Rytmen og rampen
Løypa startet med et pust – tre flate kilometer, hvor tempoen kunne flyte. Men så vred veien seg opp fjellet. Peyragudes, en stigning på åtte kilometer med nesten åtte prosent i snitt, tok kommando. I det siste partiet steg veien brutalt – én eneste kilometer, 13 prosent, der rytterne ble stående i pedalene. Denne avslutningen, kjent fra dramatikk mellom Froome og Wiggins i 2012 og Landa i 2017, ble i dag like spennende. Ikke en duell – men en individuell eksponering. Ingen hjul å følge. Bare en stup bratt bakke, nok til å avsløre alt.
Sluttidene som sementerte hierarkiet
Etter 10,9 kilometer i ensom kamp mot stigningene til Peyragudes, var det igjen én rytter som skilte seg ut. Tadej Pogačar vant etappen med tiden 23:00, og slo nærmeste konkurrent Jonas Vingegaard med 36 sekunder. Dansken leverte det han selv beskrev som sitt beste forsøk noen gang, men måtte likevel se rivalen styrke grepet om rittet. Primož Roglič, som har sett gradvis bedre ut gjennom uka, kjørte inn til en sterk tredjeplass – 1:20 bak. Tobias Halland Johannessen tapte 2:52, men forsvarte fortsatt sin åttendeplass i sammendraget.
Pogačar – effektivitet og kontroll
Tadej Pogačar åpnet kontrollert, men økte jevnt gjennom hele stigningen til Peyragudes. Han disponerte løpet uten å oversatse, og holdt trykket oppe helt til mål. Etterpå fortalte han at han «nesten gikk tom» i avslutningen, men sluttiden viste det motsatte: 23:00, og 36 sekunder foran Vingegaard. Det var hans andre etappeseier i årets Tour, og en tydelig markering i kampen om sammenlagtseieren. Der Vingegaard leverte sin beste tempo på lang tid, var Pogačar likevel klart sterkest. Forskjellen kom ikke i stil – men i sekunder.
Roglič tilbake i bildet
Bak de to øverste var det én rytter som skilte seg ut: Primož Roglič. Sloveneren, som har hatt en ujevn første halvdel av Touren, leverte sin mest solide prestasjon så langt. Med 1:20 opp til Pogačar, tok han tredjeplassen på etappen og distanserte ryttere som Evenepoel, Martinez og Rodriguez. Roglič har tidligere vunnet både klatreetapper og tempoer i Grand Tours, men har vært mer anonym i årets Tour. Dagens prestasjon bringer ham tilbake i samtalen – ikke som trussel mot gult, men som tydelig formstigning. På en dag for spesialister, var han igjen blant de beste.
Et ritt med stadig smalere marginer
Med tolv etapper bak seg og tempoen i Peyragudes som fjellstøpt markør, står det klart at Tour de France 2025 nå handler om én duell – og én rytter med overtaket. Tadej Pogačar har vunnet i fjell, vunnet på tempo, og har tatt tid på sine nærmeste konkurrenter hver gang muligheten har vært der. Jonas Vingegaard er fortsatt innen rekkevidde, men forskjellen øker jevnt – ikke dramatisk, men merkbart. For rytterne bak begynner marginene å bli reelle. Med Roglič i fremgang, og Evenepoel fortsatt på pallplass, men i litt mer trøbbel, smalner kampen om pallen – og mannen helt i tet styrkes i polkadotter og gult.
Results powered by FirstCycling.com
Johannessen – nytt terreng, samme plass
For Tobias Halland Johannessen ble tempoen til Peyragudes en debut i dobbel forstand: første gang han kjørte en bakketempo i en Grand Tour, og første test mot sammenlagtfeltet uten lagryttere rundt seg. Han kjørte inn til 14. plass på etappen, 2:52 bak Pogačar, og beholdt med det sin 8. plass i sammendraget. Med sportsdirektør Gabriel Rasch på radioen holdt han jevn fart hele veien, men måtte gi tid i avslutningen. Uno-X-kapteinen er fortsatt godt innenfor topp ti, og viser at han tåler lange ritt og tunge avslutninger – også når de kommer alene.
Trøyer: stabilitet og bevegelse
Tadej Pogačar fortsetter i gult, og bærer også klatretrøya etter tempoetappen til Peyragudes. Jonathan Milan beholder poengtrøya. I ungdomsklassen er det fortsatt Remco Evenepoel som leder, men Florian Lipowitz nærmer seg. Tyskeren kjørte inn til fjerdeplass på etappen, og tok sekunder på konkurrentene i konkurransen for ryttere under 25. Trøyene skiftet ikke skuldre i dag – men avstandene ble justert. Frem mot Pyreneene er det ikke bare sammenlagtkampen som tetner – også ungdomskampen lever videre med ny spenning.
Frempek – en historisk dag i fjellene
Lørdagens etappe til Superbagnères blir den hardeste i Pyreneene – og den lengste fjelletappen i årets ritt. Over 183 kilometer skal rytterne forsere 4 950 høydemeter, inkludert klassikere som Tourmalet, Aspin og Peyresourde, før finalen opp en ujevn, 12,4 km lang klatring mot mål. Superbagnères ble sist brukt i 1989, og bærer arven fra Hinault, LeMond og uforløste lojaliteter. Nå venter en ny generasjon. Angrep tidlig er mulig, men mest sannsynlig kommer avgjørelsene på den siste stigningen – der form, ikke lag, avgjør. For klatrerne og klatretrøya er dette dagen som ikke kan ventes med, Lenny Martinez må på jobb.