FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

«Ingen norske seirer, mange norske lyspunkter»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 26.03.18 12:55

Del på    

KOMMENTAR: Viser imponerende bredde i påskehelgen.

Jada, jeg har sjekket kalenderen. Jeg vet at verken skjærtorsdag, langfredag eller Flandern rundt er unnagjort.

Men for et heftig vorspiel vil likevel fikk unnagjort i løpet av den innledende påskehelgen.

Det var, så vidt vi fikk med oss, ikke lagt ut palmeblader foran føttene til noen av våre utøvere som var i aksjon. Likevel tok de scenen med en selvsikkerhet og en vilje som vanligvis personifiserer det vi betegner som en ’mer enn middels sykkelnasjon’.

Til slutt sto vi faktisk igjen uten norske seirer, dog tar vi med oss mange norske lyspunkter.

GENT-WEVELGEM

Damene skulle fra Ieper til Wevelgem, mens herrene skulle fra Deinze til Wevelgem. Innimellom der skulle også U23 herrer og juniorklassene både på gutte- og jentesiden involveres i et intrikat arrangement, der alle klasser på et punkt (selvsagt ikke samtidig) skulle bryne seg på flere runder over Baneberg, Kemmelberg og Monteberg.

Si at du tok turen ut til Kemmelberg den dagen, da: Der fikk du ellevilt mye god underholdning mellom 11 og 16 den dagen etter hvert som de respektive klassene slet seg forbi.

Sett med norske øyne var det også en produktiv søndag. Juniorjentene hadde en plan som kretset rundt å kjøre opptrekk for Pernille Feldmann, dersom forhåndsspådommen om en relativt samlet spurt skulle oppfylles. Tross velt 11 kilometer unna mål, kom hun seg likevel i posisjon og tok med seg tredjeplassen hjem.

Enda nærmere var Søren Wærenskjold, som fikk selskap av to svært habile konkurrenter da Quinn Simmons og Samuele Manfredi ble med på angrepet over den første kombinasjonen av Kemmelberg og Monteberg i juniorklassen.

Han tapte spurtduellen mot Manfredi, men når du får vite at italieneren vant 30 ritt over to sesonger som U15-rytter og 19 som U17-rytter i Italia, så får man heller bare notere seg guttens navn bak øret først som sist.

Med Jasper Philipsen, Gabriel Cullaigh, Nils Eekhoff, Max Kanter, Mikkel Honoré, Alexys Brunel og Marc Hirschi på startstreken, hadde vi ikke de aller største forhåpningene til U23-klassen på tross av at vi kjenner til Rasmus Tillers avslutteregenskaper i en mindre gruppe.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

VISTE KLASSE: Selv om Virtu Cycling ikke fikk resultatet de kjempet for, viste Emilie Moberg gryende form under Gent-Wevelgem. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM

Vi fikk uansett det nest beste utfallet ved at Håkon Lunder Aalrust infiltrerte en svært farlig gruppe som skled unna i løpet av rittets finale.

20-åringen fra Asker ble sjettemann i spurten, mens Jerman Ziga tok en noe overraskende seier rett før hovedfeltet ankom målområdet.

Kvinneutgaven av Gent-Wevelgem ble først og fremst et bevis på at Emilie Moberg fortsetter sin positive utvikling på sykkelsetet.

Haldenseren hadde en bra sesong for Hitec i fjor, og har også åpne bra som nyankommet i rekkene hos Virtu Cycling. Danskene hadde flere kort å spille på under avslutningen i Wevelgem, og Moberg løste en rolle som hjelperytter for Barbara Guarischi i finalen.

Der hadde vi gjerne også sett Susanne Andersen, men en hendelse som involverte en liten dytt og en uheldig plassert fortauskant sendte vestlendingen i bakken. Et lite ideelt sted å befinne seg når feltet er på vei inn mot Kemmelberg for andre gang. Velten gjorde nok også at lufta gikk litt ut av Hitec-laget i sin helhet.

ALEXANDER KRISTOFF

Jeg hoppet bevisst over ham i det første punktet, fordi jeg synes han fortjener et eget.

«Kristoff distansert på Kemmelberg» er vår ubarhjertige tittel, og da støter du samtidig vekk en del lesere som kun var ute etter å få den bekreftelsen, før de surfer videre inn på fjesboka for å ta inn de siste rapportene fra påskefjellet.

Bakenfor den overskriften skjuler det seg heldigvis en litt mer nyansert form for sannhet.

Ta først en titt på disse bildene:

POSISJONERING: Kristoff sitter OK plassert inn på Kemmelberg, og har i stor grad gjort jobben selv. I etterkant vet vi nå at han satt noen posisjoner for langt bak. Skjermdump via Sporza

SMÅ MARGINGER: Viviani, Lampaert og Démare karrrer seg på riktig side av splitten, mens Kristoff, Oss og Martin ikke blir med. Goncalves er kokt, og blir heller ikke med. FOTO: Skjermdump fra Sporza

EN LITEN LUKE: Som «siste rytter» i gruppe 1, har Kristoff heng over Kemmelberg. I forkant skimtes Oss, Martin, Viviani og Oss. FOTO: Skjermdump fra Sporza

PÅ VEI NED: LottoNL-Jumbo-rytteren har krasjet i mellomtida og er borte. Kristoff har en luke han må tette opp til Oss og Tony Martin. FOTO: Skjermdump via Sporza

UTE PÅ BREDE VEIER: Helt ute til høyre kan du skimte Oss og Martin. Der sitter også Kristoff, mens en større gruppe bestående av blant annet Senechal, Haussler, Moscon, Valgren, Cort og Lutsenko er på vei opp bak der igjen. FOTO: Skjermdump fra Sporza

Okay, hvis jeg nå skal skrive som en utenlandsk sykkeljournalist, så kan jeg påpeke følgende:

  • Kristoff satt for dårlig posisjonert på Kemmelberg
  • Han ble kjørt av, og var sjanseløs på seieren i Gent-Wevelgem
  • Han forsøkte etterhvert å gå etter sammen med Magnus Cort, men de startet jakta for sent

Ettersom jeg er norsk sykkeljournalist, og dog alltid har et lite håp om at Kristoff skal vinne, trenger jeg dog ikke være såpass ubarmhjertig.

Ja, han burde nok ha sittet på bakhjulet til Démare for å være «trygg på» å få kontakt med Sagan, Van Avermaet og Vanmarcke på den andre siden av Kemmelberg. Trolig burde også UAE vært enda flinkere til å hjelpe ham.

Kristoffs lag hadde også en annen rytter på «den andre siden» som var Filippo Ganna. Når han blir hentet av Sagans gruppe nede på de brede veiene, slipper han seg ikke ned til Kristoffs gruppe med en gang. Det kan bero på kommunikasjonstrøbbel i en hektisk del av rittet.

Men sjansen var der og da. Fra 22 til 17 kilometer unna mål stiger avstanden mellom gruppene fra 20 til nesten 50 sekunder. Det er først da at Kristoff blir med på hardkjøret til Valgren/Cort, og tar opp jakten på egenhånd:

TAR OPP JAKTEN: Cort vil gjerne spurte om seier i Gent-Wevelgem, men Kristoff har ikke så veldig mye krefter igjen på dette punktet. Det blir med forsøket. FOTO: Skjermdump via Sporza

Det er også dette jeg synes er så bra med Alexander Kristoff: At han alltid prøver, alltid kriger og aldri lar de andre helt få fred når de prøver å kjøre av «den irriterende lillebroren».

Jeg tror dette også dreier seg om 30-åringens forberedelser til Flandern rundt, der han garantert kommer til å havne opp i liknende scenarioer. Jeg tror heller ikke at Kristoff er drivende opptatt av å vinne Gent-Wevelgem. Det er Monumentene som betyr noe, og bedre matching foran Belgias største sykkelfest, finnes heller ikke.

VEGARD STAKE LAENGEN

Etter over 5 timer og 20 minutter på sykkelen var det en høyresving på vei ned mot målgang i Vielha Val d’Aran som ble skjebnesvanger for Vegard Stake Laengen.

Det skjedde for så vidt ikke noe spesielt, men det var en teknisk trasé bruddkompis Jarlinson Pantano taklet bedre enn den over 190 centimeter lange askerbøringen. Og med en rask ankomst til målområdet, trengte ikke Trek Segafredo-rytteren mer for å stikke av med seieren på den femte etappen i Katalonia rundt.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

LANGT IFRA FERDIGSCORET: Vegard Stake Laengen havnet i et brudd både ryttere og felt skjønte kunne gå helt inn, og ble nummer to av de opprinnelige 12. Foto David Ramos/Getty Images

Stake Laengen er blant de norske utenlandsproffene jeg setter aller mest pris på. Han er seriøs, han er ærlig, han er grundig og han er profesjonell ut til fingerspissene.

Hvis Gabriel Rasch fortsatt går rundt og er irritert på seg selv fordi han ikke vippet proppen ut av øret under finalen av Paris-Roubaix i 2011, så er jeg i hvert fall helt sikker på at Stake Laengen hadde adlydt stallordren på akkurat samme måte.

Stake Laengen er ikke spektakulær. Han er en grovarbeider. Og slike er det mange av i det internasjonale sykkelfeltet. Men det er noe med å erkjenne sin egen situasjon og gjøre det aller beste ut av den, og der er UAE Team Emirates-rytteren et eksempel til etterfølgelse for svært mange andre.

Faktisk sitter han også nå ganske fint i det. Vårprogrammet hans består faktisk bare av Algarve rundt, Katalonia rundt, Tour of the Alps og Giro d’Italia. Han er en av få nordmenn som er inne i varmen for å hjelpe lagkapteinen sin til seier i en Grand Tour (Sindre Lunke kan bli den andre).

To høydeopphold på Teide er like viktige sesongforberedelser for Stake Laengen som det er å gjøre sine saker godt i Katalonia rundt eller Tour of the Alps som en av Fabio Arus betrodde menn i mai måned.

Men når man først får muligheten da, og blir tilgodesett med sjansen til å gå i brudd under et ritt der verken Dan Martin eller Aru så spesielt bra ut, så varmer det å se hvor godt han tar vare på den sjansen.

Husk at bare å komme seg med i bruddet på en avkortet etappe der utbruddet mest trolig kommer til å kjempe innbyrdes om etappeseieren, er vrient nok i seg selv. Danilo Wyss, Maxime Monfort, Giovanni Visconti og Pantano (sammen med lagkamerat Laurent Didier) var noen av navnene i det 12 mann store bruddet, og her ble han nummer to bak Pantano.

Stake Laengen er en suksesshistorie for norsk sykkelsport. Om det kjedelige begrepet om «å bygge stein på stein», gjøre det du får beskjed om, utvikle deg til å bli en fullverdig WorldTour-rytter og samtidig oppnå personlig framgang og progresjon under hver eneste sesong.

Joker Bianchi -> Team Type 1 -> Bretagne Séché -> Team Joker -> IAM Cycling -> UAE Team Emirates

Etter Giro d’Italia var Team Sky ute etter underskriften hans i 2016. Vet hvem som banker på døra hans underveis i årets sesong etter nok en opptreden i giroen (og kanskje også i Tour de France) ….

TOUR DE NORMANDIE

Her har jeg ikke fått se etappene underveis, så her er jeg nødt til å støtte meg på oppdateringer lagene selv og arrangøren via Twitter.

Det jeg dog vet er at Tour de Normandie er et hardt og viktig oppkjøringsritt for de norske kontinentallagene.

Trond Håkon Trondsen (Team Coop) har virket meget solid, noe plasseringene 8, 8, 5, 13, 8, 2 og 14 også vitner om. Dessverre havnet han litt bakpå på den 5. etappen, som også var den avgjørende for sammendraget.

Her tapte han 15 sekunder til Thomas Stewart, Alexander Krieger, Jonas Aaen og Bjørn Tore Hoem. At Stewart ble nummer tre her, gjorde også at han fikk bonussekundene som til skulle vippe sluttstillingen i rittet i hans favør i duellen mot nettopp Hoem.

I går ble Hoem dyttet ned til tredjeplass i sammendraget etter at Alexander Krieger (Leopard Pro Cycling) spurten inn nok en tredjeplass.

På lista over ryttere som tidligere har endt på tredjeplass sammenlagt i Normandiet, finner man blant annet Reidar Bohlin Borgersen og Dylan Van Baarle (nå i Team Sky).

Det viser også det som har vært innlysende i en del år allerede, at bredden i Joker-mannskapet er såpass bra at om du dytter én eller to ryttere ut i profflivet, så har man allerede erstatterne klare internt i laget.

Tour de Normandie viser også fra et annet uomtvistelig faktum: VM-underskuddet til tross, så ligger definitivt ikke den norske kontinentalsatsingen nede for telling med 2018-utgavene av Team Coop, Joker-Icopal og Uno-X Development Team.

DANIEL HOELGAARD

Gjesdalbuen kjenner jeg som en rytter som tar tøffe valg når det trengs. Da selveste Patrick Lefevere tok turen til Rogaland for å signere ham til Etixx-INHed, nølte han ikke med å takke nei til tilbud fra de to beste, norske alternativene den gangen.

Og da Zdenek Bakalas dype lommer snurpet seg igjen for det belgiske farmerlaget, takket han nei til miljøet i vest nok en gang, og skrev i stedet under for Team Joker.

Nå er 24-åringen ved et slags veiskille i franske FDJ. Han kunne krummet nakken og tatt en sesong til i opptrekket rundt Arnaud Démare, men har i stedet valgt å ta et steg ut til siden.

Valgt eller «følt seg tvunget til»; det må han nesten svare for selv. Men da jeg pratet med Hoelgaard foran Omloop Het Nieuwsblad, så bekreftet han at han hadde spurt om å slippe noen av klassikerne, og heller kjøre for egne resultater i franske cupritt.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

NOK ET MODIG VALG: Daniel Hoelgaard har trukket seg selv ut av klassikerrekkene, og jager nå resultater i franske cupritt. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

Derfor var det så deilig å se at han kjørte inn en andreplass i Classic Loire Atlantique lørdag og fulgte opp med sjetteplass i Cholet – Pays de la Loire søndag.

To tøffe franske 1.1.-ritt, der resultatene slett ikke kommer «rekanes på ei fjøl», selv om sykkelverdenens fokus mest av alt vender seg mot Katalonia og Gent-Wevelgem.

Selv om historien har vist at vi tok feil (ref karriereutviklingen til Alexander Kristoff), så går det på en måte sport i å avskrive norske utøvere som ikke står med like mange olympiske medaljer som en gjennomsnittlig norsk vinteridrettsutøver etter sine første mesterskap.

Glem ikke at Hoelgaard i 2013 konkurrerte sammen med Julian Alaphilippe, Petr Vakoc, Florian Senechal og Lukasz Wisniowski. Glem ikke at han som Joker-rytter ble nummer fire i Tour de Normandie og tre i Tour de Bretagne, og tok etappeseirer begge steder.

Foruten Edvald Boasson Hagen (og nå Kristoffer Halvorsen) har det de siste årene ikke vært like stor interesse rundt noen andre norske ryttere på overgangsmarkedet.

Glem heller ikke at etter to år i Marc Madiots erkefranske mannskap, ble han i fjor høst tilbudt en ny kontrakt i det franske laget.

Madiot har sett noe han liker i den tette pluggen fra Ålgård, og jeg har gjort det samme.

Husk at «if you make it in FDJ; you can make it everywhere». Og at det er altfor, altfor tidlig å avskrive Daniel Hoelgaard, selv om hans karrierepil har stagnert noe på grunn av sykdom og andre omstendigheter.

At den nygifte gjesdalbuen har begynt å røre på seg igjen, er i hvert fall noe jeg noterte meg med glede under en heseblesende deilig norsk sykkelhelg, selv uten den forløsende seieren.

Den kommer, folkens!

 

 

 

 

Tagget med: , , , , ,

Les også disse