort fjelletappe mellom Albertville og La Rosière på 108 kilometer, har arrangøren duket til for et verdig comeback for selveste Alpe d’Huez på etappe 12.

Verdens mest berømte sykkelsvinger har ikke figurert i touren siden 2015.

Hele 5000 høydemeter skal forseres over de 175 kilometerne mellom Bourg-Saint-Maurice og den velkjente skistasjonen. På veien imellom venter gigantene col de la Madeleine og col de la Croix de Fer. Mellom disse to skal rytterne også krysse Lacets de Montvernier, de tekniske hårnålsvingene som ruver over Saint-Jean-de-Maurienne.

For første gang siden 2014 skal Alpene krysses før Pyreneene, og det gjøres på brutalt vis. De tre dagene er spekket med klatringer, noen av hvilket vil være helt nye for enkelt av rytterne.

Den akkumulerte slitasjen i løpet av disse dagene, etter en som regel stressende åpningsuke, kan medføre store utskillelser på selveste Alpe d’Huez.

Etappe 17: Luchon – Saint-Lary-Soulan

En etappe på bare 65 kilometer vil alltid være vanskelig å forholde seg til taktisk. Særlig hvis det er en brutal fjelletappe som dette.

Dette er den korteste fellesstarten i touren på over 30 år, og formatet innbyr til aggressiv sykling og overraskende utfall. Lyden du hører ved starten av denne etappen neste sommer, er nok et kollektivt sukk over at Alberto Contador har lagt opp.

Profilen er så godt som kjemisk renset for flate kilometer og dalstrøk. Rytterne går rett inn i col du Peyresourde, tett etterfulgt av col du Val Louron-Azet og den avsluttende col du Portet (16 km à 8.7 prosent). Ny asfalt skal legges på denne siste klatringen, men de to siste kilometerne er ventet å være grusvei.

Dagen byr på 3000 høydemeter og partier på 12 prosent i klatringen opp til mål. Team Sky og Froome var taktisk brilliante og hadde god kontroll på den korte fjelletappen til Foix i årets tour.

Dette har imidlertid potensial til å bli en enda mer kaotisk affære.

Etappe 20: Saint-Pée-sur-Nivelle – Espelette

Dagen før Paris er rytterne langt unna den franske hovedstaden. En kupert tempo i Baskerland står på menyen. Den eneste individuelle tempoen i 2018 har en forfriskende og interessant profil som bør vekke appetitten til den regjerende tempoverdensmesteren Tom Dumoulin, vinneren av årets Giro d’Italia.

Dette er ingen en tempo for spesialistene, snarere de mer eksplosive rytterne. Dersom podiet ikke allerede er skrevet i stein før denne etappen, vil klatrerne fremdeles ha et kort å spille på denne 31 kilometer lange etappen.

 

Tagget med:

Les også disse