(procycling.no): Helgen med Il Lombardia, eller Giro di Lombardia for de tradisjonsrike, er for mange sykkelfans den virkelige avslutningen på sesongen.
I etterkant av VM er det til Italia de største stjernene kommer. Nærmest som alltid er den nybakte verdensmesteren på plass, men mer for å vise frem regnbuetrøya enn noe annet. Rittene har kommet som perler på en snor, med Giro dell’Emilia, GP Beghelli, Tre Valli Varesine, Milano-Torino og Gran Piemonte.
Høsten er en spesiell del av sesongen. Da er det de som fremdeles har litt overskudd i beina og motivasjon som stikker seg frem. Det kan ende med store overraskelser, som da Oliver Zaugg var i sin beste form i karrieren i løpet av denne uka for åtte år siden og toppet det med å vinne Il Lombardia.
Det kom etter tre topp 11-plasseringer i rittene i forkant og det viser noe av den samme tilnærmingen som vi spesielt finner i de flamske klassikerne på våren. Det er noe med det å komme til Italia og bli litt vant til rytmen i rittene, og gjerne også sikre seg litt selvtillit før selve Il Lombardia.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Et stadig skiftende ritt
Den første utgaven av rittet ble syklet tilbake i 1905 og ikke overraskende er det italienerne som har vunnet majoriteten av utgavene. 69 av de 112 utgavene har endt med italiensk seier, hvor rittets mestvinnende gjenspeiler en stolt italiensk sykkelhistorie med fem seirer til Fausto Coppi og fire til Alfredo Binda.
Rittets karakter har endret seg stort siden oppstarten i 1905. Da var det start og målgang i Milano, og det var først i 1961 at Como var målby for første gang. Milano var igjen i sentrum på 80-tallet, men siden 1995 har det vært målgang i Como, Bergamo eller Lecco.
Sammenlignet med de andre monumentene er Il Lombardia helt klart det rittet hvor det oftest er ganske store forskjeller år fra år, men det er alltid et ritt som byr på mye klatring og vesentlig lengre stigninger enn hva man møter i Ardennene på våren.
Årets løype
Totalt er det rett i overkant av 4000 høydemetere som venter rytterne på de 243 kilometerne fra Bergamo til Como lørdag.
Den første stigningen kommer etter fem mil. Colle Gallo er seks kilometer lang og har en gjennomsnittlig stigning på 6,7 prosent. Etter elleve mil kommer rytterne til Colle Brianza (4,3 kilometer à 4,9 prosent), men det er når rytterne bikker 170 kilometer at rittet virkelig starter.
Da er man i bunn av stigningen opp til Madonna del Ghisallo. Stigningen er 8,8 kilometer à 5,4 prosent, men det er inkludert et midtparti på rundt tre kilometer hvor det er flatt og utfor. De første fire kilometerne av bakken snitter på rundt 8,7 prosent, før de siste snaue to kilometerne er på rundt åtte prosent.
Fra toppen av bakken venter det en kort utforkjøring på seks-syv kilometere før man starter på stigningen opp til og forbi Sormano.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
En fryktinngytende mur
På den 15. etappen i Giro d’Italia tidligere i år kjørte man over tre av de siste fire stigningene i Il Lombardia, men da kjørte man opp hovedveien til toppen, en stigning kalt Colma di Sormano. I Il Lombardia følger man samme vei på de første 5,1 kilometerne opp bakken, før man kjører inn på en knøttliten vei. De to veiene møtes igjen på toppen, men da har rytterne kjempet seg over 1,9 kilometer lange Muro di Sormano. Til sammenligning er hovedveien rundt 4,3 kilometer.
Muro di Sormano ble først tatt i bruk i rittet på 60-tallet, men var den gang for tøff for rytterne og stigningen ble kuttet etter et par år. I 2012 kom den tilbake, og har siden vært en viktig brikke. De 1,9 kilometerne holder et snitt på hele 15,8 prosent, med opp mot 27 prosent på det bratteste.
Med andre ord: Her vil det sprekke opp.
Artikkelen fortsetter under bildet!
FØRST OVER: Thibaut Pinot og Vincenzo Nibali var best opp Muro di Sormano i fjor og ble til slutt også nummer én og to i mål. Riktignok kom flere ryttere seg opp til de to i etterkant, men Muro di Sormano gir en god pekepinn på styrkeforholdet. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Fra toppen er det fremdeles 50 kilometer til mål. De neste 13 kilometerne går utfor, før det er et relativt flatt parti på 16 kilometer langs Comosjøen før neste stigning. Det var her Thibaut Pinot i fjor knakk Vincenzo Nibali, og stigningen opp til Civiglio (4,1 kilometer à 10 prosent) er meget tøff. Den er stort sett ganske jevn også, med de bratteste partiene mot toppen.
En ny rask utforkjøring (hvor Nibali fikk luka til samme Pinot i 2017) tar rytterne inn mot sentrum av Como igjen, men det venter fremdeles en liten utfordring før vinneren kan kåres. Med åtte kilometer igjen går man inn i San Fermo della Battaglia (2,9 kilometer à 6,5 prosent). En siste sjanse for rytterne som ikke stoler på spurten sin, før man igjen setter utfor ned mot Como og kårer en vinner.
Favorittene
Fjorårsvinner Pinot har allerede avsluttet sesongen sin og blir ikke å finne i lørdagens ritt, men det er fire tidligere vinnere som skal kjøre rittet. Philippe Gilbert vant i både 2009 og 2010, mens også Daniel Martin (2014), Vincenzo Nibali (2015 og 2017) og Esteban Chaves (2016) har gått til topps tidligere.
Av dem er det Nibali som fremstår som den beste kandidaten til å vinne på ny, men formen til italieneren er et spørsmål. Han takket nei til å kjøre i VM nettopp fordi han ikke var i god nok form, men han støtet seg fint opp til favorittgruppa under Tre Valli Varesine i midtuka. Dessverre fikk man ikke sett akkurat hvor god formen var, etter at de kjørte feil i en rundkjøring og forsvant ut av seierskampen.
Nibali er på mange måter en klassisk italiensk rytter og de har det med å snike seg litt under radaren, før de virkelig slår til og viser toppnivået. 34-åringen har på sine siste tre starter i Il Lombardia to seirer og én andreplass, og han må igjen regnes blant favorittene.
I favorittsjiktet hører definitivt også Primoz Roglic hjemme. Jumbo-Visma-rytteren har hatt en helt fantastisk sesong og topper UCI-rankingen. Han leverte på mange måter under pari i VM, men viste med fenomenal klatring opp til San Luca i Giro dell’Emilia at formen så absolutt er på topp.
Videre var han også overbevisende i avslutningen i Tre Valli Varesine, da han fikk seieren nesten servert av rytterne som kjørte feil i rundkjøringen.
Sloveneren elsker disse bratte bakkene, som han møter på i Muro di Sormano og til dels også Civiglio, og er samtidig en strålende utforkjører. Det er dette som er monumentet han virkelig kan vinne, og han ga det et godt forsøk med angrep på Muro di Sormano i fjor.
Da det ble litt for tungt inn mot Como, men Roglic er en rytter som kan vinne i så godt som alle scenarier. Han har også et meget bra lag med seg og alle andre må være svært oppmerksomme hva Jumbo-Visma gjør. Så gjenstår det å se om Roglic har en siste skvis igjen i beina etter drømmesesongen.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Valverde jakter fremdeles på sin første Lombardia-seier
Det håper nok ikke Alejandro Valverde. Spanjolen har faktisk aldri vunnet rittet tidligere, selv om tilsynelatende har en perfekt profil for ham. Både i 2013 og 2014 ble han nummer to, og for Spania er det faktisk veldig viktig at han gjør det bra.
Foreløpig ligger de nemlig noen små poeng bak Slovenia i kampen om full kvote i OL neste år, og duellen Roglic-Valverde får seg dermed en ekstra liten spiss.
I likhet med Roglic, er Valverde en rytter som kan vinne i flere scenarier, men kjenner vi veteranen rett, så vil han nok stole på spurten sin. Han har vist god form i de italienske rittene inn mot Il Lombardia, med femteplass i Giro dell’Emilia, andreplass i GP Beghelli og andreplass i Milano-Torino. Han var også i denne gruppa som kjørte feil vei i Tre Valli Varesine, fra en gruppe hvor han nok var den største favoritten.
Valverdes overmann i Milano-Torino var Michael Woods. Etter flere angrep oppover Superga-stigningen, satte han inn en langspurt med rundt 350 meter igjen, som holdt hele veien inn til mål.
Artikkelen fortsetter under bildet!
FØRST OPP TIL SUPERGA: Michael Woods vant Milano-Torino foran Alejandro Valverde. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Det er med andre ord ingenting å si på formen til Woods, som også ble nummer to i Giro dell’Emilia og ja, også han var i denne favorittgruppa i Tre Valli Varesine.
Etter at han fikk debuten i Tour de France i sommer, har kanadieren hatt et ganske begrenset rittprogram med totalt syv éndagsritt. Beina bør dermed ikke være helt sluttkjørte, og han har med tredjeplassen fra VM og andreplassen fra Liège-Bastogne-Liège i fjor vist at han står et langt og hardt ritt på en god måte.
Outsiderne
Bak disse relativt rutinerte karene, har vi en rekke yngre ryttere som også vil ønske å hevde seg.
David Gaudu hadde et helt ekstremt pågangsmot under Milano-Torino, men han fikk til slutt betale for de titalls fartsøkningene han vartet opp med i siste bakke. Han blir likevel en spennende rytter å følge og Groupama-FDJs beste kort i rittet.
Team Ineos stiller med Gianni Moscon i stigende form og Egan Bernal. Sistnevnte kommer rett fra seieren i Gran Piemonte, hvor han oppskriftsmessig vant opp Oropa.
Det var en god seier, men det var også et godt stykke under nivået han leverte i Tour de France. Det mangler nok noen prosent på den ypperste toppformen og spørsmålet er også om han er eksplosiv nok. Seieren i Gran Piemonte var hans første første seier på UCI-nivå i et éndagsritt (foruten om seieren i det nasjonale tempomesterskapet i fjor), og det er selvsagt en grunn til at han først og fremst har utmerket seg i etapperitt.
Det skal nok uansett bli vanskelig å kjøre av Bernal, og han har med 13. og 12. plass de siste to årene også vist at han står rittet ganske bra.
I ryttere som Dan Martin, Diego Ulissi, Jakob Fuglsang og Bauke Mollema har vi et knippe sluggere som ofte er gode i slike ritt, mens yngre ryttere som Sergio Higuita og Enric Mas også kan blande seg inn i seierskampen på en god dag.
I onsdagens Milano-Torino ble Adam Yates og Tiesj Benoot nummer tre og fire. Yates vant nylig CRO Race og virker til å være i godt slag. Allerede i 2015 vant briten Clásica de San Sebastián, men foreløpig har han ikke gjort det bedre enn en 29. plass i Il Lombardia på sine fire deltakelser. Da kan det nok fort bli karrierebeste på lørdag. For nevnte Benoot er 25. plass hans beste plassering tidligere, men kjøringen han viste i Milano-Torino var overraskende god. Der viste han at han klatre med noen av verdens beste, og med toppformen på plass kan han bli en farlig mann å slippe av gårde.
Carl Fredrik Hagen er rittets eneste norske deltaker.
procycling.nos forhåndsvurdering:
*****: Ingen
****: Primoz Roglic og Alejandro Valverde
***: Michael Woods og Vincenzo Nibali
**: Egan Bernal, Bauke Mollema, Adam Yates, Tiesj Benoot og Jakob Fuglsang
*: Diego Ulissi, Dan Martin, Sergio Higuita, Gianni Moscon, Enric Mas og David Gaudu
