Tåken lå tung over Asturias, men Demi Vollering så klart. På regnvåte ramper mot Alto de Cotobello avsluttet hun La Vuelta Femenina 2025 – et UCI Women’s WorldTour-ritt – med en klatring som ikke etterlot tvil: om etappeseieren, sammenlagtseieren eller lederskapet i kvinnefeltet.
Det siste lyset over Asturias ble svelget av regnet. Dagen hadde startet i La Robla, men det var oppe ved Alto de Cotobello at alt kulminerte – 1197 meter over havet, i en tåke som kunne sluke både ambisjoner og drømmer. Åtte dager med kamp lå bak feltet da finalen ventet dem: en 152 kilometer lang vegg av vilje, isende regnskurer og et klatremål som kun tillot én rytter å heve hendene. I det søkkvåte landskapet steg hun frem – Demi Vollering, alene og urokkelig, på vei mot sin andre triumf i La Vuelta Femenina. Men veien dit var alt annet enn ukomplisert.
lavueltafemenina.es
Etappen fra La Robla til Cotobello var komponert for konfrontasjon. I over 150 kilometer bar rytterne seg gjennom nordspansk fjellandskap, med tre kategoriserte klatringer før den avsluttende stigningen mot mål. Alto de las Estacas åpnet med 6,1 kilometer à 5,7 %, og satte tonen for dagen. Senere ventet San Emiliano og Puerto de Marabio – begge seige og utsatte, med rytmisk, men ubarmhjertig stigning. Men det var Cotobello som skulle avgjøre. Ti kilometer à 8,3 %, brattest mot slutten, og med null ly fra været. En bakke for de modige – og for sammenlagtkandidatene uten frykt.
FDJ–Suez hadde aldri mistet grepet om rittet, men på den siste etappen ble kontrollen kirurgisk. Med Vollering i rødt og to lagvenninner blant topp ti, lot laget ingen bevegelser gå upåtalt. Tidlige bruddforsøk ble tillatt, men aldri frie – maksimalt to minutters luke, tett holdt av FDJs klatreduo Évita Muzic og Loes Adegeest. Bak dem satt Vollering – årvåken, men uten å bruke en kalori for mye. Movistar og SD Worx forsøkte å splitte feltet over Marabio, men fant liten respons. Den egentlige kampen var spart. Den kom først der hvor Cotobello begynte å bite.
Hun hadde ventet. Ikke én gang hadde Demi Vollering utfordret seg selv for tidlig denne uken – men da Cotobello åpnet seg, gjorde hun det alene. 2023-vinneren av både La Vuelta og Tour de France Femmes, nå i ny drakt for FDJ–Suez, reiste seg fra setet med fire kilometer igjen og satte sitt støt. Bak forsøkte Marlen Reusser å svare – sveitsisk mester, VM-sølvvinner på tempo, og hennes tidligere lagvenninne i SD Worx. Men ingen matchet Vollerings rytme. Hun danset over regnvåte rullestein, én og én meter fra resten – og inn i rød evighet.
VueltaFeminina25-Vollering
I et sveip av grått og regn ble etappen avgjort med nerve, ikke eksplosjon. Demi Vollering krysset målstreken alene, 14 sekunder foran Marlen Reusser, og 23 foran en tapper Anna van der Breggen – den tredoble Giro-vinneren tilbake i aktiv konkurranse. Blant dem som fulgte tetgruppen lengst, satt Uno-X’ Katrine Aalerud. Den tidligere vinneren av Vuelta a Burgos ble nummer 21, bare 1:45 bak. Ingvild Gåskjenn og Susanne Andersen krysset målstreken i neste gruppe, henholdsvis som nummer 43 og 47, begge under tre minutter bak Vollering. For Coop–Repsol holdt Tiril Jørgensen og Stina Kagevi seg innenfor tidsgrensa – en prestasjon i seg selv på en dag hvor Cotobello skilte styrke fra mot.
Results powered by FirstCycling.com
Hun kom til rittet med forventningene på skuldrene og avsluttet med trøyene i hånden. Demi Vollering er ikke lenger arvtager – hun er målestokken. Etter seire i både Tour de France Femmes og La Vuelta i 2023, byttet hun lag til FDJ–Suez før denne sesongen. Overgangen ble omtalt som et skifte i maktbalansen i kvinnefeltet – og denne Vueltaen bekreftet det. Hun vant to etapper, bar ledertrøya fra dag fem og vant til slutt med 1:01 ned til Reusser. Aalerud endte som beste norske sammenlagtrytter på 23. plass, 4:18 bak. Gåskjenn og Andersen ble hhv. 41 og 49 – begge med fullført Grand Tour på samvittigheten.
Mens Vollering tok rødt, var det Marianne Vos som eide grønt. Demi Vollering tok ikke bare rittet – hun tok også fjellene. Med stødig kjøring over Lagunas de Neila og et rått støt opp Cotobello, sikret hun både den røde ledertrøya og den prikkete klatretrøya. Det var en dobbel som speilet dominansen. I poengkonkurransen var det Marianne Vos som regjerte – 37 år, to etappeseire og en kalkulert rytme som tok henne til grønt for tredje år på rad. Ungdomstrøya gikk til Cédrine Kerbaol fra EF Education–Oatly, som holdt hvitt fra dag tre. I lagkonkurransen bekreftet FDJ–Suez sin bredde og presisjon, mens Uno-X Mobility endte som nummer 12 – deres beste Grand Tour-resultat til nå. Coop–Repsol fullførte alle sju og ble nummer 17.
Marianne Vos / lavueltafeminina.es
La Vuelta Femenina er ikke lenger Tourens lillesøster som venter på tur – den er i ferd med å bli voksen. Med tøffere løyper, utvidet sendetid og voksende tilskuerengasjement, har den spanske rundreisen tatt form som en arena for de store linjene og de lange planene. Årets utgave ble kjørt i snitt høyere og hardere enn noensinne – og ga rom for både sammenlagtdrama og spurtprestisje. Neste mål for mange er Itzulia og Tour de France Femmes, men konturene ble tegnet her. Vollering vant – men Vueltaen vant også. Et ritt for fremtiden, og for ryttere som tør å eie den.