Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Hvordan skal Edvald vinne?
Det mest gledelige med årets Criterium Dauphine, hvert fall for oss nordmenn, var å se at Edvald Boasson Hagen har funnet Tour de France-formen.
Nordmannen plasserte seg langt fremme på flere av spurtetappene, tok en herlig seier i spurt i slak motbakke, samt hang imponerende godt med i fjellene på den siste etappen. Mannen er i slag.
Da begynner jo vi nordmenn straks å snakke om Tour de France. Hvor mange etapper kan nordmennene vinne, lurer alle på. Vi er litt mer edruelige og stiller spørsmålet: hvordan kan Edvald Boasson Hagen egentlig vinne i årets Tour de France?
Utfordringen til Edvald er den knalltøffe konkurransen. Det er alltid tøft å vinne etappe i verdens største sykkelritt, men i år virker startfeltet enda litt mer forrykende enn de seneste årene.
HVORDAN KOPIERE SEIERSGLISET? Det blir tøft, men ikke umulig å gjenta triumfen fra Dauphine i årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
I de flate spurtene har du mannen vi ser på som tidenes beste spurter i Mark Cavendish (som i tillegg er Edvalds lagkamerat), mannen som på sitt beste er like overlegen i spurtene som Cavendish var på sitt beste, i Marcel Kittel, samt fjorårets dominerende Tour de France-spurter i André Greipel.
Alt kan skje i en hektisk massespurt, men at alle disse tre formidable spurterne skal feile samtidig virker usannsynlig. Og gjør de det har du fortsatt ryttere som Alexander Kristoff, Nacer Bouhanni og Peter Sagan man må slå.
Når vi snakker om Sagan. Dette er mannen som gjør det så vanskelig å vinne sykkelritt. For de dagene som blir litt for tøffe for Kittel, Greipel og Cavendish, jo der har du en verdensmester så talentfull at det noen ganger kan bli i overkant.
Legg til klasseryttere som Greg Van Avermaet, Zdenek Stybar, Michael Matthews og Tony Gallopin for å nevne noen. Uff og uff.
Heldigvis er årets Tour de France full av ulike avslutninger. Vi føler at Edvalds beste muligheter ligger i de halvkuperte etappene. Det er få dager laget for et utbrudd for ryttere som Edvald. Vi så i fjor at Peter Sagan er så fryktet at det er mulig å spille ham ut taktisk i tøffere finaler.
Skal vi plukke ut tre etapper Edvald må satse på, blir det følgende:
Etappe 2: Dessverre ligger de fleste etappemulighetene til Edvald tidlig i rittet. Vi skulle gjerne sett flere av stjernene svi av litt krutt tidlig for så å sende Evald løs de siste to ukene, men da er det få veldig gode muligheter for Edvald. På den andre etappen er det tre kilometer motbakke til mål. Glem spurterne. Her kommer Peter Sagan, Zdenek Stybar, Greg Van Avermaet, Alexis Vuillermoz, Michael Matthews med flere til å være toneangivende. Edvald må bite seg fast frem til den siste kilometeren. Der flater det ut, og har han krefter igjen virker det som en perfekt anledning til å angripe. Edvald spurter ikke veldig bra når melkesyreverdiene er høye, så et angrep kan være beste mulighet.
Etappe 5: En fryktelig hard avslutning som nok er helt på kanten av hva Boasson Hagen kan takle. Her gjelder det å være utrolig defensiv i klatringene og årvåken i utforkjøringene. Dette er en etappe hvor Peter Sagan kan ta grepet om den grønne trøyen, det gjelder å ta bakhjulet hans og la de sterkere klatrerne svi av gårde uten å svare.
Etappe 10: Tøff start etterfulgt av en lang dag som minner om en massespurt. Det er dog en tredjekategori under milen fra mål som gjør at slitne spurtbein kan nøle litt. Det gjelder å være våken fra start. I første fjell kan spurterne bli kjørt av og da kan ikke lagene deres kontrollere at bruddet blir så lite og lett å plukke inn igjen som de skulle ønske. Går en gruppe på åtte ryttere eller mer må Edvald være med. Hvis ikke må alle krefter spares til et angrep i den korte tredjekategorien.
KLATRET BRA: Edvald fikk for alvor vist frem sin allsidighet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Her ender talentene opp
Det begynner å bli mange spennende klubbryttere og juniorer som kontinentallagene kan hente foran neste sesong. Også noen som kan lokkes hjem fra utlandet. Men hvem går hvor? Her har vi plukket ut de fem vi ser på som de heteste overgangsobjektene og hvor vi mener de hadde passet best.
Erlend Blikra: Hadde Blikra sluppet unna skademarerittet han har vært gjennom, kunne stavangersyklisten vært aktuell for proffkontrakt i 2016. Men slik har det ikke blitt. Skadene har tvunget han til å starte på nytt, og da er nok valget av hjemmelaget Team Coop – ØsterHus ikke bare det trygge, men også det beste. Her har de alle detaljer om skadehistorien og kan fortsette å bygge stortalentet opp sakte, men sikkert. Blikra er også det laget fra Rogaland trenger som mest nå. Et spennende lokalt talent med flere år foran seg i U23-klassen. Kjøresterk og god i spurtene.
Iver Johan Knotten: Alt annet enn Knotten i Joker-tøy vil overraske oss voldsomt. Kombinasjonen tror vi også blir fin. Mest trolig skjer den tidligst neste høst. Knotten har ikke den største klubben bak seg i Tønsberg. Han må ut i et kontinentallag raskt, samtidig som han nok har et bra treningsmiljø i Vestfold. Med tempostyrke passer han inn i alle lag. Vi tror han kommer til å utvikle klatrestyrken sin de neste årene og med det tilføre Team Joker Byggtorget de kvalitetene laget har minst av per nå.
KNOTTEN + JOKER = SANT? Vi tipper så. FOTO: Per Erik Mæhlum, Norges Cykleforbund
Rasmus Tiller: Først og fremst vist seg frem som en veldig sterk temporytter. Norgescupseieren var dog en bekreftelse på at han også kan kjøre veldig gode fellesstarter. Nærmer seg et nivå hvor han kan forsvare en plass i Joker-stallen, noe som er det mest naturlige stoppestedet for Lillehammer-syklistene. Men vi tviler litt på at det finnes plass hos Joker. Da tror vi Team Sparebanken Sør hadde vært et bra valg både for rytter og lag. Sparebanken er et lag som liker å utvikle unge talenter, men har bare tre ryttere i dagens stall som er U23-ryttere neste år. Med kjørestyrke i bunn er dette noe trenerapparatet i sørlandslaget kan utvikle videre.
Henrik Evensen: Kjører for SEG Racing Team. For Evensen selv er det nok bare Joker som er et tydelig steg opp med tanke på rittprogram. Men både Coop og Sparebanken Sør er på nivå med SEG, og kan begge to ha glede av en rytter som Evensen. Med tanke på kjørestilen og styrkene han har som syklist, burde Coop–ØsterHus være den beste matchen.
Ludvik Aspelund Holstad: Har sammen med Iver Johan Knotten vært den stabilt beste norske junioren i internasjonale ritt. Representerer Lillehammer, og da er det langt fra farlig om han tar et helt år som klubbrytter. Utviklingen der vil nok bestemme veien videre, men vi synes det hadde vært kult om Ringeriks-Kraft fikk muligheten til å ta inn denne rytteren allerede fra neste høst. En offensiv og kjøresterk rytter passer bra inn i laget som utvikler rytterne bra.
3. En kollektiv dans
Nairo Quintana må ha blitt en smule bekymret for det han så i Critérium du Dauphiné. At Chris Froome slo tilbake etter en kronglete sesong var nesten å regne med. I så måte tyder mye på at det er de to som er et ørlite hestehode foran de andre sammenlagtfavorittene i kampen om den gule trøyen i juli.
Froomes svar på kritikken og spørsmålene som ble stilt før Dauphiné var overbevisende. Likevel var det Skys kollektive svar som imponerte mest. Best ble det illustrert på søndagens avsluttende etappe. Mot toppen av etappens tøffeste klatring, Col du Noyer, drøyt ti kilometer fra målstreken satt Froome igjen med Contador, Bardet og Porte. Det var de fire beste klatrerne. Bak kom de nest beste, og flere av dem fikk kontakt i utforkjøringen før etappens siste utfordring opp til målstreken.
Blant dem var Skys trekløver Poels, Henao og Landa. Kun to never med andre ryttere var like sterke som Skys fjerde sterkeste. Når du legger til at Thomas og König er på oppdrag i Sveits, og du har en bredde i toppen du ikke er i nærheten av å finne blant andre lag i Tour de France.
MASKINERIET: Et helt Sky-lak jakter ned Dan Martin. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Skys bredde er i utgangspunktet ikke nytt. Også i de forrige utgavene av Tour de France har den kollektive dampveivalsen for fjellene vært imponerende. Men sjelden har det sett så imponerende ut som det gjør nå. Landas DNF i giroen var et hardt slag for stjernelaget der og da, men det blir nok fort glemt om baskeren spiller en avgjørende rolle i jakten på Froomes tredje sammenlagtseier.
Gitt at Froome vinner årets tour, kommer bredden blant klatrerne deres til å bli helt avgjørende. Briten har for vane for å overbevise fra start av og raskt opparbeide seg et tilsynelatende trygt tidsgap til konkurrentene. Det kan han gjøre også i år.
Da må det være betryggende å vite at den vanvittige klatrestyrken i mannskapet, gjør at selv konkurrenter som samarbeider på tvers av lagene skal få trøbbel med å bryte ned Sky-mannskapet. Så bra var det de viste i Dauphiné. Sannsynligvis er det bare Quintana og Contador på sitt aller skarpeste som er kapable til å tvinge Skys kollektive maskineri ned på kne.
4. Den norske sykkeluka
Slik opplevde vi den norske sykkeluken:
Proffene: Edvald Boasson Hagens etappeseier i Criterium du Dauphine var fantastisk og gir grunn til optimisme fremover. Edvald er ikke bare i fysisk god form, men virker også til å være i rett modus rent mentalt. Snuser alltid på muligheten til å vinne, og er stabilt god.
Mindre stabilt er opptrekket i Katjusja. Også Alexander Kristoff er litt mer shaky enn i fjor. Da gikk alt på skinner, og nordmannen gikk fra triumf til triumf. I år har ting normalisert seg. Det er tyngre å vinne sykkelritt. Samtidig er det nok lite feil med fysikken til Norges beste syklist, nå gjelder det å nullstille, både for Kristoff og hans mest lojale hjelpere.
Ellers var nok Dauphiné et bevis på at Sondre Holst Enger ikke holder Tour de France-nivå ennå. Var på ingen måte krisedårlig i det franske etapperittet, men skuffet oss litt med tanke på formen han har vist de siste månedene. Vi håper han i løpet av sesongen får bekreftet at han har nivået til å ta en pallplass i et World Tour-ritt.
I Sveits rundt har vi tre nordmenn til start, og det blinker grønt lys for formkurven til Sven Erik Bystrøm. Vi mistenker ham for å være i utrolig god form. Mannen satt fint med i fremste gruppe i GP du canton d’Argovie, leverte en bedre prolog enn han pleier i Sveits rundt og ble nummer ni på første etappe. Slipp dette villdyret løs på de neste etappene da, Katjusja!
GRØNN TRØYE: Og etappeseier ble fasiten for Edvald Boasson Hagen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Team Joker-Byggtorget: Er rene maskinene, og denne uken var det Tour de l’Oise hvor de dunket videre. Et bra startfelt med spesielt mange gode spurtere. Likevel ble det bare én massespurt. Resten av rittet var en angrepsfest hvor det norske laget var med på så godt som alt. Siste etappe oppsummerte laget og sesongen veldig bra. De angriper fra start, sprenger feltet i sidevinden halvveis og får av gårde et avgjørende brudd som gjør at de truer sammenlagtlederen. Ender til slutt på andreplass i sammendraget med Bjørn Tore Hoem. Vi biter oss også merke til Adrian Aas Stien. Ofrer egne sjanser (i form av en trolig etappeseier) på siste etappe for å sette Hoem i posisjon. Det til tross for at han var litt stang ut unna egne topplasseringer på de tre første etappene. Viser lagånden som er i laget.
Team Sparebanken Sør: Er ikke med på like mange angrep som Joker, blant annet mangler de i det avgjørende bruddet på den andre etappen. Men de er for all del veldig ofte med, og får flere gode plasseringer. Carl Fredrik Hagen og Fridtjof Røinås med mest sting i bruddene. Dette var tøffere motstand enn de rittene hvor laget har hevdet seg som best tidligere i år, så de skal ha stor honnør for kjøringen. Var nok ett av de fem-seks beste lagene i et såpass tøft ritt.
Team Ringeriks-Kraft: Audun Brekke Fløtten tilbake for fullt med en andreplass i Fyen rundt. Danske ritt har dessverre falt voldsomt i nivå de siste årene, men toppene som er med er gode. Og Brekke Fløtten ble rapportert som en av de absolutt beste her. Det er utrolig bra. Mannen har et enormt potensial. Vi liker dog dårlig det han sier i intervjuet med procycling.no etter rittet. Han vet han kjørte taktisk litt dårlig ved å bruke for mye krefter, men mener det er helt greit. Vi skulle gjerne sett en Brekke Fløtten som er like rå mentalt som han er fysisk. Den tøffe realiteten er at mannen fra Krokstadelva må utnytte gode dager som han hadde på lørdag til å vinne om han noen gang ønsker å bli proff. Dette er en mann hvor det fysiske talentet overgår resultatene han har, og vi håper han i fremtiden finner en killer som gjør ham rå nok til å kjøre hjem flere seirer hvert år.
VEKK KILLEREN: Du må bli litt tøffere mentalt, Audun Brekke Fløtten! Foto: Team Ringeriks-Kraft
Team FixIT.no: Møtte en motstand som nok var litt for formidabel i Slovakia rundt. Adrian Gjølberg med en ellevteplass på den ene etappen som lagets beste resultat.
Landslaget: Denne uken var det damene som ikledde seg landslagstrøya, og det med bravur. I Nation Cup-rittet 17th Albstadt-Frauen-Etappenrennen kjørte juniorene fantastisk. Med etappeseier og tredjeplass sammenlagt bekreftet igjen Susanne Andersen at hun er blant verdens mest lovende syklister. Enda artigere var det dog å se Ingvild Gåskjenn på femteplass sammenlagt og med klatretrøya. Hun er et strålende talent som dessverre får litt for få muligheter til å skinne på egenhånd, da det finnes et fåtall klatreritt for juniorjentene. Men hun kjemper i toppen i terreng som ikke er ideelt for hennes egenskaper, og det er imponerende. Også bra å se at nivået på laget for øvrig hever seg med prestasjonene til disse jentene. Norge sluttet som lag nummer fire av ti i lagkonkurransen.
Ukens comeback sto Cecilie Gotaas Johnsen for med en sterk fjerdeplass i temporittet Ljubljana-Domzale-Ljubljana TT. Det kort tid etter stygg velt i California. Legg til Vita Heine på sjetteplass og det norske landslaget har vist tempostyrke.
Norgescup: I en ganske flat løype i Sandnes ble det støtecup. Team Coop–ØsterHus jaktet en oppskriftsmessig hjemmeseier, men et lite, men sterkt Joker-lag ønsket å frarøve dem den gleden. Oppi det hele klinker Rasmus Tiller til og utnytter situasjonen. Stor og viktig seier for mannen som nok jakter en kontrakt med kontinentallagene neste år. Det samme kan sies om Elias Spikseth, som overraskende overtar den gule ledertrøya som ny sammenlagtleder i Norgescupen. Joker-Byggtorget og Coop-ØsterHus kommer på pallen, og da får vel de være ok fornøyde.
Så kan Rogaland heller glede seg over at det ble hjemmetriumf til Kristjan Osaland i juniorklassen. I damerittet var det Miriam Bjørnsrud som kronet Hitec-dominansen.
Spådommen: Sexy NM-start
Det er nesten rart å tenke på, men NM er faktisk like om hjørnet. Første halvdel av sesongen har fløyet sin vei, nå er det de gjeve mestertrøyene som står på spill. Alt på søndag skal de første norgesmesterne kåres, henholdsvis blant juniorjentene, juniorgutta og U23-gutta.
Løypa i Bodø byr i utgangspunktet på få utfordringer. Den er flat og med et oppløp som ifølge løypekartet er rett fram, teknisk lite krevende og tilnærmet helt flatt. Alt ligger med andre ord til rette for spurtoppgjør.
Likevel håper og tror vi at vi ikke får se en massespurt om gullet blant U23-gutta. På papiret er det ingen tvil om at Joker-Byggtorget har det beste mannskapet. Halvorsen, Skaarseth, Hoelgaard, Grøndahl Jansen og Forfang er en kruttsterk kvintett, også internasjonalt i U23-klassen. I Halvorsen har de også den beste spurteren.
NORSK MESTER? Vi tror så. Foto: Simen Eriksen / Norges Cykleforbund
Altså kan de blåkledde taue feltet i 14 mil før sørlendingen er favoritt i spurten. Det andre alternativer er dog langt mer attraktivt for sykkelfans og kanskje Joker selv også: Gjøre rittet så hardt som mulig med tøft kjør og angrep etter angrep.
Det vil åpne døren for flere. De andre norske kontilagene har også en rekke ryttere som er kapable og sterke nok til å vinne en angrepsfest om de timer det riktig. Det er også et par typer på klubbnivå som vil komme med finstasen og være klare for festen. Det kan bli et sjeldent åpent ritt i ei løype som har forutsetninger for å låse den taktiske biten.
Hvem som vinner? Vi triller terningen og tipper Ole Forfang. Skøyengutten er herlig offensiv, og han har overbevist så langt dette kalenderåret. Kommer han ikke alene over målstreken for siste gang, har han også en avslutning som vil være krevende for de fleste å stå imot om det bare er et fåtall ryttere igjen som skal spurte om gullet.
