BERGERAC (procycling.no): Med oppløpet liggende like ved gaten oppkalt etter kubismens far, Rue Pablo Picasso, var det bare passende at Alexander Kristoff skulle henge seg opp i finalens geometriske former.
Katusha-Alpecins opptrekksplan var nemlig grundig sentrert rundt to krappe, 90-gradersvinger på den siste kilometeren.
På den 10. etappen var det dog ingen piksler som avgjorde. En fullstendig overlegen Marcel Kittel ga målfototeamet fri for dagen.
Quick-Step-spurteren tok sin fjerde etappeseier i årets Tour de France, foran John Degenkolb og Dylan Groenewegen, da Kristoff endte på det som for han ble en uforståelig femteplass.
– Jeg følte meg bra og vet ikke helt hva som gikk galt, sier Kristoff like etter målgang.
En svært begivenhetsfattig opptakt ledet inn mot spurten i Bergerac, der Katusha-toget lykkes i å posisjonere Kristoff lengst mulig fremme inn i siste sving 500 meter fra mål.
Rick Zabel og Marco Haller utførte oppdraget eksemplarisk. Planen som ble laget etter rekognoseringen på hviledagen 24 timer tidligere, ble fulgt fra punkt til prikke av Kristoffs to siste våpendragere. Nordmannen var derfor noe forbauset over ikke å ha blitt bedre enn nummer fem. For på de siste 450 meterne kom Kittel, Degenkolb et al fossende forbi.
– Marco og jeg kom helt perfekt inn på oppløpet. Dessverre hadde vi (Jürgen) Roelandts foran oss og han gjorde en skikkelig dårlig sving. Vi måtte i hvert fall bremse en del. Jeg tror dette var grunnen til at Kittel og de innhentet oss så fort. Marco akselererte så mye han kunne, men Marcel og de andre kom forbi i dobbel så høy hastighet nesten. Jeg vet ikke hvor de fikk den farten fra.
Riktig plan?
Mens Kristoff satt i tredjeposisjon gjennom siste sving, satt Kittel helt tilbake i tolvteposisjon, like bak Edvald Boasson Hagen, som endte på 10.plass på etappen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ved Katushas lagbuss forklarer Kristoff et nytt nederlag for Kittel FOTO: procycling.no/HC Prigge
Degenkolb gjorde sin beste prestasjon så langt i denne touren og ble nummer to på etappen. Det ble han også da touren gikk i mål i Bergerac i 2014, en etappe vunnet solo av Ramūnas Navardauskas. Degenkolb vant spurten i hovedfeltet foran Kristoff sju sekunder senere. Denne gang lå Degenkolb helt tilbake i 13. posisjon gjennom siste sving.
– Kittel vant ganske klart. Det var kanskje (Roelandts’ dårlige sving) som skilte meg fra en andreplass i dag. Men jeg følte meg bra og arbeidet inn mot spurten gikk som det skulle. Akselerasjonen min var bra også. Jeg akselererte ganske fint, dessverre hadde de høyere fart enn meg inn på oppløpet, sier Kristoff.
– Jeg vet ikke hvorfor de hadde høyere utgangspunkt. Kanskje var det fordi de lå lengre bak i svingen. Jeg må se spurten først før jeg vet.
En ekstra hviledag
Den 178 kilometer lange etappen fra Perigueux til Bergerac var en døsig affære. Utviklingen fulgte et ikke ukjent mønster fra de andre spurtetappene i årets tour, med to relativt ufarlige ryttere alene i front gjennom store deler av dagen.
– Dette må være en de mest avslappende etappene vi har hatt i år. Dermed har vi nesten hatt en dobbel hviledag, sier sammenlagtlederen Chris Froome.
Et av få høydepunkt underveis var da Kristoff måtte stoppe for å justere setehøyden. Pinnen måtte opp, noen som skyldes et sittesår som så smått har begynt å forsvinne.
– Det er en kul som er innebygd, smiler Kristoff – som sier han har hatt såret siden Tour of California i mai.
– (Sittesår) pleier å gå bort av seg selv, men denne har bare blitt værende. Det gjør ikke vondt, men setehøyden blir feil nå siden den har krympet.
Sittesåret kan han leve med. Men de rolige etappene og den dorske dynamikken er imidlertid ikke noe klassikerrytteren Kristoff setter særlig stor pris på.
Flandern-vinneren fra 2014 hadde gjerne sett Kittel satt ut av spill på grunn av sidevind, hardkjør underveis eller en tøffere trasé.
– Det var en utrolig rolig dag. Da er det fordel for Kittel. Likevel har jeg en god fart på slutten. Det var mer utgangshastigheten som avgjorde akkurat i dag, sier Kristoff – som gjerne skulle sett flere halvharde etapper på årets løypekart, à la de to han vant i 2014.
– Jeg tenker at Rodez er en av de hardere (dagene), men den er for hard igjen. Det er typisk mat for (Greg) Van Avermaet, han vant i hvert fall der forrige gang. Halvharde dager er det dessverre ikke så mange av. Men jeg føler likevel at jeg har noe noe å kjempe med i spurtene (på de flate dagene). Er jeg heldig så skal det gå. Men da må Kittel bomme litt kanskje, avslører Stavanger-ekspressen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kristoff spøker med Michael Schär på en rolig 10. etappe gjennom Dordogne. FOTO: © Tim De Waele
Vellykket bytte
Lyspunkter fantes likevel. Som Kristoff hintet til under hviledagen, valgte Katusha å stokke om opptrekkskortene. Haller kom inn for Zabel som Kristoffs siste mann i toget. Dermed er noe av oppskriften allerede satt for onsdagens etappe til Pau, der nye muligheter venter spurterne.
– Jeg syns det fungerte veldig bra (med Marco som sisteopptrekker). Han gjorde en veldig god jobb. Vi gjorde akkurat som planlagt. Dessverre ble ikke farten høy nok. Det skyldes nok bare små detaljer, sier Kristoff – som innrømmer at han trenger alle marginer på sin side for å slå Kittel.
– Kittel er et råskinn og kanskje like sterk som Mark Cavendish for noen år siden. Han er den beste for øyeblikket. Men han tar ganske mye vind. Så hvis det er sterk motvind (på oppløpet) er det kanskje mulighet. Jeg tok han en gang i De Panne i motvind, sier Kristoff med referanse til den 2.etappen i årets Driedaagse De Panne-Koksijde.
