PÅ JOBB: Mens Deceuninck-Quick Step klarte å komme seg i forkant, ble det mye jobbing på Amund Grøndahl Jansen og de andre Jumbo-Visma-hjelperne for Dylan Groenewegen under søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne. (Photo by Tim de Waele/Getty Images)

– Fullt trykk for å slite ut laget vårt

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 4.03.19 16:32

Del på    

Amund Grøndahl Jansen lar seg imponere av Quick Step.

(procycling.no): Gangtempoet i Kuurne-Brussel-Kuurne var heseblesende. Svært mange lag ønsket å plassere en mann i bruddet, men det skulle ta hele 55 kilometer før sju mann, deriblant danske Magnus Cort, maktet i slite seg løs.

Etter en textbook-triumf for Dylan Groenewegen i fjor, hadde nok mange forbannet seg på at det samme scenariet ikke skulle få utfolde seg igjen.

– Lei av å se Dylan vinne? Han har bare gjort det én gang, og det var i fjor. Det er tidlig å lei etter den første gangen. Det bør i hvert fall skje to eller tre ganger først, kommenterer Amund Grøndahl Jansen overfor procycling.no.

Les også: – En helg vi må glemme fortest mulig

Uten å gå i detalj opplyser han procycling.no at wattfila hans bar preg av en saftig økt på landeveissykkelen. Ettersom Pascal Ackermann og Groenewegen ikke var i posisjon foran den store utskillelsen over Kwaremont, ble hjelperne til BORA-Hansgrohe, Jumbo-Visma og etterhvert Mitchelton-Scott pisket i front av feltet.

– Dette var et saftig løp. Jeg har kjørt det tre ganger nå, og har ikke hatt noen seigere opplevelse enn i går. Det var noe av det verre. En av de aller hardeste klassikerne jeg har kjørt. Vanligvis går det saktere lengre før det blir mer eksplosivt rundt posisjonskampen og fort derfra og inn. I går var det full trykk fra start av for å slite ut laget vårt, sier romerikingen.

Satt med fem mann i teten

Etter at Zdenek Stybar tok seg av seieren i Omloop Het Nieuwsblad, kom Kasper Asgreen og Pieter Serry inn på laget med friske bein for Philippe Gilbert og Tim Declerq foran vanligvis mer spurtvennlige K-B-K.

Patrick Lefeveres menn spilte som vanlig kortene sine eksemplarisk da Yves Lampaert og Zdenek Stybar startet hardkjøret i bunn av Kwaremont, og det i tillegg lyktes Asgreen, Florian Senechal og Bob Jungels å oppnå kontakt med den farlige gruppa som skled av gårde i den gunstige vinden på veien mellom de to bakkene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PRESSER PÅ: Yves Lampaert og Zdenek Stybar startet manøveren på vei inn i Kwaremont, men det var Ian Stannard (Team Sky) som fikk lukene til å åpne seg for alvor. (Photo by Vincent Kalut-Pool/Getty Images)

Over Varent angrep så Jungels, noe som gjorde at Deceuninck-Quick Step-rytteren satt igjen i gruppe med Astanas Magnus Cort og Davide Ballerini, Oliver Naesen (Ag2r-La Mondiale) og Sebastian Langeveld (EF Education First).

– Egentlig ble den taktikken de kjørte litt rar. Det endte med en gruppe på fem mann og bare én ifra Quick Step. De satt jo med fem av sine egne ryttere i den gruppa før Varent, så da er det litt iskaldt å sende ut kun den ene. Men når Jungels var så overlegent sterkest, så er det jo greit nok.

– Utrolig imponerende

Det belgiske klassikermannskapets taktiske fullkommenhet har vi blitt godt kjent med de siste åra. I fjor tok Quick Step-laget ni triumfer i løpet av fem hektiske uker på brostein.

Høydepunktet var naturlig nok Niki Terpstras seier i Flandern rundt. At de var seks forskjellige ryttere som vant, fortalte om evnen til å utnytte solid bredde innenfor teamet.

Og selv om man på papiret stiller med det beste laget, så skal det mye til å treffe til de grader i rittenes avgjørende partier år etter år.

– Det er utrolig imponerende hvordan de dominerer. Jeg tror det er lettere å se det når man er med i løpene selv. Posisjoneringskampen foran Côte de Trieux er som å kjøre en spurt. De treffer nesten hvert år på opptrekket de gjør for å kjøre seg i posisjon foran det punktet. Så kjører man rolig opp der, slik at rytterne bak blir sittende å stange i hjulet på veien foran seg. Den passasjen er så smal, likevel sitter Quick Step der med nesten hele laget foran.

Grøndahl Jansen forteller at han befant seg rundt fjerde rekke inn i Trieux og rundt regnet som nummer 30 i feltet. Han vurderte det som å omtrent på grensen og at det ville bli en ’tung reise’ over Kwaremont.

– Mens Jungels, i hvert fall etter det jeg har blitt fortalt av andre, satt visst nok midt i feltet. La oss si rundt 80. posisjon. At han deretter sitter med de beste over toppen av Kwaremont, da er det bare å ta hatten av. De blåste fra siden inn mot Kwaremont, og der gikk det grisefort. At Quick Step evner å sitte igjen med så mange mann der, er veldig imponerende. Vi har et forbedret lag i år, og vi satt også bra med. Vi hadde vel alle våre innenfor de fire-fem første rekkene. Du må omtrent ligge blant de første ti rytterne i feltet for å kjøre økonomisk inn i Kwaremont, forklarer han.

Quick Step vs Jumbo-Visma

Derfra og inn ble det i all hovedsak en dragkamp mellom lagene som ikke ønsket samlet spurt i Kuurne, og de som gjorde det.

Les også: Jungels sørget for drømmehelg

Det høye tempoet fra start, kombinert med at Timo Roosen veltet på vei inn i Kwaremont, gjorde at det etter hvert røynet kraftig på for Jumbo-Vismas hjelpere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STERKERE ENN I FJOR: Jumbo-Visma ankom Kuurne med høye ambisjoner om å gjenta fjorårets seier. Her er Amund Grøndahl Jansen avbildet under Jumbo-Vismas treningsleir i Alicante i vinter. FOTO: Jumbo Visma/Bram Berkien

Grøndahl Jansen sto selv av foran den siste byrunden i Kuurne, men før den tid var han så å si i TV-ruta fra sin posisjon i feltet hele tiden.

– Det ble mye TV-tid, ja – men det er vel egentlig det eneste positive, kommenterer han tørt.

Lar seg ikke frustrere av Quick Step

Fjorårets vinner av Liège-Bastogne-Liège kjørte solo inn til seier også denne gangen. Dog var det på håret.

– Jeg tror vi var nede i 16-17 sekunder på et punkt. Hadde vi hatt én rytter til, for eksempel Timo som velta, så kunne det ha utgjort hele forskjellen. Men det hadde vært litt tricky hvis vi hadde henta inn gruppa med Jungels og, minner Grøndahl Jansen om.

På sisterunden ble Groenewegen – slik konkurrentene håpet på – sittende isolert. Etter at Matteo Trentin veltet, var ikke Mitchelton-Scott lika gira på å samle det hele.

Hadde Jungels & Co blitt henta inn, hadde det garantert kommet nye angrep fra Lampaert, Niki Terpstra (nå i Direct Energie), Stybar eller andre – og da hadde rittets beste avslutter, nemlig Groenewegen, måttet dekke de lukene selv.

– Quick Step har mange mann i feltet mot slutten der og kjører destruktivt i forhold til å skape et samarbeid mellom lagene bak der. Lar du deg provosere av kjørestilen deres?

– Personlig blir jeg ikke frustrert. Jeg tar det som en utfordring. De kjører så godt hvert år, så jeg prøver heller å se hva de gjør og lære av det, avslutter Grøndahl Jansen.

PS: Groenewegen viste seg å være feltets raskeste spurter, da han sikret seg fjerdeplassen. Jungels vant, mens Owain Doull og Niki Terpstra hadde slitt seg løs fra feltet inne på sisterunden og kompletterte podiet.

MAGER TRØST: Dylan Groenewegen vant spurten i Kuurne, men da hadde alt tre andre mann rullet over målstreken. (Photo by Tim de Waele/Getty Images)

Tagget med: , , , , ,

Les også disse