I skyggen av Benoot og Van Baarle, ble Alex Kirsch reddet av dansk satsing

(procycling.no): – Jeg kan ikke huske ett ritt denne sesongen hvor jeg ikke har angrepet minst én gang.

Ordene tilhører alltid offensive Alex Kirsch, og er felt ned til papiret av ham selv i en spalte hos nettstedet de velo.

Luxembourgeren forteller videre at mange spør ham hvorfor han ikke er plukket opp av et av de store WorldTour-lagene allerede. Hans egen forklaring på det er timing.

Som del av ’92-generasjonen vokste han ut av U23-rekkene i 2014. Sammen med Tiesj Benoot (Lotto-Soudal), Dylan Van Baarle (først Cannondale, nå Team Sky) og Rick Zabel (Katusha-Alpecin).

I det heatet var det ikke Leopard Development-rytterens stjerne som brant sterkest. Han fikk hospitere hos Trek Factory Racing den påfølgende høsten, men det fungerte ikke i det hele tatt.

Mens han i en periode funderte på om proffverdenen var et blivende sted, dukket en sjelden mulighet i et dansk kontinentallag opp.

– Han som eide selskapet vårt, Lion Cycling, som holdt lisensen vår var fra Luxembourg. Derfor hadde vi service course og all logistikk sentrert rundt der. Så det var også strategiske valg bak at vi kikket på de lokale rytterne. Alex (Kirsch) var kanskje det største talentet de hadde på den tiden, og vi så potensialet i ham. Det var grunnen til at vi signerte ham, forteller Michael Skelde til procycling.no.

Varemerke: Offensiv sykling

Cult Energy Pro Cycling var laget. Året etter ble det kjent som Stölting Service Group, da ble det et samarbeid mellom danske og tyske interesser, og stallen ble deretter – med ett unntak: Unge Alex fra Luxembourg.

Den danske delen av satsingen hadde eierselskapet sitt i storhertugdømmet som er klemt inne mellom Belgia, Tyskland og Frankrike.

– De hadde en base i Luxembourg, og det var nok en av årsakene til at jeg fikk sjansen. Det var jeg og én til (Joel Zangerle, vår anm.) som fikk muligheten det første året, forteller Alexander Kirsch til procycling.no på bryggekanten foran etappestart i Svelvik.

Vi forteller ham at han har utviklet seg til å bli en slags ’fan favourite’ i Norge.

– Really? (Virkelig?), utbryter han.

Det er muligens en sannhet med visse modifikasjoner, men innad i procycling.no-redaksjonen, har han i hvert fall en høy stjerne.

Det går på angrepsvilligheten hans, og sikkert også at vi sitter og ser på en del ritt som allmuen ikke bryr seg nevneverdig om. Blant annet gjelder dette det lille, belgiske 1.1-rittet Le Samyn, som kretser rundt de to byene Quaregnon og Dour i utkanten av mer kjente Mons.

I utskillelsesrittet venter 12 brosteinspartier i løpet av rittets siste halvdel: De ti milene før målgang i Dour.

Fikk selskap av seks Quick Step-ryttere

Kirsch kjørte fantastisk her i 2017, da han tok andreplassen bak Guillaume Van Keirsbulck etter en fascinerende duell mot klassikerkapteinen hos Wanty-Groupe Gobert.

Le Samyn kan være en arena for noen av sykkelsportens ’up and comings’ for å ta scenen på et ritt ranket på nivået under Omloop Het Nieuwsblad og Dwars door Vlanderen (sistnevnte etter oppgraderingen til WorldTour fra denne 2017-sesongen).

Men trenger heller ikke være det.

Da Kirsch var ute etter å bevise at andreplassen fra året i forveien ikke var et blaff, smadret Quick Step hovedfeltet i sidevinden, og endte like gjerne opp med å sitte igjen med Philippe Gilbert, Tim Declerq, Davide Martinelli, Florian Sénéchal, Zdenek Stybar og Niki Terpstra i en gruppe bestående av 16 mann.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Da er det ikke greit å hete Kirsch, og det er ikke sikkert det hadde hjulpet å hete Peter Sagan heller for den saks skyld.

Med under tre mil igjen ble 25-åringen tvunget til å slippe tetgruppa. Til slutt ble han nummer seks, mens Niki Terpstra (den kommende Flandern rundt-vinneren) og Philippe Gilbert (to i E3 Harelbeke og tre i Flandern) sørget for dobbeltseier for Quick Step.

Et slikt podium (komplettert av Damien Gaudin, Direct Energie) slår selvsagt beina under argumentet med at Le Samyn er et «lite filleritt», men i Norge står ikke slike konkurranser høyere i kurs enn norgesmesterskapet i skiskyting.

Fant ut at klassikerne passet ham

Kirsch sykler altså for tida etapperittet Tour of Norway. Her var det den opprinnelige løypa mellom Hønefoss og Asker – pålydende 169 kilometer – og den avsluttende etappen mot Lillehammer han hadde sett seg ut.

Da de avsluttende rundene i Asker ble sløyfet, sank også håpet for Kirsch.

Han egenskaper fra klassikerne i en middels hard avslutning, hadde passet ham svært godt. I stedet ble det 12.-plass på en resultatliste dominert av raskere avsluttere som Edvald Boasson Hagen, Sondre Holst Enger, Alexander Kamp og hans egen lagkompis, franske Justin Jules.

For luxembourgeren sykler ikke lenger i rekkene til sportsdirektør Michael Skelde (nå sjef for Bjarne Riis-satsingen Team Virtu). Etter at Stölting Group høsten 2016 kunngjorde at de ikke hadde noen interesse av å fortsette sponsingen på kontinentalnivået, ble Kirsch sendt ut på jobbjakt igjen.

– Da jeg startet opp i Cult Energy, visste jeg ikke helt hva slags ryttertype jeg egentlig var. Hvis du gjør det bra som U23-rytter, så gjør man litt av alt. I løpet av de to årene hos Cult fant jeg ut at klassikerne var noe jeg likte og noe som lå bra for meg. Etter at kontrakten min løp ut, så jeg etter et lag der jeg kunne få enda mer erfaring fra og kjøre alle klassikerne, og derfor endte jeg opp i dette laget, sier han.

Fikk sjansen i Flandern og Roubaix

Han ble plukket opp av WB Veranclassic Aqua Protect. Et belgisk prokontimannskap med innpass i Omloop Het Nieuwsblad, Kuurne-Brussel-Kuurne, Le Samyn, Nokere Koerse, Handzame Classic, Dwars door Vlaanderen, E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem.

Det passet ham selvsagt helt perfekt.

I sin andre sesong i laget har han tatt steget opp som kaptein. Denne sesongen fikk laget også innpass i Flandern rundt og Paris-Roubaix, noe som gjør drømmen hans om å ta steget videre ut i WorldTouren enda mer reell og enda sterkere.

– Hvor fornøyd var du med årets klassikere?

– Jeg var ganske fornøyd. Det var min første gang i Flandern rundt, Paris-Roubaix og alle de største klassikerne. Det var sånn sett noe nytt for meg. Jeg fikk mye erfaring ut av det, og jeg føler også at jeg utviklet meg fysisk sett, og fikk til noen bra resultater. Med laget vårt er det vanskelig å sitte dypt inne i finalene, men når det bare satt igjen 30 mann var jeg blant dem og kunne gjøre noen sene angrep.

Som vanlig var klassikertalentet på offensiven. Under Gent-Wevelgem angrep han sammen med Vyacheslav Kuznetsov, Julien Vermote og Jelle Wallays før Banenberg, og satt med i finalen etter at blant andre Peter Sagan og Greg Van Avermaet brukte Kemmelberg til å kjøre Alexander Kristoff og John Degenkolb av lasset.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Under Flandern rundt har han fortalt at planen hans var å angripe der Mads Pedersen (som til slutt ble andremann gikk til), men at han endte opp med å sitte for dårlig plassert da hans tidligere lagkompis fra Cult Energy dro til.

– Du er en liten favoritt i Norge på grunn av måten du sykler noen av de mindre, belgiske rittene på. Hva slags ambisjoner har du om noen år?

– Jeg ser at jeg fremdeles ikke kan vinne Roubaix eller Flandern, men jeg føler at jeg har noe å gjøre i disse rittene. Hovedmålet er å ta steget opp til WorldTour, og være tett på kapteinene og hjelpe dem. Etter hvert håper jeg også kjøre inn resultater i semiklassikerne eller etapperitt som her eller Tour of Luxembourg.

– Med mer erfaring kunne jeg slått Gilbert

Og selv om Veranclassic-laget også har ambisjoner i Norge, så innrømmer Kirsch at det er ett annet ritt han egentlig har festet blikket mot.

Under Skoda-Tour de Luxembourg skapte han et navn for seg selv i 2016 ved å bli nummer tre på etappen mot Schifflange, kun slått av Maurits Lammertink og Philippe Gilbert.

– Det var en kupert avslutning, og jeg ble ikke tatt igjen av Gilbert før på de siste meterne. Med litt mer erfaring, kunne jeg ha vunnet den etappen. Det var et vendepunkt for meg fordi det var et bra startfelt i det rittet. Jeg ble tredjemann sammenlagt. Jeg var stolt av det resultatet fordi jeg ikke satt på sofaen og syntes synd på meg selv. Jeg viste meg fram, ga alt og hadde forberedt meg veldig godt foran det rittet, har Kirsch uttalt om opplevelsen.

Stölting-laget ankom rittet med Gerald Ciolek, Linus Gerdemann og Fabian Wegmann, og hadde ikke nødvendigvis tenkt at de skulle kjøre for det lokale håpet, med mindre han ikke plukket fram toppformen.

– Linus Gerdemann vant løpet i 2015. Alex kom inn dit med super motivasjon. Han hadde et godt lag rundt seg. Det er også et ritt som ligger slik til på kalenderen, at hvis man inderlig ønsker å gjøre det bra der, så finnes det muligheter. Det er ikke alltid stjernene er topp motiverte. Det var et fantastisk gjennombrudd for ham. Han kjempet om seieren, så det var superfint å se. Jeg tror også i år at han kommer til å kjempe der oppe i toppen, sier Skelde som hadde forlatt Stölting Service Group da Kirsch slo igjennom der i 2016.

– Han sier selv at han var litt usikker på hvilke ritt han passet best til da han kom til dere. Hva tenker du om utviklingen han har hatt i klassikerne siden han var hos dere?

– Alex er en stor og sterk rytter. For meg var det ganske åpenbart at han burde lære seg å kjøre de vanskelige rittene på brostein, med små, skarpe stigninger og dårlige veier. Han skulle være en hard klassikertype eller en ren hjelperytter. Det er de to typene det er plass til innenfor proffeltet når man er på det nivået. Jeg synes at han vist at han kan lykkes, og jeg synes han har levert noen fine resultater. Han blir litt bedre for hvert år og han kjenner veiene bedre og bedre. Det er naturlige ledd i utviklingen hans.

Inspirert av The Schlecks

Lille Luxembourg har en strategisk plassering i sykkelverdenen og historisk sett har befolkningen på rundt 120 000 også blitt bortskjemt med noen fantastiske sykkeltalenter.

Francois Faber (1909), Nicolas Frantz (1927 og 1928) og «Fjellengelen» Charly Gaul (1958) har alle vunnet Tour de France-sammenlagt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Da det tok helt av var det storhertugdømmets fjerde vinner, Andy Schleck, samt bror Fränk og Kim Kirchen inntok den internasjonale scenen på 2000-tallet.

Det er disse heltene unge Alex ble inspirert av da også han fant ut at det var landeveissyklist han skulle bli:

– Jeg vokste opp midt under den store hypen rundt Fränk, Andy Schleck og Kim Kirchen. Det motiverte meg til å satse på sykling. Det var hovedgrunnen til at jeg starten, sier han til procycling.no.

– Hva slags ambisjoner har du foran Tour of Norway?

– Det er ikke så lenge igjen til Tour of Luxembourg som er et stort mål for meg. Jeg er her for å teste formen og kanskje hente de siste prosentene jeg mangler for toppformen.

– Hva med laget?

– Vi har Justin Jules som er en bra avslutter. Han kan også overleve noen av bakkene. Rittet er perfekt for ham, sånn sett. Jeg skal også prøve meg på de hardeste etappene, og vi har også flere som går bra i bakkene. Vi håper å få til noe i sammendraget, sier Kirsch.

I dag er det kanskje Bob Jungels (nykronet vinner av Liège-Bastogne-Liège) som er den aller mest profilerte syklisten fra Luxembourg, men om noen år vil det kanskje være klassikerkaptein Alex Kirsch som inspirerer lokal ungdom til å hente landeveissykkelen ut av garasjen i det stolte storhertugdømmet.