(procycling.no): De seneste årene har vi fått et ufiltrert innblikk i hvordan Tour de France fungerer. At etappene vises fra første til siste meter fører både godt og mindre godt med seg. Det betyr at vi, som på den 14. etappen, kan følge den intense kampen om å komme i bruddet, eller som på en rekke av spurtetappene: at bruddet går etter 50 meter og vi kan se rytterne mer eller mindre transportere seg til finalen.
Det som imidlertid har blitt en snakkis i år er hvordan enkelte lag effektiv tar knekken på støtecupen for å komme i brudd. I norsk media er det spesielt Odd Christian Eiking som har ytret sin frustrasjon over dette. Metoden er ikke ukjent: å sette seg foran og sperre veien, slik at konkurrentene ikke kommer i posisjon til å angripe.
På flate etapper er det i spurtlagenes interesse at bruddkampen blir så kort som mulig og at bruddet teller så få mann som mulig, slik at det blir enklere å kontrollere og man slipper å bruke massevis av krefter for å taue dem inn igjen. I fjellene er det spesielt laget med gul trøye som forsøker/ønsker tilsvarende situasjon.
Det vi imidlertid har fått sett flere eksempler på i år er hvor brutale virkemidler man tar i bruk. Bildene av George Bennett (Jumbo-Visma) og Yves Lampaert (Decuninck – Quick-Step) som sender Chad Haga (Team Sunweb) ut av veibanen på den 10. etappen er kroneksempelet. På samme etappe lider også Team Sunweb-lagkamerat Cees Bol samme skjebne, etter å ha blitt avskåret av Kasper Asgreen (Deceuninck – Quick-Step), som også bruker albuen for å hindre nederlenderen.
Bennett, som ble bøtelagt for obstruksjonen, svarte ærlig og åpenhjertig overfor TV 2s Mats Wedervang rundt temaet. Han mente det var fortjent at han ble bøtelagt, men at om han ikke hadde gjort det, så kunne kampen om bruddet åpnet seg igjen. Han innrømmet at han har et ambivalent forhold til det, og at han «ikke liker å sykle slik», men at han samtidig har en jobb å gjøre for laget og via radioen ble bedt av sportsdirektørene å passe på og hindre rytterne bak ham.
Thor Hushovd fortalte at det var det tema som har økende fokus blant rytterne og var selv fornøyd med at det blir tatt opp.
– Jeg synes det er en viktig tematikk som nå er oppe og blir satt fokus på, så det kanskje kommer litt innstramminger, for sånn kan det ikke være. De kan bruke sykkeltaktikk, men det må være rettferdig, fortalte han på TV 2s sending fra den 11. etappen.
Obstrueringen fikk sin (foreløpige) kulminasjon på onsdagens 17. etappe fra Pont du Gard til Gap, da Tony Martin (Jumbo-Visma) og Luke Rowe (Team Ineos) havnet i klinsj på dagens siste stigning, Col de la Sentinelle.
Begge lagene ønsket å sitte foran inn i bakken og ha kontroll på den gule trøyen, Julian Alaphilippe (Deceuninck – Quick-Step), som flere fryktet ville angripe over toppen og i utforkjøringen. Rowe forsøkte flere ganger å forsere på høyresiden og infiltrerte Jumbo-Visma sin rekke, og det det endte med at Martin skar ut mot siden, og nærmest klippet ned waliseren, da han endelig hadde klar bane. Rowe ble naturlig nok irritert, men svarte dessverre med samme mynt, og tok tak i tyskerens nakke og rev ham bakover, etter å ha havnet innover i feltet igjen.
Gemyttene skal ha fortsatt, men etter hver skal de to ha snakket ut om situasjonen på vei mot mål, ha tatt hverandre i hånden og skværet opp etter målgang. Men etter at begge rytterne sammen med sportsdirektører hadde vært i UCIs videobil og studert bildene, tok rittkommissærene avgjørelsen om å kaste duoen ut av rittet, i tråd med artikkel 2.12.007/8.2.1, som omfatter upassende, farlig og voldelig oppførsel – skadelig for omgivelsene eller imaget til sporten.
En betimelig avgjørelse, spør du meg.
«At sporten fortsetter å assosieres med juks og skittent spill er heller ikke heldig.» FOTO: Justin Setterfield/Getty Images
Taktikk er et viktig aspekt i sporten og det er ikke vanskelig å se det fra rytternes perspektiv. For dem handler det om å maksimere vinnersjansene og konservering av krefter. Jobben deres er fysisk (og psykisk) krevende, og Bennett berørte begge temaene i sitt intervju med TV 2. Han sa at hans manøver kostet laget 500 sveitserfranc, samtidig endte de opp med å vinne etappen – en pris laget i aller høyeste grad var villig til å betale. Hadde han ikke gjort manøveren kunne det betydd ytterligere titalls kilometer med hard kjøring. Krefter man hadde hatt behov for i avslutning ville blitt brent opp, krefter Bennett utvilsomt vil ha behov for når touren skal avgjøres i Alpene denne uken.
Det er imidlertid ingen unnskyldning.
Å blokkere veien er et grep vi ofte ser i klassikerne. På de smale belgiske veiene, inn mot brosteinspartier, kan det være nok med fire mann i første rekke, og man har effektivt rittet i sin hånd – det er fysisk umulig å komme forbi. De beste lagene vet når og hvordan man skal ta fronten, og må legge igjen krefter for å posisjonere seg til å ta styringen slik. I etapperitt kan det være vanskeligere. Veiene er gjerne større og mer varierende, og det er vanskeligere å blokkere hele veibanen. Det gjør at vi får se brå manøvrer, for å hindre konkurrentene. Men det er på ingen som helst måte en fair måte å gjøre det på.
Det frarøver ryttere muligheten til å prege rittet og spille ut sin sjanse i rittet, og samtidig er det ikke til å legge skjul på at sporten er underholdning. TV-seerne frarøves muligheten for offensive kjøring og dynamiske etapper. Det kan være vanskelig å rasjonalisere når man sitter der og pulsen går ganske greit allerede, og vite at om mannen bak deg slipper forbi så kan det bety en rekke intense intervaller i fronten av feltet de neste 20 minuttene, men i en sport hvor en rekke aktører desperat prøver å gjøre sporten mer attraktiv for publikum og holde tritt med andre bransjer og idretter, så er det viktig at UCI slår hardt ned på dette.
At sporten fortsetter å assosieres med juks og skittent spill er heller ikke heldig. Chad Haga og Cees Bol måtte begge kjøre ut av veien for å unngå uhell, og var heldige med at det var mulig å sykle i veikanten eller at det ikke sto publikum i veien. Martins manøver i dag var svært brå og han skar to ganger hardt inn i Rowes linje. Den siste gangen treffer tyskerens hofte styret til Ineos-rytteren, som gjør at han må stoppe og hente inn igjen balansen. Det kunne endt med at han gikk i bakken.
Samtidig er det godt at det vises lav toleranse for å legge hendene på andre ryttere. Kommissærene agerte resolutt da Gianni Moscon langet ut mot Elie Gesbert under fjorårets ritt og kastet ham ut, og kunne nesten ikke gjøre noe annet i denne situasjonen heller. Det er ganske tydelig at Rowe tar tak i Martin, men hvordan eller omfanget er ikke helt tydelig fra TV-bildene, men Rowe la seg i hvert fall umiddelbart flat overfor pressen og beklaget seg, like etter UCIs konklusjon.
Senere satte Rowe og Martin seg sammen på et hotellrom og spilte inn en pressemelding på video, hvor de forklarte seg, beklaget situasjonen og aksepterte avgjørelsen, selv om de var uenig. Det er alltid lett å si at slik skjer i kampens hete, men dette er bevisste handlinger fra rytterne. Intensjonen er å sperre og hindre konkurrentene, noe som per definisjon er i strid med regelverket.
Ser vi tilbake på massespurten fra Vittel i 2017, hvor Peter Sagan ble sendt hjem for en ubevisst handling – selv om konsekvensen var mer alvorlig – kan man vel argumentere for at Martin og Rowe fikk som fortjent.
Knut Andreas Lone, journalist hos procycling.no.
