(procycling.no): Milano-Sanremo så ut til å føye seg inn i rekken av briljante Peter Sagan-triumfer. Den store forhåndsfavoritten støtet fra hovedfeltet opp Poggio, fikk med seg to antatt svakere spurtere, økte avstanden med glitrende utforkjøring og skulle bare sette kronen på verket med å slå Michal Kwiatkowski og Julian Alaphilippe på oppløpet.
Men slik gikk det ikke. I spurten kom Kwiatkowski raskt bakfra, og fikk slengt hjulet sitt over målstreken få centimetre foran Sagan. Etter å ha satt fyr på årets første monument, måtte verdensmesteren ta til takke med andreplass.
– Jeg er fornøyd. Resultatet er viktig, men det er også viktig å lage show for fansen. Det er ikke alltid den sterkeste rytteren som vinner, sier slovaken ifølge Cyclingnews.
Fikk ikke hjelp
Det er åpenbart hvem han mener var den moralske vinneren. Det var jo han som først angrep opp Poggio, det var jo han som dro på de to bruddkameratene frem til oppløpet – og det var jo han som åpnet spurten der også.
– Det eneste jeg manglet var litt hjelp fra noen andre ryttere, sier Sagan.
Men at han skulle få den hjelpen av Kwiatkowski og Alaphilippe, var nærmest en utopisk tanke. Med sine 92 seirer og 204 pallplasser på 558 profesjonelle ritt, er ikke Sagan mannen man velvillig drar med seg frem til avslutningen. Dersom han skal slås, må han slites ut før de siste meterne.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PODIET: Michal Kwiatkowski, Peter Sagan og Julian Alaphilippe smilte til kameraene etter Milano-Sanremo. FOTO: AFP PHOTO / YANN COATSALIOU
Det er et faktum Sagan selv anerkjenner. Etter målgang ga han Kwiatkowski et håndtrykk og gratulerte ham med seieren.
– Jeg gjorde det jeg kunne, og jeg er fornøyd med det. Sykkelsporten er slik at man kan tape med små marginer etter å ha syklet i 300 kilometer. Jeg gjorde mitt beste, sier han, og legger til:
– Jeg gjorde mye av jobben de siste fem kilometerne. De tok en føring hver, men det var som forventet. De fikk hvilt mer enn meg. Jeg produserte mange watt i spurten, men det var ikke nok.
Angrepet var ikke planlagt
Selv om han ikke vant, var angrepet hans på Poggio likevel helt avgjørende. De beste spurterne, som Arnaud Démare og Alexander Kristoff, hadde rett og slett ingen mulighet til å henge seg på.
Etter rittet innrømmet verdensmesteren at angrepet ikke var planlagt forhånd.
– Jeg hadde ikke planlagt noe som helst, for alt avhenger jo av hvilke bein man har, sier Sagan.
Han var overrasket over at han fikk den nødvendige luken.
– Jeg trodde ikke at det kom til å fungere så bra som det gjorde. Jeg trodde egentlig at andre ryttere skulle angripe, og jeg skjønner ikke hvorfor de lot være. Kanskje de ikke hadde gode bein, forklarer han, og fortsetter:
– Det var medvind og jeg hadde ingenting å tape. Jeg klarte å komme meg løs, men fikk med meg Kwiat og Alaphilippe. Jeg trodde jeg skulle være raskere enn dem, men de hjalp jo meg ikke. Men sånn er idretten. Det er ikke alltid den beste som vinner, sier slovaken og flirer:
– Kwiatkowski skylder meg noen glass med øl.
Imponerer
Til tross for at Sky-rytteren vant, var det Sagan som var det store samtaleemnet også etter Milano-Sanremo. Bare en snau uke etter at han herjet med feltets beste klatrere på den femte etappen av Tirreno-Adriatico, viste han igjen frem superkreftene sine på Poggio.
Sånt blir man imponert av.
– Han er utrolig sterk. Han driver med en idrett for seg selv, sier Vegard Stake Laengen.
Han skulle gjerne ha visst hva som er hemmeligheten.
– Vi andre trener mye også, så det skal ikke stå på det. Han har et talent og har klart å dyrke det på en god måte. Etter å ha syklet på høyt nivå i mange år, er han blitt den han er blitt. Han holder et nivå som bare Sagan kan holde, slår den høyreiste nordmannen fast.
