(procycling.no): Vi er vant til å se Marcel Kittel være først over målstreken og beskrivelsen ‘verdens beste spurter’ harmonerer ganske godt blant eksperter og fans.
I fjorårets Tour de France var han utilnærmelig, med vanvittige fem etappeseire. Etter to år i verdens mestvinnende sykkellag, Quick-Step Floors, valgte den kraftfulle tyskeren å melde overgang til Katusha-Alpecin foran denne sesongen. Med tunge tyske interesser i laget var overgangen på mange måter naturlig.
LES OGSÅ: Analyse: Sjekk de viktige bidragene til Bystrøm & Co.
I Katusha-Alpecin gjenforenes han med tidligere Quick-Step Floors-rytter, landsmannen Tony Martin, mens tidligere Alexander Kristoff-opptrekkere Rick Zabel og Marco Haller blir kritiske i 29-åringens suksess de kommende to sesongen.
Dubai Tour har tidligere vært et svært fruktbart ritt for Kittel. Siden debuten i 2014 har han tatt åtte etappeseire (av tolv mulige) i ørkenrittet, samt sammenlagtseier i ’15 og ’16. I år var ting imidlertid på langt nær like rosenrødt.
I et svært sterkt spurtfelt, hvor Kittels største konkurrenter tok viktige seire, endte tyskeren opp med resultatrekken 17, 17, 3, 22 og 6 i årets utgave. procycling.no tar en kikk på massespurtene i årets Dubai Tour og prøver på å svare på hva som gikk galt for Marcel Kittel og Katusha.
PS: Alle foto i analysen er hentet fra sendingen til Eurosport Norge!
Etappe 1: Kjededropp ødelegger?
Kittel har seks mann til disposisjon i rittet i de forente arabiske emirater. Alex Dowsett (startnummer 2), Marco Haller (startnr. 3), Viacheslav Kuznetsov (startnr. 4), Marco Mathis (startnr. 5), Nils Politt (startnr. 6) og Rick Zabel (startnr. 7).
På rittets første etappe har de i likhet med de fleste andre lagene funnet hverandre godt foran i feltet, og ligger plassert med fem mann foran Kittel midt i fronten av feltet, med åtte kilometer til mål. I det man dupper ned i tunnelen med syv kilometer til mål ligger de åpent til høyre mot vinden, men likevel godt plassert og med klar bane.
På den andre siden av tunnelen er de imidlertid spredt over alle vinder. Tre mann ligger foran, en midt i feltet til venstre, mens Zabel og Kittel har havnet ordentlig bakpå, og må overta hele feltet på høyre side. Zabel plasserer dem etter hvert på hjulet til Mark Cavendish og toget til Dimension Data fire kilometer før mål.
(artikkelen fortsetter under videoen)
Zabel og Kittel sklir litt bakover i det man vender 180 grader 3,5 kilometer før mål, men baner seg etterhvert vei gjennom feltet, fra høyre til venstre, og forholdsvis enkelt finner de tilbake til de tre andre som lå foran etter tunnelen.
Med fire mann foran seg er forutsetningeng ganske gode for Kittel, i det man går inn på de to siste kilometerne. De har ganske god klaring, men ligger igjen midt i feltet og blir litt slukt, og lar folk slippe i mellom, noe som splitter dem igjen. Haller blir nå alene med Kittel og må få han i posisjon igjen. Østerrikeren gjør en god jobb og får dem frem til Alex Dowsett, og de er side om side med Quick-Step Floors sine fire mann, under kilometermerket.
Haller gir gass fremover, men Kittel slipper litt opp, for å havne i dødens posisjon. En god vurdering av Kittel, som blir passert av flere av spurterne og han kan følge den neste bølgen som kommer. Manøveren ligner måten han vant de fleste av Tour-etappene på i fjor.
Når neste bølge kommer er Kittel på den og følger akselerasjonen til Magnus Cort Nielsen, i det Dylan Groenewegen og Elia Viviani åpner spurten på motsatt side. Katusha-rytteren har en god akselerasjon, men må gi opp spurten sin raskt i det kjedet hopper av. Kittel hamrer i styret i frustrasjon, i det Groenewegen kan juble for seier. Han triller over streken som 17. mann.
Etappe 2: Henger ikke sammen
På den andre etappen gjør det sveitsisk-registrerte laget mye av jobben med å hente bruddet. Inn på de siste ti kilometerne plasserer de seg litt mer beskjedent enn dagen i forveien. De lar de andre lagene gjøre jobben, mens de sitter plassert ganske langt bak, med 6,5 kilometer til mål.
De ligger bak til venstre lenge, og drøyer fremstøtet sitt. Med 2,5 kilomer til mål har de vært så godt som usynlige, siden de overlot fronten til de andre lagene, drøyt en mil før mål. Med to kilometer til mål kommer de likevel plutselig, nå til høyre i veien. Politt og Haller kommer først, deretter Zabel, mens Kittel ikke henger helt med på notene. De to førstnevnte tar umiddelbart fronten og gir gass, og skaper enda større splittelse mellom dem, Zabel og Kittel.
Duoen strekker feltet ut av en 90 grader med 1,5 kilometer til mål, hvor veien også blir smalere. Kittel har mistet Zabel fullstendig og med 1,2 kilometer til mål ligger han plutselig i 12-13. posisjon, med sine tre opptrekker helt foran. Zabel slipper seg derfor ned langs hele rekken. Han kommer raskt i retur og Kittel bremser opp litt, for å finne hjulet hans. Flere ryttere kommer derfor rundt, og de havner litt låst.
I front gir Marco Haller full gass, mens Zabel og Kittel ikke finner noen åpninger og sklir enda lengre bak. De kommer litt mot slutten, på de 500 siste meterne, men har aldri mulighet til å komme i posisjon igjen. Elia Viviani vinner, mens Kittel tar en ny 17. plass.
Etappe 3: Må gjøre jobben selv
Underveis på den tredje etappen er det Katusha-Alpecin som initierer hardkjør i sidevinden, men igjen skal det samles mot massespurt. Etter å ha prøvd to litt beskjedne mellomting på første og andre etappe, tar de bestemt fronten med ti kilometer til mål, med full tropp.
Unge Marco Mathis tauer det han er god for, for å holde laget foran. Med fem kilometer ligger fremdeles de røde og hvitkledde med syv mann foran, helt til høyre i veien, mens de andre lagene kjemper om posisjonene ved siden og på motsatt side av veien.
Med fire kilometer til mål ligger Quick-Step Floors, Dimension Data, Cofidis, LottoNL-Jumbo og UAE Team Emirates alle i le av opptrekket til Katusha. Laget holder seg konsekvent på høyre side av veien hele tiden, og klarer dermed å opprettholde posisjonen sin med høy fart.
Rundkjøring med tre kilometer til mål og følger angrep mot venstre ut av den. Opptrekket splittes noe, Bahrain-Merida tar fronten og de havner litt nedover på rekkene.
1,5 kilometer til mål: igjen tar Politt fronten, denne gang med Rick Zabel på hjul. Den tyske duoen trekker opp med full kraft fra halvannen kilometer og litt forbi kilometersmerket. Kittel er overlatt til seg selv lengre bak, midt blant de andre spurterne. Haller prøver å komme seg fremover, men klarer det ikke. Kittel må bruke mye krafter og stadig komme rundt folk. I motvinden åpner det seg stadig opp mot Kittels posisjon og han må bruke ekstra krefter. han kjemper seg fremover alene og kommer seg etter hvert opp i 7-8. posisjon, bak Alexander Kristoff og Nacer Bouhanni.
Alle åpner spurtene sine veldig sent, Kittel spesielt. Han går etter Bouhanni, og overtar flere ryttere, men makter ikke å komme rundt franskmannen tidsnok. Bouhanni klarer heller ikke å ta Mark Cavendish, som tar en befriende seier. Tredjeplass på Kittel, som virker litt tom for krutt, men tar plasseringen på ren vilje og vinnerinnstinkt.
Etappe 5: Lapskaus
Den fjerde etappen hopp over vi over, siden det ikke var noen vanlig massespurt, ved avslutningen opp bratte Hatta Dam.
Lørdag var lagets siste sjanse på en etappeseier, på den avsluttende etappen fra Skydive Dubai til City Walk. Katusha-Alpecin ble godt hjulpet i jakten på dagens fire utbrytere og som på de andre, flate etappene var jakten uproblematisk.
Igjen tok man en litt tilbakeholden tilnærming til finalen, men begynte å trekke mot fronten omkring seks kilometer før mål, og med fem kilometer til mål deler man iniativet foran med Dimension Data. Seks mann er igjen satt foran Marcel Kittel og utgangspunktet er godt.
De neste to kilometerne er det hovedsakelig Katusha som fører an, med Dimension Data litt mer i skyggen. Med tre kilometer til mål mister Kittel hjulet til Haller, og faller bakover, og låses mellom Katusha og Cofidis.
Han finner imidlertid tilbake til Hallers hjul, men resten av laget har trukket bakover for å finne tilbake til hverandre, og dermed også mistet initiativet og åpningen i front. Like etter har flere lag trukket fremover og laget blir skvist i midten igjen, og splittes på ny.
I det man svinger mot venstre med 1,2 kilometer til mål setter Nils Politt seg opp og på vei bak letter han febrilsk etter sine lagkamerater.
Herfra er det strake vegen frem til siste sving, en 90 graders høyresving. Haller og Zabel har ennå ikke funnet tilbake til Kittel, som ut av svingen er langt bak. Alle tre unngår velten som går, men Kittel befinner seg i 20. posisjon.
Ut av svingen strekkes feltet og tyskeren havner bakpå, og må bruke mye krefter for å komme seg frem igjen. Foran gjør forsåvidt Zabel og Haller en god jobb. Begge to spurter etter hvert om seieren mot Jean-Pierre Drucker (BMC), men Viviani kommer lynraskt på spurten. Haller tar andreplassen, Zabel blir nummer fem, mens Kittel – fra sittende spurt – tar sjetteplassen.
Mye å jobbe med
Slik jeg ser det, sliter man fremdeles med mye av det samme som tidvis var problemet med Alexander Kristoff, og spesielt under Tour de France i fjor. Med noen kilometer til mål ligger man flott samlet, men inn mot finalen, i det det blir ordentlig hektisk og kaotisk, så mister man hverandre.
Timingen på opptrekkene var også merkbart dårlig. På den første etappen ble Kittel levert i ganske god posisjon, men med bare Haller igjen med én kilometer til mål, var man egentlig en mann for lite. Konsekvensen er at Kittel slipper litt opp og finner seg et hjul, en oppskrift han hadde stor suksess med i fjor. I det han følger bølgen som kommer og skal gå rundt hopper kjedet av, noe som trolig kostet ham en garantert pallplass og kanskje seieren.
Tradisjonelt har Kittel gjerne levert best når han har fått et raskt opptrekk, enten fra front, eller at man har kommet på den siste kilometeren med to mann foran. Når Kittel kan åpne spurten selv, med 2-300 meter til mål, er han vanskelig å slå. De maktet ikke å levere han i en sånn posisjon på noen av etappene.
Mange av manøverne til opptrekkerne virker å komme litt i panikk. Den andre etappen var kanskje den etappen hvor gitt forutsetningene, hadde best mulighet på etappeseier. Hadde Politt og Zabel fått med seg Haller og Kittel, hadde de trolig klart å holde fronten bra mot slutten, og kunne levert Kittel i en slik posisjon. I stedet gir bare Politt gass, uten å registrere om resten er med. Kittel havner i mellom ryttere i noen innsnevringer, og havner ordentlig bakpå.
HENGER IKKE SAMMEN: Tre Katusha-ryttere topp seks, men ingen god utføring. FOTO: Tim De Waele (TDWSport.com)
Man plasserte seg også tidvis på en vanskelig måte, slik at man stadig mistet hverandre, og man klarte ikke å hente seg inn igjen, enten grunnet nølig eller forhastede handlinger. Konsekvensen var nesten hver gang at Kittel havnet langt bak og måtte gjøre en jobb selv for å komme frem.
Jeg reagerte også på at de ikke utnyttet Alex Dowsetts tempostyrke mer, i rommet mellom 4 til 2 kilometer igjen. Ved å være mer kalde, kunne briten tatt dem fremover bakfra, slik at man hadde kommet i Kittels favorittposisjon, og fremdeles hatt Politt, Zabel og Haller til å gjøre det siste opptrekket. De tre sistnevnte må ha mer is i magen fremover, hvis man skal lykkes med opptrekket.
I kaoset var det også vanskelig for Kittel å lyktes på egenhånd, spesielt når han havnet langt bakpå. Tyskeren må nok også ta litt på sin kappe, ettersom han virket noe tammere enn vanlig, i posisjonskampen.
Ser man til Quick-Step Floors, Kittels tidligere arbeidsgiver, lyktes de svært godt med deres nye spurter, Elia Viviani. De lyktes i stor grad med å gi Viviani et Kittel-opptrekk, mye takket være Fabio Sabatini. Kittel ønsket å ta med seg italieneren fra Quick-Step til Katusha. Savnet av en meget rutinert opptrekker er åpenbart.
[poll id=»4″]
