(procycling.no): «Han var ute av det, han var ferdig, dette skulle ikke skje.» Like etter målgang, med bildene av den overraskende vinneren liggende utslått på asfalten, oppsummerte vel Eurosport-kommentator Rob Hatch følelsene vi alle kjente på.
Med tre kilometer igjen var cyclocross-verdensmesteren Mathieu van der Poel tilsynelatende satt ut av spill. Sjanseløs som en pedalbåt foran Atlanterhavet lå han ett minutt bak teten. Men med ryggen mot veggen begynte han likevel å taue gruppen sin tilbake i seierskampen, og på uforklarlig vis ble fronten innhentet og passert. En umulig reise var fullført.
Ikledd den nederlandske mestertrøya – i Nederlands eneste, skikkelige klassiker – startet Van der Poel rittet med en hel nasjons tunge forventninger på sine unge skuldre. Attpåtil en sultefôret nasjon; sammenliknet med sine seiersvante flamske brødre i sør, har nederlenderne langt sjeldnere produsert dominante figurer i klassikerne. I 2019 fikk fietslandet sin første seier i Amstel Gold Race siden 2001 (Eirik Dekker), mens 40 år har gått siden Jan Raas hersket over åsene i Limburg.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
De siste 30 årene har de vunnet Paris-Roubaix bare 2 ganger, Flandern rundt 1 gang, 1 Grand Tour, og VM null ganger. Ikke rart nederlenderne er begeistret for Van der Poel, en vinner av natur og miljø.
– Nederland har flere sykler enn folk, men ikke nødvendigvis de beste syklistene. Sammenliknet med belgierne er nederlenderne oftere for lite kyniske og for naive, bemerket forfatteren Herman Chevrolet i Land van wielrenners.
– Man vinner sjeldent uten å dolke noen i ryggen. Det er prisen man må betale for å være en profesjonell rytter.
Og kanskje var det denne betingede, nederlandske naiviteten som duket for Van der Poels premature angrep på Gulperberg 45 kilometer før mål. For da han senere ble innhentet, var han også ute av posisjon til å følge kontraangrepet fra Julian Alaphilippe og Jakob Fuglsang; idet tusenvis av nederlandske fans i Cauberg tilsynelatende lindret smerten av nok et nederlag med sponsorølet Amstel.
(artikkelen fortsetter under)
Foto: Vincent Kalut-Pool/Getty Images
Men den lokale helten var ikke ferdig. Som et produkt av en rojal sykkelfamilie er han ikke vant til å tape. Pappa Adri vant Liège-Bastogne-Liège, Amstel Gold Race, flere etapper i Tour de France og VM i CX. Bestefar og mentor er ei heller ingen hvem som helst; Raymond Poulidor vant det meste, utenom Tour de France.
Ikke rart den Antwerpen-fødte Mathieu oppnådde strålende resultater i junior- og U23-klassen, både i cx, terreng og landevei. Hvis brorparten av ekspertene messet om Remco Evenepoel før denne vårsesongen, hadde Van der Poels stjålet rampelyset da Ardenner-klassikerne dro seg til, etter seier i GP de Denain, Dwars door Vlaanderen og Brabantse Pijl – og fjerdeplass i Flandern rundt.
I likhet med sin bestefar har 24-åringen måttet tåle kritikk for sine taktiske disposisjoner – men den uslipte, nederlandske sykkeldiamanten demonstrerte til gangs at ren og skjær stryke kan være en verdig substitutt for strategisk fingerspitzgefühl.
(artikkelen fortsetter under)
FOTO: Luc Claessen/Getty Images
Amstel Gold Race-finalen ble således et prakteksempel: I mer en ti kilometer ledet en ukuelig Van der Poel an i jakten på teten; at klokken tikket i hans disfavør, gjorde ikke at han mistet piffen (i et av hans første cx-ritt som junior, vant Van der Poel etter å ha ligget som sistemann i feltet i starten).
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Det som fulgte skulle bli sesongens store opphenting, 2019s mest ubegripelige omveltning. Van der Poel dro med seg hele forfølgergruppen opp til Fuglsang og Alaphilippe, luken ble tettet idet bare noen hundre meter gjensto. I en avslutning som ikke lar seg forklare av fysiske lover, spurtet Van der Poel inn til seier, den enorme jobben han hadde gjort til tross. På det meste pumpet han ut 1400 watt i det siste, seige draget mot målstreken.
– Det han gjorde var uvirkelig. Det samme var prestasjonen hans i Flandern, sa legenden Eddy Merckx til belgisk TV.
– Jeg tror ikke han slutter med å angripe, det er stilen hans. Man kan ikke endre en persons karakter. Hvis han holder seg skadefri i årene som kommer, vil han fortsette å overraske folk, sier Merckx – som ikke våger å sette noen begrensninger for hva denne 24-åringen kan få til på sykkelen.
(artikkelen fortsetter under)
FOTO: Gonzalo Arroyo Moreno/Getty Images
Ekstraordinært, uvirkelig og brått; Amstel Gold Race 2019 fikk en finale som tok pusten fra deg. Det var en klassiker i ordets rette forstand; det hadde alle konturene av et klassisk klassiker-øyeblikk; i samme legendariske potens som Sean Kellys hasardiøse angrep ned fra Poggio (1992); Eddy Merckx’100 km lange soloseier i Flandern rundt (1969); eller Fiorenzo Magnis opphenting av Fausto Coppi i Giro Lombardia (1958).
Sagt med andre ord; sjeldent har man sett liknende egenhendige mestertakter som Mathieu van der Poel demonstrerte i Amstel Gold Race 2019. Del av belønningen ble prisen for årets idrettsmann i Nederland, foran fotballstjernen Virgil van Dijk og Formel 1-fører Max Verstappen. Ikke overraskende det, i wieler-nasjonen Nederland.
Dog har det vært sesongen for de store overraskelser – med blant annet Alberto Bettiols seier i Flandern rundt, Richard Carapaz i Giro d’Italia og Mads Pedersen i VM – men lite tyder på at akkurat denne nederlandske kometen skal slukne hen med det første.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
