FANT SIN VEI: Alexander Kristoff tok ingen sjanser og ødslet litt ekstra krefter foran passeringen av Kemmelberg. Da det skulle spurtes om seier var det likevel ingen tvil om hvem som hadde mest krefter igjen. (Photo by Tim de Waele/Getty Images)

Et fantastisk sykkelhode på en kropp som tåler mye smerte

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 1.04.19 11:25

Del på    

KOMMENTAR: Vi burde ikke bli overraska, men det ble vi igjen.

1600 WATT var det Alexander Kristoffs egne tall viser at han produserte, da han spurtet inn til seier på Vanackerestraat i Wevelgem.

Hjemme i godstolen krympet jeg meg litt sammen rett i forkant. Jeg satt faktisk og gruet meg litt til at han skulle trekke opp for Fernando Gaviria.

Heldigvis ble jeg også lurt. Kolombianeren akselererte fram på venstre side av lagkompisen sin. Han tok bakhjulet hans med største selvfølge, og dyttet dermed Elia Viviani ett hakk bakover.

Omtrent samtidig utløste Kristoff sin voldsomme avslutning. Ingen andre ryttere var i nærheten av å svare på akselereringen og Gaviria satte på bremsen, noe som låste den farligste spurteren i feltet fra å foreta seg noe som helst.

Ufint? Det vil noen sikkert hevde, men i bunn og grunn har man lov til å hoppe på bakhjulet til lagkameraten sin. Det har blitt vunnet mange spurter fra nordmannens bakhjul, men denne gangen mottok han beskyttelse.

Derfra og inn endte dagen med en stor taktisk seier for UAE Team Emirates. De hadde spilt kortene sine upåklagelig, og samtidig brutt seiersrekken til det hittil så suverene Deceuninck-Quick Step.

HJELP: (Øverst) Fernando Gaviria spurtet opp på venstre side, skled inn på bakjhulet til Kristoff og holdt det da nordmannen åpnet sin spurt. (Nederst) Kristoff leder an i front, får Degenkolb på bakhjulet sitt, deretter Gaviria (som setter på bremsen) – mens Viviani har havnet i femteposisjon, og ikke kommer seg noen gang. FOTO: Skjermdump via Eurosport Norge

GENT-WEVELGEM ble en sykkelfest fra start til mål. Det etter noen «litt tannløse» ritt i forkant fra Belgias solkyst.

Sidevindskjøring, en gruppe på 20 av verdens aller beste ryttere som slet seg løs etter fem mil – og ikke ble henta før det var 18 kilometer til mål.

Kristoff som går på egenhånd fra feltet for å være i forkant over siste reise over den beryktede Kemmelberg. Stadig nye konstellasjoner inn mot mål.

Jumbo-Visma og Trek-Segafredo som klarer å legge på press på Quick Step under hele dagen, om som til slutt klarer å sette Amund Grøndahl Jansen opp i en manøver som kunne ha blitt avgjørende, men som får blant annet Philippe Gilbert til å grave tungt og samle det på nytt litt over én kilometer unna målstreken.

Omgruppering igjen.

Kristoff-opptrekk? Neida, hans første seier i klassikerne siden han vant GP Scheldeprijs under den fantastiske 2015-sesongen. Jeg ba om ett ord fra noen som kjenner mannen godt, og dette er hva de svarte:

«Seig», Sven Erik Bystrøm.

«Vinnerskalle», Kristoffer Halvorsen.

«Omsettelig», Kurt Asle Arvesen.

Krister Hagen ba om å få bruke to:

«Helt rå!».

DE SOM LIKER science-fiction har sett et relativt vanlig plot der fienden, roboten eller et extraterrestrial animal setter jordas eksistens i fare på grunn av dets evne til å lære seg og tilpasse seg ting i høyere tempo enn menneskeheten hadde sett for seg.

Vi som bor på denne jorda havner fort på defensiven, inntil vi kommer opp med et mottrekk som likevel gjør at vi går seirende ut av duellen Independence Day-style.

Jeg oppfatter Alexander Kristoff som en slags extraterrestrial nå. Ikke fordi han nødvendigvis er utenomjordisk (noe som heller alltid er ment som noen positiv karakteristikk innenfor sykkelsporten), men fordi han viser fram hvor flink han er til å tilpasse seg omgivelsene rundt ham etter hvert som rammebetingelsene endres.

Se spurten til Alexander Kristoff her – video fra Eurosport:

ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Min oppfatning er at han aldri er langt unna toppnivået sitt i denne perioden, men det er noen ting han rett og slett ikke har mottrekk mot. Som for eksempel Julian Alaphilippe når det settes fart på over Poggio og spurten alt er avgjort når Kristoff & Co. ankommer målområdet på Via Roma.

Som klassikersesongen til Greg Van Avermaet i 2017. Der belgieren rasker med seg Omloop Het Nieuwsblad, E3 Harelbeke, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix.

Som 2016-våren til Peter Sagan da han ble nummer to i E3 Harelbeke, og vant Gent-Wevelgem, Flandern rundt og Paris-Roubaix. Og i fjor, der Peter Sagan og Quick Step-kollektivet deler på gode gjennom noen strabasiøse uker på brosteinen.

DET NYTTER IKKE å sette seg ned og gråte over at man ubarmhjertig blir blåst bort fra de øverste plassene på resultatlistene fordi noen alltid ankommer perioden i superslag.

Det samme gjelder når laget ditt henter et toppnavn som både er yngre og raskere enn deg: Du er nødt til å brette opp ermene og finne en ny måte å vinne de rittene på.

Kristoff er en tvers igjennom dreven klassikerrytter. Han har en fryktet spurt, en den er spesielt verdifull på en dag som denne søndagen, der vinden river og sliter i rytterne underveis, det går mange angrep og det er et fullstendig mørbanket felt som ankommer målområdet etter å ha brukt fem og en halv time på 249,5 kilometer (det er for så vidt ikke så lenge, mer et bilde på man har syklet fort hele dagen og faktisk holdt 45,9 kilometer i snittfart!).

I RUTE TIL FLANDERN? Dersom Alexander Kristoff skal gjenskape triumfen fra 2015 – må han trolig ut på liknende stunts som dette. Her har han angrepet fra hovedfeltet på vei inn mot Baneberg og Kemmelberg. FOTO: Skjermdump via Eurosport Norge

Det geniale han gjør er at han oppfatter faren ved at Jumbo-Visma og Trek-Segafredo er interessert i å roe det hele ned i forkant av Baneberg og Kemmelberg.

Han husker også fjorårsutgaven av Gent-Wevelgem da mannen foran ham kjørte ut og luka som åpnet seg gjorde at han akkurat mistet kontakten med det som ble den avgjørende utskillelsen mot slutten av rittet.

Denne gangen endte det opp med å samle seg i etterkant av bakken, men det var et åpent spørsmål før man satt igjen med fasit. Underveis er du nødt til å manøvrere deg slik at du fremdeles sitter i en posisjon med vinnermuligheter. Og disse avgjørelsene tar det mange år å time riktig.

TEAM KRISTOFF har alltid hatt en ønske om at han skal kunne sykle offensivt i klassikerne og gjøre en brøkdel av de tingene som Peter Sagan har evnen til å gjøre.

Men du får ikke gjort de tingene uten et visst overskudd i de avgjørende passasjene, ekstrem fysisk kapasitet og et godt taktisk hode som skjønner når de avgjørelsene skal tas.

På trening hjemme i Aspervika før Milano-Sanremo pushet han 600 watt på det siste intervalldraget før avreise. Det betyr at han leverer på nivåene han skal gjøre, og at han sykler fortere opp bakkene enn han har gjort noen gang tidligere.

Det hjalp han likevel ikke i Sanremo, og det ble mer et spill for galleriet da han spurtet først over streken i sin gruppe og ble nummer 14.

Den andre kvaliteten han nærer på i klassikerne, ligger likevel nettopp der. At når spurten til mange av konkurrentene blir vesentlig dårligere etter ritt på mer enn 230 kilometer, så ser det ut til at nordmannens avslutning bare blir bedre.

På tross av at tallene til Velon viser noe annet, viser hans egne tall at han brente 6100 kalorier under gårsdagens 249,5 kilometer lange affære. Han snittet på 300 watt (350 normalisert) og peaket altså på hele 1600 på oppløpet.

KRISTOFF har et fantastisk sykkelhode på toppen av en kropp som tåler mye smerte, bank og fysiske påkjenninger.

Det er når han agerer på instinkt og setter seg selv i potensielt dødelige posisjoner, at han er på sitt aller beste.

Det gikk for eksempel på instinkt da han skled etter Niki Terpstra omtrent tre mil unna mål og i forkant av både Oude Kwaremont og Paterberg. Han endte opp med å vinne Flandern rundt den dagen.

Samtidig: Det hadde ikke vært mulig å gjøre det hvis ikke kroppen fungerte maksimalt der og da.

Og: En skal huske på at feltet – som Kristoff – også er flinke til å tilpasse seg de stadig svingende arbeidsbetingelsene i hovedfeltet, alt etter hvem som viser fram best form.

PÅ TOPP: Det var nok deilig for Alexander Kristoff igjen å ta steget opp på podiet etter en stor klassikertriumf. (Photo by Tim de Waele/Getty Images)

Gårsdagens Gent-Wevelgem handlet nemlig ikke om hvordan man skulle hindre nordmannen i å vinne rittet, det handlet om å vippe Deceuninck Quick Step ned fra tronen.

Slik ting har sett ut hittil i år, var det duellen mellom Elia Vivani og Fernando Gaviria som kom til å utspille seg da feltet ankom målområdet.

Gent-Wevelgem endte med at Deceuninck-Quick Step valgte å stole litt for mye på deres italienske spurtvåpen. Etter at Bob Jungels og Zdenek Stybar har blitt gitt rom til å skinne fram til dette punktet, hadde stafettpinnen opplagt kommet i Vivianis hånd.

Der og da ble man hardt straffet fra mannen de valgte å overse, og gi litt for mye spillerom på vei inn mot finalen. Han fikk dessuten en håndsrekning i kraft av en liten nuss på bakhjulet fra Gaviria, da han trengte det som aller mest.

– Føler jeg går litt under radaren i år, uttalte han til procycling.no i forkant av E3 BinckBank Classic. Det er musikk i øra til de som fulgte nordmannen alt inn mot 2014-sesongen.

La oss håpe «moderskipet» ikke får utslag fra Kristoff på radar før det er for sent, og Flandern rundt alt er godt inne i sin avgjørende akt.

PS: Den norske sykkelhelga: Alexander Kristoff, Amund Grøndahl Jansen, Andreas Leknessund/U23-landslaget, Ole Forfang/Joker Fuel of Norway, Trond Håkon Trondsen/Team Coop og Odd Christian Eiking. Strålende levert over hele fjøla!

ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Tagget med: , , , , ,

Les også disse