Prøv Procycling Pluss idag

KJEMPET I TOPPEN: Men det var lite å gjøre med de nederlandske jentene for Susanne Andersen og Emilie Moberg. FOTO: Norges Cykleforbund

Sykkelsesongen 2017: Årets gjennombrudd

Procycling
Tips meg

Publisert 27.12.17 10:15

Del på    

Vi ser tilbake på sesongen som var og tar en titt på dem som slo gjennom.

(procycling.no): Hvert år kommer det nye stjerner på sykkelhimmelen. Vi i procycling.no har trukket frem fem ryttere som vi har latt oss imponere av i 2017. 

Susanne Andersen

Skrevet av Jarle Fredagsvik

BRAGD: Susanne Andersen klinte til med 7.-plass i senior-VM. Det var en vanvittig god prestasjon. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det er ikke alltid like all right å stille til start i sykkelritt. Bare spør Susanne Andersen om hvordan det føltes å bli kjørt av på det første ordentlige brosteinspartiet under årets Flandern rundt.

Det er mulig du synes det hadde vært kjedelig å blitt kjørt av på vei opp mot Skramstadsetra i din aldersklasse under Birken – men tenk deg da hvordan det føles for en vinnerskalle av en svært ambisiøs idrettsutøver!

Nå visste 19-åringen gjerne at det ville bli slik i forkant, etter at hun slet med smerter i det ene kneet på samling med Hitec i januar, og ikke fikk trent slik hun ønsket de neste to månedene.

God trøst var det også å hente i en ny mulighet allerede få dager i etterkant, og der hun kvitterte med å kjempe mot Chantal Blaak hele veien inn om etappeseieren i 2.2-rittet Health Ageing Tour – og notere seg for en oppløftende andreplass.

Førsteårssenioren fortsatte trenden med gode prestasjoner i Omloop van Borzele, BeNe Ladies Tour, Crecent Vårgårda, Lotto Belgium Tour og Madrid Challenge.

Det var faktisk under NM i Stjørdal, der hun ble Norgesmester i gateritt og kom på femteplass under fellesstarten, at hun viste fram hva som kunne være i gjære foran VM på hjemmebane i Bergen.

I Trøndelag klatret hun nemlig langt bedre enn hun hadde gjort tidligere. Kanskje var ikke åtte runder opp Laksebakken utenfor rekkevidde, likevel?

Jeg skal innrømme at jeg ikke helt hadde troen i Bergen selv. Ikke fordi jeg ikke har troen på ferdighetene hennes, men fordi jeg anså sjansen for at det nederlandske laget ville gjøre rundløypa til en stor, blodig slagmark som ganske stor.

Det var heller ikke mye i verken forberedelser eller gjennomføring hos den norske landslagssjefen som vitnet om at man hadde helt den store trua på unge Andersen underveis.

– Jeg satt og bannet og steikte selv jeg, sier Hitec-sjef Karl Lima om ungjentas energibruk underveis.

Så skal vi også være påpasselig å dele ut en rose til Vita Heine. To minutter bak første gruppe passerte Andersen over toppen, men ble tauet videre av Heine som hadde stanset opp.

Om lag 500 meter før mål var det for sent å gjøre noe med Blaak, men nå hadde Norge plutselig en rytter i posisjon til å kjempe om en topplassering.

Omkranset av navn fra den ypperste verdenseliten tok hun med seg en fin-fin 7.-plass hjem fra mesterskapsdebuten i seniorklassen.

Selv om Marianne Vos har vist at det går an å vinne mesterskap alt i ung alder, som da hun som 17-åring og førsteårsjunior ble verdensmester i terrengsykling – så viser det da også litt at vi må trekke slike navn ut av hatten for å finne andre utøvere med en relativt hvass karrierekurve i så ung alder.

Vi skal la Susanne Andersen være Susanne Andersen, og ikke klistre unøvendig press og merkelapper på henne.

Men vi må jo innrømme at vi gleder oss til neste sesong, og de som kommer deretter. For dette var bare starten!

DEN STØRSTE SEIEREN: August Jensen slo Dylan Teuns med knappest mulig margin. 
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

August Jensen

Skrevet av Simon Zetlitz Nessler

2016 var et godt år for August Jensen. En stabil og god sesong ble belønnet med proffkontrakt med ONE Pro Cycling, et britisk prokontinentallag. På grunn av den økonomiske situasjonen til laget ble det aldri noe utenlandsopphold i 2017 for Jensen. Han vendte tilbake til Coop og den norske kontinentalscenen, hvor han for alvor viste at han fortjente proffkontrakten.

På 54 rittdager plasserte han seg blant de ti beste hele 29 ganger, og sikret seg ytterligere seks plasseringer blant de ti beste i sammendraget. Den ekstreme stabiliteten hans kom best fram i dobbelen Tour of Norway og Tour des Fjords, hvor han var topp ti på samtlige ti etapper og ble henholdsvis nummer fem og fire sammenlagt i de to rittene. Selv ikke Edvald Boasson Hagen, som vant begge de to rittene sammenlagt, klarte det kunststykket.

Riktignok ble det ingen seier i de to rittene. Nærmest var han da han fulgte Boasson Hagen opp den stupbratte stigningen på den lokale runden i Sandnes, men måtte slippe rudsbygdingen i motvinden på inn mot mål. Boasson Hagen vant etappen, mens en svært skuffet Jensen ble hentet inn av gruppen bak og endte på en syvendeplass.

Da hadde han allerede vunnet den femte etappen i Tour du Loir et Cher og like etter Tour des Fjords vant han to etapper i Oberösterreichrundfahrt. Den store seieren manglet likevel for Jensen. Etter å ha hjulpet Alexander Kristoff til EM-gull i Herning, bar det opp til Arctic Race of Norway. Etter en imponerende andreplass på åpningsetappen var han forbannet. Forbannet over at han ikke fulgte etter da sensommerens store gjennombruddsmann, Dylan Teuns, gikk til.

Da var han desto mer årvåken to dager etter. I bakkeavslutningen opp til Finnvikdalen ble det en ny duell mellom de to, og denne gang var det Jensen som kom seirende ut. Tårene trillet på toppen. Hans livs største seier, en kroning av en allerede strålende sesong. En seier som også var den første etappeseieren til en norsk kontinentalrytter i Arctic Race.

Sammenlagt ble det seier til Teuns, men andreplassen var god som gull for Nord-Norges fremste syklist.

Som følge av de gode prestasjonene, var han også mer eller mindre selvskreven på det norske VM-laget. Proffkontrakten gikk i orden også, og de to neste sesongene er det Israel Cycling Academy som vil få nyte godt av den stabile og allsidige 26-åringen.

GOD DEBUTSESONG: Amund Grøndahl Jansen har imponert i sin første sesong som proff. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Amund Grøndahl Jansen

Skrevet av Magnus Drivenes

Å være førsteårsproff – det er ingen walk in the park. Det har flere norske syklister fått erfare de siste årene. Siste i rekken var Amund Grøndahl Jansen. Inn i LottoNL-Jumbo kom han som opptrekker for Dylan Groenewegen og med frie muligheter til å spurte i enkelte mindre ritt.

Det er dog ikke det vi skal fokusere på når vi omtaler Grøndahl Jansen som ett av årets gjennombrudd. For etter en vårsesong uten de helt store resultatene, kom 23-åringen mye mer til sin rett på høstsesongen.

Der mange sliter med å få resultater i sin første proffsesong, har Grøndahl Jansen levert flere toppresultater. Proffseieren uteble (så vidt!) for den norske LottoNL-Jumbo-rytteren, men på 13 rittdager fra 20.august til 8.oktober, har han levert ni topp 13-plasseringer. Mest fremtredende her er andreplassen i Druivenkoers Overijse, da han så vidt ikke klarte å overliste Jerome Baugnies i den reduserte massespurten. Med litt bedre timing, hadde den overbevisende debutsesongen fått en velfortjent prikk over i-en.

Druivenkoers var et ritt der nordmannen kjørte relativt passivt underveis, men morsomst har det kanskje vært å følge ham i rittene der han virkelig har fått vist sine offensive gener. Binche-Chimay-Binche ble et ritt der han fikk vist frem både styrke og kløkt da han kom seg med i et meget sterkt brudd som klarte å holde unna for et hardtjagende felt. Kramper gjorde at han ikke klarte å følge en av høstens aller største ryttere, Matteo Trentin, i den siste bronsteinsbakken opp mot mål.

Aller mest gledelig var kanskje prestasjonen i Paris-Tours. Det endte «bare» med 13.plass. Men i et meget WorldTour-preget felt, var det omtrent godt nok i seg selv bare å henge med i den tøffe finalen.

Som hjelperytter for en av rittets favoritter i nederlandske Groenewegen, var han noe låst, men befant seg til slutt i gruppen som jaget trioen som gjorde opp om seieren. Et sent angrep fra Grøndahl Jansens side holdt dessverre ikke til fjerdeplassen, men motet og styrken nordmannen viste i det rittet, samt gjennom hele høstsesongen, gir det grobunn for all mulig optimisme foran den kommende sesongen.

Neste vår blir Grøndahl Jansen å se i en rekke ritt som passer hans egenskaper utmerket, og vi håper han kan ta enda et nytt steg i løpet av 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KLASSIKERTRIUMF: Coryn Rivera tok sin største seier da hun vant Flandern rundt i 2017. FOTO: / © Tim De Waele

Coryn Rivera

Skrevet av Theis Magelssen

Siste klatring opp Oude Kwaremont er blytung, favorittgruppa på fire går uten Coryn Rivera. Amerikaneren sliter som bare det, men klarer å bite seg fast i forfølgergruppa som samler seg inn mot siste bakke i Flandern rundt.

Paterberg blir ikke enklere for Rivera. 25-åringen taper terreng. Avstanden til favorittene blir stadig større, og i partiene på 20 prosent mister hun nesten kontakten med forfølgerne. Over toppen er hun nesten minuttet bak teten. Det ser håpløst ut for Coryn Rivera. Tolv kilometer senere tar Sunweb-rytteren karrierens største seier.

Hennes første sesong for Team Sunweb var et eneste langt eventyr. Etter brukbar innsats i de fire første endagsrittene, kom seieren på femte forsøk. I WorldTour-rittet Trofeo Alfredo Binda spurtet hun til sin første seier for sitt nederlandske lag. Det ble starten på en fenomenal rekke resultater.

I Flandern rundt nærmer forfølgergruppen seg. Åtte kilometer fra mål, og avstanden til Van der Breggen, Longo Borghini, Niewiadoma og Van Vleuten er bare drøye 20 sekunder. Samarbeidet stopper opp. Coryn Rivera legger seg et øyeblikk i front av forfølgergruppa, men lagvennine Ellen van Dijk tar over. Amerikaneren skjuler seg, og sparer krefter.

Like før kilometersmerket samles det. Med 250 meter igjen tråkker Rivera til. En skikkelig slitespurt følger, men det holder til seier.

Årets andre triumf for Rivera, men ikke den siste. Etter sjetteplass i Amstel Gold Race, og syvendeplass i Fleche Wallonne tar hun sesongens tredje WorldTour-seier på tredje etappe i Tour of California. RideLondon Classique blir den fjerde. I Bergen blir det gull på lagtempo, før en noe skuffende avslutning med 18. plass på fellesstarten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GULL: Coryn Rivera, lengst til høyre av Sunweb-rytterne, var med på gullaget i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Den uhyre stabile debutsesongen i Sunweb, der Rivera leverte topp ti-resultater på 23 av 35 rittdager, bør ikke komme som noen overraskelse. Hun har lenge vist seg som et stort talent i USA. Fra hun var elleve år gammel i 2003 til i dag har hun tatt 71 nasjonale titler. På landeveien, i velodromen, på terrengsykkelen og i cyclocross.

Fra 2014 til 2016 leverte hun flere gode resultater for UnitedHealthcare, men først etter overgangen til Team Sunweb kom de store seirene. 25-åringen har mange gode år igjen. Amerikaneren har en spurt som få ryttere kan matche. Hun har dominert på hjemmebane i en årrekke. Kanskje klarer hun å overføre dominansen til Europa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SUVEREN: Dylan Teuns ble kongen av Tromsø på siste etappe av Arctic Race. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Dylan Teuns

Skrevet av Theis Magelssen

Paradoksalt nok var det i Vallonia at Flandern-fødte Dylan Teuns endelig slo ut i full blomst. I 25-åringens tredje sesong for BMC, viste han endelig fram sitt potensiale.

Forvarselet kom i april. Alejandro Valverde vant La Flèche Wallonne på sedvanlig vis. Daniel Martin tok andreplassen. Men på tredjeplass kom Dylan Teuns. Mot slutten av juli returnerte sykkelsporten til området. En drøy times kjøring fra Huy, i Houffalize kom den første triumfen.

På tredje etappe av Tour de Wallonie ventet en kort bakke i avslutningen. Perfekt for Teuns. Belgieren tråkket til mot toppen. Odd Christian Eiking var blant rytterne som forsøkte å følge, men ingen maktet å holde hjulet til BMC-rytteren. Ni sekunder bak fulgte Quentin Pacher, med Eiking som nummer tre.

Den første seieren var i boks for Teuns, og sjelden har vel ordet «ketchupeffekt» vært mer passende. For de tre neste ukene kom seirene på løpende bånd. 25-åringen var tilnærmet uslåelig. Seier nummer to kom på siste etappe i Wallonie, et ritt han selvfølgelig også vant sammenlagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN FØRSTE: På tredje etappe av Tour de Wallonie kom Dylan Teuns sin første seier som proff. Foto: Tim De Waele

Turen gikk så til Polen rundt. Også her ble det seier på dag tre av rittet. Peter Sagan fant sin overmann i Teuns, som tok sin første WorldTour-seier. Ledertrøya beholdt han ut rittet, og den femte triumfen var sikret.

Seks dager senere vant han igjen, men nå var Narvik arena for belgierens dominans. En enda kortere bakke ventet her, men Teuns lot seg ikke be to ganger. Sjette seier kom dermed på første etappe av Arctic Race of Norway. På dag tre av rittet fant han endelig sin overmann, i August Jensen. I motbakken opp mot mål i Finnvikdalen fikk endelig bodøværingen sin seier, men Teuns slo voldsomt tilbake på følgende etappe.

Nok en gang støtet han fra konkurrentene i en bakke, og nok en gang kunne han heve hendene over hodet. Ved å komme først i mål Tromsø sikret han seg også sammenlagtseieren. Teuns sin seiersfangst stanset i Nordens Paris. I løpet av tre uker tok han åtte seirer. Gang på gang viste Teuns at han er vanskelig å slå i ritt med korte bakker som avslutning. BMC-rytteren blir en spennende mann å følge gjennom Ardenner-klassikerne i 2018.

Tagget med: , , , , , ,

Les også disse