(procycling.no): Fram til 2011 var Muur van Geerardsbergen den siste, og ofte avgjørende testen under De Ronde (Flandern rundt).
Med vakre Brügge og vakre Grote Markt som startby (i tillegg til målgang i Meerbeke), falt den ikoniske Muuren ut fra 2012, og fram til i fjor.
Etter at Flanders Classic ble enige om en avtale om å legge åpningen av monumentet til Antwerpen – for første gang i fjor, avtalen strekker seg ut 2021, dukket Muuren opp igjen med 95 kilometer igjen til mål.
165 kilometer ut i rittet, etter seks års fravær, og fremdeles med 1075 brosteinsbelagte meter – med partier opp mot 20 prosent på det verste.
Symptomatisk nok samsvarte det med punktet Philippe Gilbert valgte å angripe på. Quick Step-Floors-kapteinen var i strålende slag, og holdt unna for konkurrentene hele veien inn til målgang i Oudenaarde.
Arrangøren valgte – tross skiftet av startby – å beholde de siste 75 kilometerne av traseen intakt.
Eikenberg ute for første gang siden 2008
Tendensen fortsetter i 2018, og den største endringen er at Eikenberg (1,2 kilometer á 5,2 prosent) erstattes av Edelare (1,5 kilometer a 4,2 prosent).
Eikenberg har med årene blitt en hyppig brukt stigning, og har blitt brukt i 40 av de siste 44 utgavene av De Ronde. Årsaken til at den ikke er med i årets utgave er veiarbeid like ved foten av bakken.
EIKENBERG: Thor Hushovd på halen inn i Eikenberg i Flandern rundt i 2014. Foto: Arkiv
Edelare, også kjent som Edelareberg eller Kerselareberg, var på sin side hyppig brukt frem til 70-tallet. Men etter at veien ble asfaltert i 1969 og de bratteste delene jevnet ut, har den fått en langt mindre rolle, og var sist med i Flandern rundt i 1973.
Les også: Legende vil ha Edelareberg i mulig VM-løype i Flandern i 2021
Bakken er likevel langt fra ukjent for proffene, da den fremdeles bruke ofte i andre flamske ritt. Skiftet mellom den brosteinsbelagte Eikenberg og den asfalterte Edalereberg betyr likevel litt at det blir 1,2 kilometer mindre med brostein i årets utgave av Flandern rundt. Begge de to bakkene klatrer opp til høyden Kerselare, og dermed er endringen av liten betydning for rittet ellers.
I fjor var rittet 259,5 kilometer langt. I år blir det 262,9 kilometer å bryne seg på.
Altså er det ingen signifikant endring for ryttere som er vant til å holde seg mellom seks og syv timer på sykkelsetet under oppkjøringen til den nye sesongen og det som venter.
Endring i lagstørrelsene
Én vesentlig endring venter dog for Alexander Kristoff og alle de andre lagkapteinene: Denne gangen har de kun seks lagkamerater med seg i brosteinskrigen, mot sju året i forveien – en endring gjort i likhet med de andre store klassikerne.
Det håper nok fansen at åpner opp rittet enda mer, og kanskje er sjansen enda større for at Gilbert og andre opportunister skal holde unna fra langt hold.
I så fall er det ingen god nyhet for Kristoff, som vanligvis trenger en samling mot slutten – selv om han tok sin hittil eneste seier i rittet da han fulgte et angrep fra Niki Terpstra og spurtbeseiret nederlenderen på oppløpet i Oudenaarde.
Og om du tenkte at profesjonell sykling hadde blitt en lekegrind for norske ryttere, så kan vi opplyse om at Skandinavia sammenlagt har fem triumfer fra monumentene gjennom tidende (Kristoff i Sanremo og Flandern, Magnus Bäckstedt i Paris-Roubaix og Rolf Sørensen i Flandern og Liège), mens Belgia – alene – har vunnet rittene hele 216 ganger.
Neste utgave av Flandern rundt, nummer 102 i rekken, arrangeres 1. april. Og det er ingen spøk.
2018-utgaven:
83,7 km: Lippenhovestraat (brosteinsstrekke, 1,3 km)
85,2 km: Paddestraat (brosteinsstrekke 1,5 km)
117,5 km: Oude Kwaremont 1. gang (1. bakke, 2,2 km, 4 prosent i snitt, maks 11,6 prosent, 1,5 km brostein)
128,1 km: Kortekeer (2. bakke, 1,1 km, 64 i snitt, maks 17 prosent)
135 km: Edelare (3. bakke, 1,5 km, 4,2 i snitt, maks 7 pst)
138,5 km: Wolvenberg (645 meter, 7,9 i snitt, maks 17,3)
138,6 km: Holleweg (brosteinsstrekke 1,5 km)
144,4 km: Haaghoek (brosteinsstrekke 2 km)
147,7 km: Leberg (5. bakke, 950 meter, 4,2 i snitt, maks 13,8)
151,4 km: Berendries (6. bakke, 940 meter, 7 prosent i snitt, maks 12,3)
156,4 km: Tenbosse (7. bakke, 450 meter, 6,9 prosent i snitt, maks 8,7)
166,8 km: Muur-Kapelmuur (8. bakke, 1075 meter, 9,3 prosent, maks 19,8, brostein)
185,4 km: Pottelberg (9. bakke, 1353 km, 6,5 prosent i snitt, maks 7,5)
191,2 km: Kanarieberg (10. bakke, 1 km, 7,7 i snitt, maks 14 prosent)
207,1 km: Oude Kwaremont, 2. gang (11. bakke, 2,2 km, 4 i snitt, 11,6 maks, 1,5 km brostein)
210,6 km: Paterberg, 1. gang (12. bakke, 360 meter, 12,9 i snitt, maks 20,3, brostein)
217,2 km: Koppenberg (13. bakke, 600 meter, 11,6 i snitt, maks 22, brostein)
221,3 km: Mariaborrestraat (2 kilometer, brosteinsstrekke)
222,6 km: Steenberkdries (14. bakke, 700 meter, 5,3 prosent, maks 6,7)
225,1 km: Taaienberg (15. bakke, 530 meter, 6,6 i snitt, maks 15,8, 500 meter brostein)
236,4 km: Kruisberg (16. bakke, 2,5 km, 4 i snitt, maks 11,6, 1,5 km brostein)
246,2 km: Oude Kwaremont, 3. gang (17. bakke, 2,2 km, 4 i snitt, 11,6 maks, 1,5 km brostein)
249,7 km: Paterberg, 2. gang (18. bakke, 360 meter, 12,9 i snitt, maks 20,3, brostein)
Kilde: cyclingpro.net
